Ny kunnskap og nye verktøy kan gi grunnlag for bedre forebygging, utredning, behandling og rehabilitering. På den måten kan forskning- og utviklingsprosjekter bidra til bedre folkehelse og gi personer med kroniske sykdommer mulighet for aktiv deltagelse i samfunnet.
LHL, Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag bidrar til forskning- og utviklingsprosjekter med formål om å bedre forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av sykdom innen våre interesseområder og til nytte for våre pasientgrupper. LHLs mål er å sikre at ny kunnskap og gode verktøy skal komme folk til gode og bidra til at flest mulig kan leve et bedre liv.
Foto: Stiftelsen Dam
LHL får nesten 10 millioner til forskning!
Stiftelsen Dam innvilget støtte til nye forskningsprosjekter 17. oktober. LHL (som søkerorganisasjon) fikk innvilget tre av fire prosjekter, nærmere 10 millioner kroner:
Helsekompetanseoppfølging til pårørende til kronisk syke (3,3 MNOK)
Kode ICH: Ny og effektiv behandlingprotokoll ved hjerneblødning? (3,3 MNOK)
Søkerorganisasjonen LHL ble innvilget nest flest prosjekter i denne runden.
Som organisasjon, gjennomfører LHL ikke egne forskningsprosjekter, men støtter relevante forskning- og utviklingsmiljøer i deres søknader om finansiering til regionale helseforetak, Forskningsrådet, Horisont Europa, m.m. For søknader til Stiftelsen Dam kan LHL stille som søkerorganisasjon. I tillegg bidrar LHL direkte inn i enkeltprosjekter som samarbeidspartner, f.eks. med prosjektstøtte eller brukermedvirkning.
Dette er en oversikt av både pågående og ferdigstilte forskningsprosjekter med involvering fra LHL. Trykk på hvert prosjekt for mer informasjon. Denne listen er ikke uttømmende.
Tittel: RegTool AFNOR: Registerbasert verktøy for forebygging av hjerneslag ved atrieflimmer i Norge
Prosjektets mål er å identifisere angrepspunkter og bedre verktøy for mer effektiv, presis og persontilpasset forebygging av hjerneslag hos pasienter med atrieflimmer.
Prosjektet er et samarbeid mellom forskere innen epidemiologi, statistikk og helseøkonomi og samarbeidsaktører som skal bruke kunnskapen, fra pasientorganisasjoner til allmennpraktikere. Et langsiktig mål for prosjektet er å kunne bidra til innovative registerbaserte verktøy som kan brukes som beslutningsstøtte av allmennpraktikere innenfor rammene av eksisterende elektronisk pasientjournal. Det vil også utforskes hvorvidt pasienter selv kan ha nytte av tilgang til slik informasjon.
Prosjektleder: Pernille Lunde, Fakultet for helsevitenskap, OsloMet – storbyuniversitetet
Finansiering: Stiftelsen Dam
Status: Pågående (01.01.2021 - 29.09.2025)
LHLs rolle: Søkerorganisasjon
De gunstige effektene av hjerterehabilitering er godt dokumentert og etterlevelse av livsstilsendringer etter rehabiliteringsoppholdet er avgjørende for å bedre langtidsprognosen. Dessverre er dette vanskelig for mange. For å støtte pasienter i arbeidet med å opprettholde en sunn livsstil er apper foreslått som mulige og lovende verktøy.
Hovedformålet med dette prosjektet er å undersøke hvordan teknologibasert oppfølging ved hjelp av en smarttelefon applikasjon (app) kan implementeres i klinisk praksis for å fremme etterlevelse av sunn livsstil hos pasienter som har deltatt på hjerterehabilitering.
Tittel: Cerebral venetrombose i Norge – en langtidsoppfølging
Prosjektleder: Iselin T. Syberg Dahl, Akershus universitetssykehus
Finansiering: Stiftelsen Dam
Status: Pågående (01.06.2023 - 31.12.2026)
LHLs rolle: Søkerorganisasjon
Cerebral venetrombose (CVT) er den vanligste årsaken til hjerneslag hos unge voksne. Flest kvinner og yngre mennesker i de mest produktive familie- og arbeidsår rammes. Hovedmålet med denne studien (NoCVT) er å beskrive forløpet og langtidsprognosen etter CVT i en representativ norsk befolkning og dermed bidra til bedre pasientbehandling og oppfølging etter CVT.
Tittel: CoTecH – Samskapt helseteknologi (Co-Created Health Technology)
Prosjektleder: Janne Herholdt Dugstad, Fakultet for helse- og sosialvitenskap, Universitetet i Sørøst-Norge
Finansiering: Forskningsrådet
Status: Pågående (01.05.2022 – 30.04.2028)
LHLs rolle:
Fram til april 2028 skal universiteter, helseforetak, næringsliv, brukerorganisasjoner, kommuner og fylkeskommuner samarbeide med Universitetet i Sørøst-Norge om å utvikle, teste og implementere ny helseteknologi. LHL bidrar innen forskning på digital hjemmeoppfølging.
Tittel: Digital støtte til egenomsorg ved hjertesvikt
Prosjektleder: Det helsevitenskapelige fakultetet, Universitetet i Stavanger
Finansiering: Stiftelsen Dam
Status: Pågående (01.03.2023 - 01.03.2026)
LHLs rolle: Søkerorganisasjon
Prosjektet kan gi økt kunnskap om hvordan digital hjemmeoppfølging av pasienter med hjertesvikt kan støtte pasientenes egenomsorg etter utskrivelse fra sykehus, og positive samfunnsøkonomiske konsekvenser i form av færre konsultasjoner og innleggelser på sykehus.
Tittel: E-Lung studien – HUNT risikomodeller for screening og røykeslutt
(Engelsk: The E-Lung Study – HUNT risk models for screening and smoking cessation)
Prosjektleder: Oluf Dimitri Røe, Fakultet for medisin og helsevitenskap, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Finansiering: Kreftforeningen
Status: Pågående (01.04.2023 - 31.03.2027)
LHLs rolle: Brukermedvirkning
Det er to viktige faktorer som vil gi lavere dødelighet av lungekreft, tidlig diagnose og å slutte å røyke. Lungekreftscreening med datatomografi (CT) kan redde liv, men kun 1/4 av de som får lungekreft inkluderes. Hvordan skal vi velge flere med høy risiko? Kun halvparten av røykere som ønsker å slutte greier det over tid. Hvordan kan vi gjøre det bedre? E-Lung Study vil forsøke å besvare disse spørsmålene med tre prospektive studier og kost-effektivitets analyser.
Den første studien vil vurdere den norske HUNT Lung Cancer Model (HUNT risikokalkulator) opp mot internasjonale modeller (PLCOm2012) i en stor populasjon i Akershus og Trøndelag.
Den andre studien vil teste en ny risikomodell kombinert med genmarkører som vil valideres med HUNT4 (Trøndelag), UK Biobank (England) og IARC (Frankrike) som er den internasjonale kreftforskningsorganisasjonen.
Den tredje studien vil utvikle en online app, basert på HUNT-modellen for å regne ut personlig risiko for lungekreft på 6 og 16 år til bruk i allmennpraksis. Denne skal brukes i en stor prospektiv randomisert studie blant allmennpraktikere i hele Norge i røykesluttsamtaler for å se om det kan motivere flere til å stumpe røyken for alltid.
Tittel: Etikk i kommunale hjemmetjenester
Prosjektleder: Cecilie Knagenhjelm Herzberg, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Finansiering: Stiftelsen Dam
Status: Pågående (29.02.2020 - 30.12.2024)
LHLs rolle: Søkerorganisasjon
Hjemmebaserte tjenester er i stadig endring, med stadig mer komplekse og sammensatte pasientgrupper og et større ansvarsområde. Hjemmebaserte tjenester skiller seg også fra insitutsjonstjenester, ved at de ansatte er gjest i pasientens hjem. Både det at tjenesten er kompleks, med et stort ansvarsområde, og at tjenestene ytes innefor hjemmet, kan skape noen etiske utfordringer. Etiske utfordringer handler om at viktige verdier i pasientomsorgen utfordres.
Gjennom feltarbeid, som inkluderer deltakende observasjon og intervjuer med ansatte, pasienter og pårørende, vil vi undersøke hvilke etiske utfordringer som oppstår i denne delen av helsetjenesten, hva som kjennetegner disse utfordringene og hvordan de ansatte håndterer dem. Dette kan igjen gi oss kunnskap om hvilken form for etikkstøttende tiltak de ansatte har behov for.
Prosjektleder: Synne Garder Pedersen, Nevro-, ortopedi- og rehabiliteringsklinikken, Universitetssykehuset Nord-Norge
Finansiering: Stiftelsen Dam
Status: Pågående (31.01.2018 - 15.08.2024)
LHLs rolle: Søkerorganisasjon
Helsetjenesten har lite kunnskap om fatigue både med hensyn til hva som kjennetegner personer som rammes, men også hvordan fatigue kan behandles. Personer som har hatt hjerneslag kan oppleve svekkelser i kognitive funksjoner som oppmerksomhet og hukommelse. Dette vil ofte føre til at aktiviteter i hverdagen man tidligere utførte uten problemer, nå blir anstrengende. Erfaring med å blir rammet av hjerneslag vil for mange også innebære en stor omstilling i livet på grunn av andre tilhørende funksjonstap, sorg og bekymring for helsa. Følelsesmessige reaksjoner som depresjon og angst er utbredte.
Vi har lite spesifikk kunnskap om hvordan svekkelser i kognitive funksjoner, følelsesmessige reaksjoner og mestringsstrategier spiller inn på utvikling og opprettholdelse av fatigue. Foreliggende forskningsprosjekt vil bidra med ny og viktig kunnskap på dette området.
Tittel: Undersøkelse av fettsyrer og risiko for død av hjerte- og karsykdom i Fylkesundersøkelsene
Prosjektleder: Kjetil Retterstøl, Avdeling for ernæringsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Finansiering: LHLs Hjertefond
Status: Pågående
LHLs rolle: Finansiering av lønnsmidler
Hovedmålet med prosjektet er å identifisere kostholdsfaktorer som er knyttet til død av hjerte- og karsykdom. Til tross for den sterke sammenhengen mellom kosthold, blodlipider og hjerte- og karsykdom finnes det ikke et nasjonalt system for å overvåke denne viktige risikofaktoren. Gjennom dette prosjektet ønsker prosjektgruppen å utvikle et nytt system for en nasjonal, årlig overvåking av kolesterolnivåer i befolkningen, og videre å knytte dette til kostholdet.
Stipendiaten er Erik K. Arnesen, medlem i Nasjonalt råd for ernæring og med mastergrad i samfunnsernæring. Stipendiaten skal følge universitetets PhD-program med påkrevde kurs. Hovedveileder er Kjetil Retterstøl (professor, dr. med.). Dette prosjektet gjennomføres i samarbeid med Folkehelseinstituttet og Fürst Medisinsk Laboratorium, Oslo.
Tittel: Food4HealthyLife som kostholdsverktøy for å forebygge hjerte- og karsykdom
Prosjektleder: Lars T. Fadnes, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen
Finansiering: Stiftelsen Dam
Status: Pågående (01.01.2024 - 31.12.2026)
LHLs rolle: Søkerorganisasjon, prosjektstøtte og brukermedvirkning
Prosjektgruppen utvikler kostholdsverktøyet Food4HealthyLife, et digitalt verktøy som skal gi informasjon om hvordan man kan bruke kosthold for å bedre helsen. I dette forskningsprosjektet, er målet å tilrettelegge for at folk tar sunne matvalg og prioriterer de mest effektive kostholdsendringene med tanke på egne helsemål.
Lungesykdom øker risikoen for underernæring. Lovisenberg rehabilitering (LR) har en betydelig andel lungepasienter med eller i risiko for underernæring. Sykdomsrelatert underernæring er en stor menneskelig, medisinsk og økonomisk utfordring for helsetjenesten. Man anslår at ca. 114.000 har sykdomsrelatert underernæring i Norge i dag.
Dette prosjektet skal evaluere om arbeidet med forebygging og behandling av underernæring kan effektiviseres med digitale verktøy, samt gi bedre utfall med smart oppfølging av hjemmeboende, underernærte pasienter etter rehabilitering med medisinsk avstandsoppfølging.
Prosjektleder: Simon Laugsand, administrerende direktør, ABEL Technologies
Finansiering: ABEL Technologies
Status: Pågående (30.11.2023 - 31.12.2026)
LHLs rolle: Utdanning av digitale helseveiledere
En grønn resept er en avtale mellom helsepersonell og pasienten, der f.eks. fastlegen henviser pasienten til helseveiledning med tilbud om tilrettelagt fysisk aktivitet og/eller kostholdstiltak. Formålet er å bekjempe livsstilssykdommer primært ved endring av livsstil, og ikke primært ved bruk av medisiner, der dette er hensiktsmessig gitt personens helse.
I dette prosjektet skal en pilotstudie utføres i stor skala med 1500 pasienter med en kombinasjon av flere risikofaktorer for utvikling av blant annet hjerte- og karsykdommer og fedme som representanter for livsstilssykdommer. Pasientoppfølging skal valideres med ABELs løsning kombinert med tilrettelagt oppfølging av helseveiledere.
Tittel: Hjerte-karsykdom og seksualfunksjon
Prosjektleder: Vibeke Salvesen (PhD-stipendiat), avdeling gynekologi og obstetrikk, Sørlandet sykehus
Finansiering: Stiftelsen Dam
Status: Pågående (01.01.2022 - 31.12.2026)
LHLs rolle: Søkerorganisasjon
Studier viser at seksualfunksjon sjeldent blir et tema på legesamtalen, og de gangene det blir et tema viser det seg at rådene som blir gitt er feil. Det er viktig at pasientene får riktig informasjon slik at de kan fortsette å være seksuelt aktive etter et hjerteinfarkt. Seksuell aktivitet fremmer god fysisk og psykisk helse.
l dette prosjektet skal en nettbasert studie gjennomføres der validerte skjemaer brukes for å kartlegge endring av seksualfunksjon etter et hjerteinfarkt. Halvparten av de som er med i studien vil få standard oppfølging. Den andre halvparten vil få en enkel målrettet informasjonsfilm i tillegg til standard oppfølging.
Tittel: Hjerte-lungeredning i sykehjem - beslutninger og samhandling
Prosjektleder: Christina Aase, Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo
Finansiering: Stiftelsen Dam
Status: Pågående (01.05.2023 - 31.12.2026)
LHLs rolle: Søkerorganisasjon
Etiske problemstillinger er vanlige mot livets slutt i sykehjem. Vi tror at spørsmål om man skal starte hjerte-lungeredning (HLR), eller ikke, er sentralt. Vi tror også at helsepersonell opplever slike diskusjoner som krevende. Prosjektet skal undersøke hvordan beslutninger om HLR tas, etiske problemer som er forbundet med HLR, og samarbeidet mellom helsepersonell og mellom sykehus og sykehjem.
Tittel: LAST-long: Nytten av en kommunalt ansatt slagkoordinator
Prosjektleder: Sara Rise Langlo, Fakultet for medisin og helsevitenskap, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Finansiering: Stiftelsen Dam
Status: Pågående (31.08.2023 - 31.08.2027)
LHLs rolle: Søkerorganisasjon
Mange slagpasienter taper funksjon etter at oppfølgingen på sykehuset er avsluttet tre måneder etter hendelsen. De greier ikke å følge opp råd om livsstil, fysisk aktivitet og medikamentbruk. Både nasjonale og internasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering etter hjerneslag påpeker at det finnes lite forskning på hva som er den beste metoden for oppfølging og rehabilitering i det lange løp etter hjerneslag.
Det trengs mer kunnskap om hva som er den beste veien videre, hva som kan gi best mulig helse, og hva som kan forebygge nye sykehusinnleggelser og videre funksjonstap. Dette prosjektet skal undersøke effekten av regelmessig oppfølging av en kommunalt ansatt slagkoordinator hos pasienter som er utskrevet fra sykehus etter et hjerneslag.
Tittel: Lipoprotein(a) – innvirkning på hjerte- og karsykdommer, folkehelse og potensial som forebyggende helsetiltak
Prosjektleder: Eirin Beate Haug, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Finansiering: Forskningsrådet
Status: Pågående
LHLs rolle:
Lipoprotein(a) (eller "Lp(a)") er en viktig risikofaktor for kardiovaskulær sykdom, og det antas at Lp(a) er ansvarlig for mye av den kardiovaskulære risikoen som ikke kan forklares av andre faktorer. Lp(a)-nivåer bestemmes hovedsakelig av gener, og omtrent 20% av befolkningen har forhøyede nivåer av Lp(a). Det fortsatt mye vi ikke vet om hvordan Lp(a) påvirker risikoen for ulike typer kardiovaskulær sykdom.
I dette forskningsprosjektet skal vi blant annet studere hvordan Lp(a) påvirker risikoen for en rekke ulike typer kardiovaskulære sykdommer. Dette er kunnskap som vil kunne hjelpe oss å identifisere personer som vil ha nytte av behandling mot forhøyede Lp(a)-nivåer.
Tittel: Medisinsk behandlingskvalitet på KAD
Prosjektleder: Vivian Nystrøm, Avdeling for helse og velferd, Høgskolen i Østfold / Sykehuset Østfold
Finansiering: Stiftelsen Dam.
Status: Avsluttet (11.06.2019 - 01.03.2024)
LHLs rolle: Søkerorganisasjon
Fra 1. januar 2016 er alle kommuner pålagt å ha etablert et tilbud om akutte helsetjenester som et alternativ til sykehusinnleggelse for pasienter som ikke har behov for spesialist-tjenester. Tilbudet kalles kommunale akutte døgnenheter- KAD. Fra 1. januar 2017 inkluderer dette tilbudet også pasienter med rus- og psykiatri problematikk.
Det finnes lite forskning på disse enhetene. Dette prosjektet søker å sammenligne den medisinske behandlingskvaliteten på KAD versus på sykehus. Alle pasienter som vurderes som passende for innleggelse på KAD vil inviteres til å delta i studien. Resultatene vil gi viktig informasjon om kvaliteten på det desentraliserte tilbudet, samt på sykehuset.
Tittel: Mestring av fatigue etter hjerneslag med e-helseapp
Prosjektleder: Anne Margrethe Linnestad, Lovisenberg Diakonale Sykehus
Finansiering: Stiftelsen Dam
Status: Pågående (31.03.2023 - 31.03.2026)
LHLs rolle: Søkerorganisasjon
En av to som slagoverlevende er plaget av utmattelse. Plagene reduserer evne til å delta aktivt i rehabilitering med påfølgende reduksjon i funksjon, fysiske helse og livskvalitet. Det norske helsevesen tilbyr ingen standardbehandling for denne tilstanden.
Forskningsprosjektet vårt tar sikte på å hjelpe slagrammede med fatigue med å mestre å leve med disse plagene ved hjelp av en ny type mestringsapp til bruk på nettbrett, PCer og mobiltelefoner. Appen er interaktiv, slik at pasienter kan planlegge aktivitetene sine i en kalender og deretter vurdere trettheten før og etter hver aktivitet.
Prosjektleder: Christine Råheim Borge, Avdeling for helsefag, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Finansiering: Stiftelsen Dam
Status: Avsluttet
LHLs rolle: Søkerorganisasjon
Dette prosjektet har som mål å utvikle og evaluere en skreddersydd samhandlings-intervensjon mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten til personer med kols. Prosjektet har fokus på «helsekunnskap» som forstås som individuelle og relaterte faktorer som påvirker personens evne til å lære, forstå og bruke informasjon om helse og helsetjenester.
Kunnskap fra denne studien vil gi mer informasjon om den hjelpen personer med kolstrenger for å få god helse og fortelle hva vi kan gjøre i helsevesenet og i samfunnet for å hjelpe personer med kols.
Prosjektleder: Solbjørg Margrete Gjerlaug Watland, avdeling for digital helseforskning, Medisinsk klinikk, Oslo universitetssykehus
Finansiering: Stiftelsen Dam
Status: Pågående (01.01.2021–31.12.2024)
LHLs rolle: Søkerorganisasjon
Studier viser at pårørende til intensivpasienter kan få senvirkninger som symptomer på posttraumatisk stress, angst, depresjon, utmattelse og søvnproblemer. Hensikten med prosjektet er å bedre oppfølging av pårørende til intensivpasienter gjennom individuell systematisk oppfølging under opphold ved intensivavdeling og etter utskrivelse (eller pasientens død). Prosjektet har som mål å utvikle og teste en systematisk modell som skal ivareta og støtte pårørende til intensivpasienten og redusere eventuelle senvirkninger.
Dette er en oversikt av både pågående og ferdigstilte utviklingsprosjekter med involvering fra LHL. Trykk på hvert prosjekt for mer informasjon. Denne listen er ikke uttømmende.
Tittel: HiSklls CallerSim
Prosjektleder: Thomas Werner Lindner, Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter i Helse Vest (RAKOS), Stavanger universitetssjukehus (SUS)
Finansiering: Sparebankstiftelsen
Status: Pågående (2024 - 2025)
LHLs rolle: Rådgivning
Medisinsk nødtelefon 113, eller AMK (akuttmedisinsk kommunikasjon sentral), har som oppgave å redde liv og begrense skade ved medisinske nødsituasjoner. AMK besvarer medisinsk nødtelefon 113, fastsetter hastegrad og koordinerer innsatsen fra helsevesenet. De gir også medisinsk rådgivning og veiledning i livreddende førstehjelpstiltak, f.eks. hjertelungeredning (HLR), frie luftveier og stansing av blødning. Tidlig diagnostikk, førstehjelp og behandling er essensielt for å redde liv.
Prosjektets formål er at barn og unge skal få trening i å agere på ulike nødsituasjoner og ringe inn til nødetatene (AMK 113, Brann og redning 110, Politi 112, Legevakt 116117) for å melde fra og tilkalle hjelp.
Tittel: Hjertehelse ved psykisk utviklingshemming: sjeldent, glemt eller oversett?
Prosjektleder: Line M. Oldervoll, Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Finansiering: Stiftelsen Dam
Status: Avsluttet (31.08.2020 - 30.09.2023)
LHLs rolle: Søkerorganisasjon
Forskning viser at personer med diagnosen psykisk utviklingshemming sjelden får behandling for hjerte-karlidelser og de har kortere forventet levetid enn normalbefolkningen. Kun 8.3 % personer med diagnosen psykisk utviklingshemming mottar medikamentell behandling for hjerte-/karlidelser, mot 16.7 % i normalbefolkningen.
Gjennom kartlegging av hjertehelsen, fysisk aktivitetsnivå og eksisterende barrierer for helsehjelp retter dette prosjektet fokus spesifikt på hjertehelse hos voksne personer med psykisk utviklingshemming for å utjevne sosial ulikhet i helse for utviklingshemmede.
Prosjektleder: Eike Wehling, avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Haukeland universitetssjukehus
Finansiering: Stiftelsen Dam
Status: Pågående (01.01.2022–01.07.2025)
LHLs rolle: Søkerorganisasjon
Musikkterapi har blitt brukt som behandlingsmetode innen somatikken i lengre tid. Nå har man fått øynene opp for dets potensiale innen nevrorehabilitering. Musikkterapi kan ha en positiv effekt på kognitive funksjoner, som hukommelse, oppmerksomhet, utholdenhet og konsentrasjon. I tillegg kan det ha effekt på psykososiale forhold, som økt livskvalitet, mestring, motivasjon og mindre opplevd angst og depresjon. Systematisk bruk av musikk ser også til å egne seg til å fremme språk og tale etter en hjerneskade. Målet er skape til musikkterapeutisk tilbud for pasienter med afasi/verbal apraksi.
Det skal utvikles og beskrives et variert tilbud innen musikkterapi sammen med deltagere/pårørende. Deltagerne har mulighet til å gi tilbakemelding på hvilke metoder innen musikkterapi de synes gir dem utbytte (språk, stemning, motivasjon etc). De skal etter hvert bruke elementene mer selvstendig.
Tittel: Språkkartleggingsverktøy for primær progressiv afasi
Prosjektleder: Monica Irene Norvik, Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo (UiO)
Finansiering: Stiftelsen Dam
Status: Pågående (02.08.2021–31.12.2024)
LHLs rolle: Søkerorganisasjon
Primær progressiv afasi (PPA) er en fellesbetegnelse på progredierende demenssykdom som debuterer med språk- eller talevansker, ofte hos personer i 50–60-årsalderen. Det finnes per i dag ingen språkkartleggingsverktøy for PPA på norsk og diagnostisering av PPA er derfor svært vanskelig. Som en konsekvens tar det gjerne år fra de første symptomene oppstår til diagnosen settes og dette medfører en stor belastning for personene det gjelder og for deres pårørende. Målet er å lage et verktøy til vurdering av subtile språkvansker ved mistanke om PPA i tidlig stadium.
Tittel: Tilgjengeliggjøring av kliniske studier på norsk gjennom webportalen Inform Life
Prosjektleder: Gaute Næspe, administrerende direktør, Inform Life AS
Finansiering: Stiftelsen Dam
Status: Pågående (19.08.2024–31.03.2025)
LHLs rolle: Søkerorganisasjon, prosjektstøtte
Klinisk forskning lider under store forsinkelser, og treg pasientrekruttering er den viktigste årsaken. Komplett informasjon om kliniske studier og kriterier for deltagelse finnes i offentlige registre med engelsk som primærspråk, som hverken er tilpasset for hyppige oppslag, eller lekmannsbrukere. Inform er en web-basert plattform for kliniske studier, utviklet i tett samarbeid med pasientforeninger og sykehus. Her kan brukere helt gratis enkelt søke, lage og abonnere på informasjon om kliniske studier om aktuelle sykdommer.
LHL og Kreftforeningen ser en utfordring i at databasene som studier hentes fra (clinicaltrials.gov og CTIS) er på engelsk. Det er derfor behov for å laste dataene inn i egne databaser, og oversette til norsk med en kontekstualisere KI slik at bruker kan søke og få treff på norsk. Brukergrensesnittet må også oversettes. Målet med prosjektet er å få oversatt og tilgjengeliggjort Inform til norske pasienter og øvrige brukere
Tittel: Umiddelbar gjenkjennelse av hjerneslag ved hjelp av kunstig intelligens
Prosjektleder: Gisle Finstad Halvorsen, ResQ Biometric AS
Finansiering: Stiftelsen Dam
Status: Avsluttet (01.03.2021 - 28.02.2024)
LHLs rolle: Søkerorganisasjon
Sentral facialisparese er en ansiktslammelse som oppstår hos ca. 40% av alle slagpasienter. Vi vil utvikle et dyp-læringssystem som kan gjenkjenne facialisparesen ved hjelp av bildepredikasjon og varsle pasient om mulig hjerneslag, med anbefaling om å kontakte 113 umiddelbart.
Gruppen skal utvikle modeller som kan fintrenes til å løse utfordringen, og innen utgangen av året bevise at systemet er gjennomførbart. Senere skal datasettet kunstig utvides og bildedata samles inn. Resultatmål er et system klart for pilottesting i en brukerrettet applikasjon.
Gjennom nasjonale prosjekter og faglige råd for digital hjemmeoppfølging (DHO) stimulerer Helsedirektoratet til å implementere DHO som i primær- og spesialisthelsetjenesten. For å møte fremtidens utfordringer med flere eldre og færre helsepersonell er det et mål at DHO skal bidra til økt egenmestring og dreining av dagens helsetjenester.
Dette forprosjektet vil forsterke planleggingen av et ambisiøst prosjekt som søkes finansiert i NFR-utlysningen «Pilot Helse» 2023. Hovedmålet er å forsterke empirisk erfaring fra 3 generasjoner med utprøving av DHO i prosjektene «Mitt liv, mitt ansvar» (MILA) med innspill fra brukerorganisasjoner, flere tjenesteleverandører og akademiske samarbeidspartnere for videreutvikling av digital egenbehandlingsplan (DEBP) og implementering av DEBP i helhetlig pasientforløp innen flere fag- og geografiske områder.
Tittel: Inform Life - en portal for kliniske studier
Prosjektleder: Gaute Næspe, administrerende direktør, Inform Life (Emergence AS)
Finansiering: Ingen direkte finansiering
Status: Avsluttet (10.10.2023–10.03.2024)
LHLs rolle: Brukermedvirkning i tidlig utviklingsfase
Inform er en ny web-basert plattform for kliniske studier, hvor brukere og helsepersonell enkelt søke, lage og abonnere på informasjon om kliniske studier for spesifikke sykdommer og diagnosegrupper. Dette er helt gratis for brukeren.
Tittel: KOLS 2.0 forprosjekt - Optimalisering og utvikling av KOLS-selvtesten
Prosjektleder: Torill Lønningdal, Institutt for mikrosystemer, Universitetet i Sørøst-Norge
Finansiering: LHLs Lungefond og folkefinansiering
Status: Avsluttet (07.07.2023–30.10.2023)
LHLs rolle: Samarbeidspartner
USN har utviklet en fungerende prototype selvtest som kan forutsi en KOLS-forverring to-tre dager før forverringen inntreffer, slik at behandlingen kan starte raskt og den stabile fasen kan opprettholdes. Løsningen kan gi bedre helse, økt trygghet og bedre livskvalitet for pasienter med alvorlig KOLS, og redusere antall innleggelser både i primærhelsetjenesten og på sykehus.
Formålet med dette forprosjektet er å bidra til videreutviklingen av selvtesten.
Alt som kan knyttes opp mot hjerte-, kar- og lungesykdom, allergi, hjerneslag og afasi, kan være et aktuelt tema for en søknad som sendes inn til Stiftelsen Dam via LHL som søkerorganisasjon. Slik søker du midler fra Stiftelsen Dam.
Søke midler fra LHLs fond
LHL har per i dag ingen utlysninger fra LHLs Hjertefond eller LHLs Lungefond som muliggjør direkte finansiering av forskning- og utviklingsprosjekter.
Vi gjennomfører løpende vurderinger av forespørsler om å støtte og/eller medvirke i andre eksternt finansierte prosjekter som er relevante for våre interesseområder, bl.a. i form av støttebrev eller brukermedvirkning. Ta kontakt for mer informasjon.
