Allergi
Definisjon
Rundt 30–40 prosent av befolkningen har, har hatt eller vil få allergiske symptomer. Heldigvis har ikke alle allergikere alvorlige plager. Vi antar at rundt en tredel har milde plager som ikke krever legekontakt eller medisinering. En tredel har moderate plager som gjør at de av og til må ta medisiner eller oppsøke lege, og en tredel har såpass alvorlige plager at de trenger kontakt med lege og regelmessig medisinering, i alle fall i perioder.
De vanligste allergiene er:
Årsak
Reaksjonen fra immunsystemet er der for å beskytte oss mot alt "fremmed" som ikke hører hjemme i kroppen vår, som bakterier og virus. Når immunsystemet reagerer på proteiner (allergener) som normalt finnes i og rund oss, som for eksempel i dyrepels, husstøv, pollen eller i maten, er det en overreaksjon som vi kaller allergi.
Vi skiller mellom allergi som er immunologisk overfølsomhet (hypersensitivitet) og ikke-allergisk overfølsomhet, som vi litt upresist kaller intoleranse.
Den kanskje mest kjente formen for allergi er atopi, egenskapen til å overprodusere et bestemt antistoff som heter Immunglobulin E (IgE). Det er overproduksjonen av IgE mot allergener, for eksempel i pollen, som fører til de typiske allergiske reaksjonene.
Ikke-atopisk allergi er allergi mot en rekke legemidler og insektstikk som bie, veps og humle.
Symptomer
Den allergiske reaksjonen er avhengig av hvor og hvordan allergenet kommer inn i kroppen. Allergener som setter seg i nesen og øynene vil føre til
- tett og rennende nese,
- nysing,
- hovne, røde øyne,
Hvis allergenet kommer ned i lungene kan det føre til astma.
På huden kan allergener gi elveblest eller forverring av eksem.
Hvis du får allergener inn med maten kan det gi deg mage- og tarmproblemer som diaré, oppkast og magesmerter, elveblest og i verste fall allergisk sjokk.
Reaksjonen fra immunsystemet er der for å beskytte oss mot alt "fremmed" som ikke hører naturlig hjemme i kroppen vår, som ulike bakterier og virus. Når immunsystemet reagerer på proteiner (allergener) som normalt finnes i og rund oss (for eksempel i dyrepels, husstøv, pollen eller i maten), er det en overreaksjon som vi kaller allergi.
Vi skiller mellom allergi som er immunologisk overfølsomhet (hypersensitivitet) og ikke-allergisk overfølsomhet, som vi litt upresist kaller intoleranse.
Den kanskje mest kjente formen for allergi er atopi, egenskapen til å overprodusere et bestemt antistoff som heter Immunglobulin E (IgE). Det er overproduksjonen av IgE mot allergener, for eksempel i pollen, som fører til de typiske allergiske reaksjonene.
Ikke-atopisk allergi er allergi mot en rekke legemidler og insektstikk som bie, veps og humle.
Allergisk sjokk
Allergisk sjokk (anafylaktisk sjokk) er en allergireaksjon som går i hele kroppen med elveblestutslett, pustebesvær og blodtrykksfall. Dette er en livstruende situasjon som heldigvis skjer sjelden.
Allergisk sjokk etter insektstikk er kanskje det som er "vanligst", og i Norge dør i gjennomsnitt én person hvert år som følge av anafylaksi ved insektstikk. Det gjør veps og bie til Norges farligste dyr!
Mat kan også føre til allergisk sjokk. De vanligste matvarene her er
- trenøtter (hasselnøtter, valnøtter, paranøtter m.m.),
- peanøtter,
- egg,
- melk (hos de minste barna),
- fisk.
Ved alvorlig allergi vil lege vurdere behov for at man har egen adrenalinsprøyte som du kan sette på seg selv (EpiPen / Jext).
Behandling
Allergien behandles avhengig av hvilket organ som er angrepet; er det nese, øyne, lunger eller hud? I tillegg til lokal behandling som spray eller dråper er det vanlig å behandle med allergitabletter (antihistaminer).
Pollenallergi behandles med tabletter og lokalt med nesespray og øyendråper, alt etter hvilke symptomer du har. Kortisonholdig nesespray forebygger reaksjoner ved pollenallergi, akkurat som kortisonholdige inhalasjonsmedisiner forebygger astmatiske reaksjoner ved astma.
Akutt allergisk elveblest behandles med antihistaminer og eventuelt kortisonholdig krem som demper kløen i tillegg til den kløedempende effekten av antihistamin.
Se liste over de vanligste allergimedisinene.
Allergivaksinasjon
Hvis du ikke får god nok effekt av den tradisjonelle allergibehandlingen kan vaksinasjon være et godt alternativ. Behandlingen går over tre til fem år og gis enten i form av sprøyter eller tabletter.
Du kan få allergivaksinasjon hvis du er allergisk mot
- pollen som bjørk, or, hassel og timotei/gress,
- midd,
- katt.
Behandling ved allergisk sjokk
Hvis du selv eller noen i nærheten av deg får et allergisk sjokk (anafylaktisk sjokk) krever det rask behandling:
- Gi en adrenalininjeksjon (sprøyte) så fort som mulig.
- Ring 113!
All annen behandling som antihistamin og kortison virker langsommere og skal brukes etter adrenalininjeksjonen. Ved alvorlig allergi vil lege vurdere behov for at man har egen adrenalinsprøyte som du kan sette på seg selv (EpiPen / Jext / Emerade)
Har du eller barnet ditt fått resept på adrenalinsprøyte er det viktig at dere får opplæring i hvordan den skal brukes og at dere sørger for alltid å ha den tilgengelig. Det kan være greit å gi opplæring også til omsorgspersoner og andre i nær familie, samt barnehagen og skolen.
Pass på at holdbarheten er minst ett år når du henter sprøyten på apoteket, og at du får en ny sprøyte når den er gått ut på dato.
Forebygging
Det er umulig å vite hvem som kommer til å bli allergikere. På den ene siden vet vi at de som har allergiske foreldre eller søsken har økt risiko for å få allergi, på den annen side tilhører de fleste allergikere ikke denne høyrisikogruppen.
Erfaringen viser at mange av de tiltakene som tidligere ble anbefalt for å unngå allergi ikke virker, og i noen tilfeller virker de faktisk mot sin hensikt. Dette er bakgrunnen for at det ikke lenger anbefales å unngå såkalte allergene matvarer, verken for ammende mødre eller for barn. Det eneste sikre forebyggende tiltaket er å unngå røyking og tobakksrøyk i barnas omgivelser.
Full amming frem til barnet er fire måneder er bra. Fra et allergisynspunkt er det en fordel at spedbarnet begynner å smake på og spise små porsjoner av variert mat fra fire måneders alder.
Det har lenge vært forsket på hvilke oppvekstsvilkår som kan ha sammenheng med utvikling av allergi. Ut fra resultatet kan det virke som det å bo i landlige omgivelser med nær kontakt med husdyr har en forebyggende effekt. Danske forskere spekulerer også i om familier som bor i mer urbane områder burde holde kjæledyr for å få noe av den samme beskyttende effekten. Dette er litt i motsetning til hva som ble sagt tidligere om hund og katt i hjemmene. Men det virker altså som om familier med kjæledyr i huset har mindre allergi enn de som ikke har dyr.
Kilder
Elholm G. Clinical and Experimental Allergy 2015