LHL Astma og allergi

Hopp direkte til innhold
Foto: Shutterstock

Allergitester og diagnose

Har du mistanke om at du har allergi? Da bør du kontakte legen for å få en sikker diagnose slik at du kan få riktig behandling.

Hvis du har symptomer som tyder på at du har allergi bør du kontakte fastlegen din. Legen vil be deg fortelle om sykehistorien din og hvilke symptomer du har, i tillegg til å foreta en undersøkelse. På bakgrunn av dette blir det avgjort om det er nødvendig med en allergiutredning med blodprøve og eventuelt en prikktest.

Vær forberedt før du går til legen 

Tenk gjennom hvordan du egentlig har det før du kommer til legen:

  • Hvilke symptomer har jeg?
  • Hvor og når kommer de?
  • Hvor lenge varer de?
  • Har jeg opplevd lignende symptomer tidligere, for eksempel på samme tid i løpet av det siste året?

Det kan det være lurt å notere ned slik at du ikke glemmer det når du sitter hos legen.

Hva er en allergitest?

En allergitest er et hjelpemiddel for legen for å finne ut om du har allergi og hva du er allergisk mot. Testen gjennomføres med en blodprøve og eller en prikktest. Blodprøven måler forekomsten av spesifikt IgE. Dette er en type protein som blir produsert av immunsystemet i kroppen, og er primært det antistoffet som er ansvarlige for allergiske reaksjoner

Hvis sykehistorien gir mistanke om IgE-mediert sykdom utløst av spesifikke/kjente allergener, kan måling av spesifikt IgE mot aktuelle enkeltallergener være indisert.
Når svaret på testen er klart vil legen sammenligne symptomene du har hatt med resultatet av testen.

  • En positiv test behøver ikke bety at du er allergisk.
  • En negativ test kan også innebære at du ikke har blitt testet for det allergenet som du faktisk er allergisk mot.

Noen ganger kan det være nødvendig å ta utvidede tester som for eksempel lappeprøver, testing direkte på huden, eller utredning for astma hvis det foreligger symptomer fra lungene.

Les mer om astma.

Det er viktig at du får en korrekt diagnose slik at du kan få riktig behandling. Legen skal også gi deg god veiledning med nyttige hverdagsråd som letter symptomene, gjør hverdagen enklere og gir deg bedre livskvalitet.

Her finner du ti gode råd ved pollenallergi.

Diagnostisering av allergi

Sykehistorien din, og samtalen mellom deg og legen er en viktig del av utredningen for å stille riktig diagnose. Hvis du reagerer positivt på allergitesten vurderer legen om dette passer med symptomene og sett i sammenheng med for eksempel årstid, inntak av mat og kontakt med dyr.

Blodprøve

Symptomer ved irritable, overfølsomme (hypersenitive) slimhinner kan til forveksling likne allergisymptomer. Forskjellen er at allergisymptomene er mer konstante hvis du er i kontakt med allergenet, mens irritabilitet veksler med dagsformen. Derfor er det viktig at prøveresultatet tydelig kobles til de symptomene du har før en eventuell behandling starter, og da er det nyttig å ta en blodprøve i tillegg, for å sjekke total- spesifikke IgE-antistoff mot allergener.

Blodprøven sendes til et laboratorium og svaret er klart etter noen dager. De fleste kommer tilbake til legen for å få informasjon om resultatet og videre behandling.

Blodprøver påvirkes ikke av allergimedisiner, og prøven kan også tas selv om du har hud med aktivt eksem eller dermografisme (elveblest /urticaria factitia)

Total IgE

Total IgE kan ikke brukes til å påvise eller avkrefte allergisk sykdom, men er et uttrykk for hvor disponert du er for atopisk sykdom. Normalverdiene for blodprøver, total IgE, varierer med alder. Den er lavere hos de minste barna enn hos de eldre.

Spesifikke IgE

Hvis det er mistanke om at du har allergi, for eksempel matallergi, tar legen blodprøve for å sjekke spesifikke IgE‐antistoffer. Blir det påvist spesifikke IgE‐antistoffer i blodet gir dette hovedsakelig samme informasjon som en positiv prikktest.

Prikktest

Prikktest er en allergitest hvor allergenene prikkes inn i huden. En liten dråpe med ekstrakt (allergen) fra for eksempel bjørk, gress eller katt blir lagt på underarmen din. I tillegg legges det en dråpe med saltvann for negativ kontroll, og en dråpe med histamin for positiv kontroll. Deretter stikkes det et lite hull i huden gjennom dråpen.

bilde av prikktestUnder prikktesten prikkes allergenene inn i huden. Foto: Christopher Olssøn

Etter 15 minutter er resultatet av prikktesten klart. Det er størrelsen på hevelsene/vablene som forteller om du er allergisk. Størrelsen har imidlertid ikke sammenheng med hvor allergisk du er, men med hvor følsom huden din er.

Les mer om prikktest

Positiv prikktest

Prikktesten er positiv når vablen/hevelsen er større eller lik tre millimeter, etter at størrelsen på den negative kontrollen er trukket fra.

Hvis testen er positiv betyr det at du er sensibilisert, det vil si at du har dannet spesifikke IgE‐antistoffer mot det aktuelle stoffet du er testet for. Dette er likevel ikke ensbetydende med at du vil reagere allergisk. Du kan også teste positivt på et spesielt allergen selv om du ikke opplever plager.

Negativ prikktest

Hvis prikktesten er fullstendig negativ er det veldig lite sannsynlig at du har allergi, men en negativ prikktest kan også innebære at du ikke har testet på det allergenet du faktisk er allergisk mot. En negativ prikktest er nyttig med tanke på å utelukke en allergisk reaksjon. Et negativt resultat utelukker imidlertid ikke en allergisk årsak til plagene.

Siden prikktesten kan påvirkes av allergitabletter (antihistaminer) bør du ikke ta allergitabletter de siste syv dagene før testing. Langvarig behandling med kortisontabletter i høyere doser enn 10 mg per dag, samt kortisoninjeksjoner, kan også ha en innvirkning på resultatet. Kortisonkremer og salver (gruppe III og IV) kan påvirke størrelsen på vablene/hevelsen. Derfor bør du også unngå dette de siste to - tre ukene før du tar testen.

Du kan ikke gjennomføre prikktest hvis du har eksem eller elveblest på det stedet som skal testes.

Prikktest kan utføres på barn i alle aldre, det er ingen nedre aldersgrense.

Lappetest

Enkelte typer eksem skyldes kontaktallergi mot ulike stoffer.

Les mer om kontakteksem.

For å finne årsaken til dette, og for å kunne forebygge, behandle symptomene og avklare om problemene skyldes allergi, kan du ta en lappetest (epiukutantest).

Ved en lappetest blir du eksponert for små mengder av allergifremkallende stoffer via plasterlapper som settes på ryggen eller overarmen. Lappen må vanligvis sitte på i 48 timer.

Mens testen foregår bør du ikke dusje eller vaske ryggen, ta solarium eller sole deg. Unngå gjerne også fysisk aktivitet siden svetten kan gjøre at lappene løsner. Det er viktig at du ikke klør deg på området hvor testen sitter eller på plastret. Det kan være greit å ha på litt klær på natten, så ikke plasteret går av hvis du snur deg i sengen.

Slik foregår lappetesten:

  • Dag 1: Plaster med utvalgte allergener blir festet på ryggen eller overarmen. Dette skal sitte på i 48 timer. Huden må være hel og fri for utslett der plasteret skal festes.
  • Dag 2: Noen av testene fjernes og testområdet på huden merkes.
  • Dag 3: Du fjerner selv resten av plastrene hjemme.
  • Dag 4: Eventuelle reaksjoner på huden vurderes av lege og leses av.
  • Dag 5 og 7: Testområdet avleses eventuelt en gang til den 5. og 7. dagen. Grunnen er at enkelte allergener trenger lenger tid på huden før det gir en reaksjon.

Når siste avlesing er gjennomført vil legen vurdere helheten, se på reaksjonene, gi råd om forebygging og sette i gang med riktig behandling.

Fotolappeprøver

Noen stoffer blir skadelige for huden hvis de blir utsatt for sollys (fototoksiske reaksjoner). Dette kan være visse medikamenter, enkelte plantesafter og noen parfymer.

For å utrede dette setter vi på to like rekker med plaster med de allergenene vi mistenker du reagerer på. Når plastrene fjernes utsettes det ene testområdet for lys, og det andre tildekkes av et mørkt stoff.
På denne måten kan vi se om reaksjonene du har kommer av en kombinasjon av lys og det allergifremkallende stoffet, eller om du har en ren allergireaksjon.

Tolking av svar

Noen ganger kan det være usikkerhet rundt tolking av svarene på allergitesten. Derfor vil legen alltid sammenligne symptomene dine med resultatet av testene. Legen ser på resultatet av allergitesten, blodprøve og prikktest, og sammenfatter dette med sykehistorien din for å stille endelig diagnose.

For å få diagnosen allergi skal du ha allergiske symptomer og en positiv allergitest.

Hvis du har allergisymptomer men har fått negativt resultat på allergitesten, kan det være fordi du ikke er testet spesifikt på det du reagerer på. Ta dette opp med legen din slik at det blir bekreftet eller avkreftet at det ikke er andre årsaker til symptomene.

Sensibilisert betyr at du har vært i kontakt med allergenet tidligere, og at kroppen husker det ved å lage antistoffer (IgE) mot allergenet. Du trenger likevel ikke utvikle allergisk sykdom. Derfor er det helt avgjørende at eventuelle symptomer blir lagt til grunn for diagnosen allergi.

Har du fått påvist allergi er sjansen for å utvikle nye allergier også tilstede.

Du kan utvikle allergi også i voksen alder.