Kumelkallergi hos barn

Kumelkallergi er den vanligste matallergien hos babyer og småbarn. Nesten alle får symptomer i løpet av det første leveåret. Allergien gir seg ofte til kjenne når barnet begynner å få grøt eller morsmelkerstatning som inneholder kumelk.

Dette er kumelkallergi og de vanligst symptomene

Når et barn reagerer på melkeprodukter, skyldes det nesten alltid kumelkallergi. Laktoseintoleranse forekommer, ifølge barnelege Vibeke Fossum, veldig sjeldent blant spedbarn og barnehagebarn. Dels fordi laktoseintoleranse ikke er spesielt vanlig i den norske befolkningen, og dels fordi symptomer på laktoseintoleranse svært sjelden oppstår før skolealder.

- Dette gjelder også hvis barnets foreldre har laktoseintoleranse. Det er derfor viktig å ikke blande disse to tilstandene. En laktosefri kost vil fortsatt inneholde melkeprotein og kan innebære en fare for et barn med kumelkallergi, sier Fossum.

Hos et barn med kumelkallergi reagerer kroppen på proteinet i melk. Kumelkallergi skyldes at kroppen feiltolker proteinet i melk som noe farlig. Dette fører til at immunforsvaret setter i gang en allergisk reaksjon. Noe som resulterer i ulike ubehagelige symptomer og det kan utspille seg på ulike måter.

- Symptomene på melkeallergi kan være ulike hos forskjellige barn, og de fleste symptomer som oppstår ved en kumelkallergi kan også forekomme ved andre sykdommer og tilstander. Tegnene og symptomene på kumelkallergi er ofte uspesifikke og forskjellige, og varierer fra refluks til forstoppelse, diare, eksem og utrøstelig gråt. Symptomene er relatert til ulike organsystemer, hovedsakelig tarmen, huden og luftveiene. Dette gjør at det av og til kan være vanskelig å knytte barnets symptomer til melk og forstå at det dreier seg om melkeallergi, sier Fossum.

Barn med kumelkallergi har ofte mer enn ett symptom

Enkelte reaksjoner kommer med en gang barnet spiser mat som inneholder melk. Eksempler på raske reaksjoner er rødt utslett og plutselig oppkast. Andre reaksjoner kan komme lenge etter inntak av melk, i enkelte tilfeller flere dager senere. Eksempler på slike reaksjoner er endring i avføringsmønster som forstoppelse og diare og dårlig tilvekst. Hos de med strakssymptomer kan en blodprøve være til hjelp, men hos de som får sensymptomer hjelper dessverre ikke denne blodprøven. Siden barnet får en allergisk reaksjon kan også noen symptomer være mer alvorlige og utspille seg fra respirasjonssystemet. For å unngå allergiske reaksjoner må barnet holde seg unna melk. Hva er det du ser mest av, Vibeke?

- Endring av avføringsmønster, stagnering i vekt og utrøstelig gråt, sier hun.

Når bør man oppsøke lege?

Hvis man på noe tidspunkt er bekymret for helsen til sin baby er det viktig å søke hjelp fra helsepersonell. Men det er noen tegn man kan notere seg når det gjelder kumelkallergi og når man kan kontakte lege. For eksempel:

• Gjentatte avføringer med blod i
• Utrøstelig gråt dag og natt
• Lav vektøkning
• Nye rutiner knyttet til introduksjon til fast føde som har resultert i adferdsendringer hos barnet – spesielt utrøstelig gråt dag og natt og tydelige tegn på at barnet ikke har det fint.

Så akkurat når man skal oppsøke helsestasjon eller lege er vrient.

- Vi har ikke noe fasitsvar på dette. Magesmerter, blod i avføringen, dårlig tilvekst og vektøkning, utrøstelig gråt, og lite sammenhengende søvn kan være tegn til kumelkallergi. Helsesykepleiere kan ofte mye om dette og er flinke til å henvise barna videre til fastlege eller spesialist, sier Fossum.

Vibeke Fossum sier også at det er viktig å huske at en del barn har magesmerter de første månedene. Dette betyr ikke nødvendigvis kumelkallergi. Barn er født sterile og barnet har fått mat gjennom navlestrengen, plutselig skal barnet begynne å etablere en bakterieflora. Det kan gi en del ubehag og smerter i seg selv. Man kan prøve å bruke dråper med probiotika. Dette fungerer bra for noen. Kostholdet til mor kan også påvirke barnet. Hvis mor spiser mye belgfrukter og gassdannende grønnsaker, anbefaler jeg mor å unngå dette i første omgang. Erter, løk, linser og bønner kan gi mye luft og vondt i magen. Jeg prøver å kartlegge morens kosthold før vi går videre med en melkefri diett til mor og barn. Mange barn har mye luft i magen, og det kan gjør vondt.

Råd til fastlegene

- Hvis fastlegene mistenker melkeallergi, kan de henvise til meg eller annen barnelege og begynne med melkefri diett i ventetiden. I denne testperioden må mor være streng og det er viktig at mor får god oppfølging sånn at hun får erstattet de næringsstoffene hun mister fra melk og meieriprodukter. Mor kan ikke spise en melkesjokoladebit eller ta litt parmesan på pastaen. Det er mye å huske på! I tillegg er det forskjellig fra barn til barn hvor sensitive de er, sier Fossum.

Stille diagnosen

For å stille diagnosen melkeallergi så må de, ifølge Fossum, se på sykdomshistorikk, stå på melkefritt kosthold 4-6 uker for å se om symptomene forsvinner og så gi melk igjen og se om det er noen forskjell.

Vi har ingen blodprøve som sier om det er allergi eller ikke. Som nevnt tidligere så kan en blodprøve være til hjelp for de med strakssymptomer, men hos de som får sensymptomer hjelper dessverre ikke denne blodprøven. Så hvordan kan vi vite om det er kolikk eller allergi?

- Da må mor stå på melkefri diett i ca. 4 uker og etter dette provosere med en matvare med melk i. Hvis symptomene ikke kommer tilbake så er det mindre sannsynlig at det er kumelkallergi. Hvis symptomene kommer tilbake så er det stor sannsynlighet for at dette er kumelkallergi. Kolikkbarn har ofte intervaller uten plager, som oftest natt og tidlig på morningen, sier Fossum.

Behandling

Når barnet har fått diagnosen kumelkallergi, skal vanlig kumelk utelukkes fullstendig fra kosten, slik at barnet blir symptomfritt. Dette gjelder da også mor hvis hun ammer. Morsmelk er den beste kilden til næring for alle spedbarn, også til de med kumelkallergi. Hvis barnet får morsmelkerstatning, er en hypoallergen melkeerstatning nødvendig.

Hypoallergene melkeerstatninger finnes i to ulike former: ekstensivt hydrolysert melkeerstatning (eHF) og aminosyrebasert melkeerstatning (AAF). Helsedirektoratet anbefaler at man alltid starter med en ekstensivt hydrolysert melkeerstatning, også kalt eHF eller hydrolysat, først. Omtrent 95 % av alle barn med kumelkallergi tåler et hydrolysat. Hydrolysatet øker sannsynligheten for raskere toleranse fordi den er basert på kumelkprotein. Det vil si at et hydrolysat inneholder melkeprotein, men det er spaltet i så små biter at barnekroppen ikke kjenner igjen proteinet og blir dermed snikintrodusert for det. AFF er ikke basert på kumelk og denne tåler alle. Den brukes ofte av de aller sykeste barna. Så hvorfor begynner vi ikke bare med den med en gang?

- Det er flere grunner til nettopp dette. Det ene er toleranseutvikling, det andre er smaken og det tredje er fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. Kumelkallergiske barn som bruker et hydrolysat lærer seg oftere å like og tolerere vanlig melk når allergien er vokst av dem. Vi vet at 40 % av proteininntaket til norske 2-åringer kommer fra melk- og meieriprodukter og det er derfor et viktig punkt. I tillegg koster AAF dobbelt så mye. Så hvis et hydrolysat fungerer på 95 prosent, så velger vi det, sier Fossum.

Hva hvis barnet ikke vil ha hydrolysert morsmelkerstatning?

- Smaken er en utfordring og mange forteller meg at barna ikke vil ha det. Da skal de prøve 30 ganger til! Så skal de gi flasken med et smil. Smak på den og si: Mmm.. Hvis barnet fortsatt ikke vil ha, så kan man blande den i litt mat og lage grøt av den. Bland inn for eksempel banan, aprikospure, kanskje i noen tilfeller litt vaniljesukker. Lag det godt og bestem deg for at barnet skal ha den melken. Det er så viktig. Melk for et barn er voksemat, sier Fossum.

Det er også viktig å introdusere hydrolysert melkeerstatning tidlig – selv om mor ammer. Mor kan blande morsmelk og hydrolysert melkeerstatning, dette gjør at barnet eksponeres for en kjent smak.

Når mor må på melkefri kost

Hvis mor må gå på melkefri kost. Hva er rådet?

- Det er ikke enkelt. Da skal hun få støtte og råd. Hvis de ønsker å fortsette og amme så støtter jeg sterkt opp om det. Da må de ha litt tips og råd: om erstatning til melk, smør og ost og så oppfordrer jeg til at de selv tar tilskudd. Å amme er krevende for kroppen. Også for de som spiser melk- og meieriprodukter, men når produkter fra denne matvaregruppen forsvinner blir det ekstra krevende fordi dette ofte er hovedkilden til flere viktige mikronæringsstoffer. Helsedirektoratet anbefaler gravide og ammende å være obs på spesielt noen næringsstoffer og flere av disse finner du i melk- og meieriprodukter. Derfor anbefaler jeg mine pasienter tilskudd av både kalsium, multivitamin og tran eller omega-3 med tilsatt D-vitamin. Kroppen lager verdens beste melk til barnet og hvis du ikke har nok kalsium så tar kroppen kalsium fra skjelettet. Det merker de ikke før de blir eldre og begynner brekke bein når de faller på holka. Jeg viser gjerne bilde av ulike matvarer til mor, for min erfaring er at du husker gjerne bedre bilder du har sett enn hva du hører. Eksempler på bilder kan være bilder av ulike melkefri smørpakker. Mødrene må gjerne drikke havredrikk. Jeg fraråder egentlig risdrikk. Det er godt, men det nærmeste cola du kommer. Det er bare karbohydrater og ingen næring i det. Mor kan drikke havredrikk selv om barnet har intoleranse, sier Fossum og legger til at: hvis mor er for sliten til å gå på diett, støtter jeg opp om dette også.

Introduksjon til fast føde

Når barnet skal begynne med fast føde, hva slags melkefri barnemat skal barnet begynne med?

- Anbefalingene fra helsedirektoratet er å starte med fast føde mellom 4-6 måneders alder. Når man starter med fast føde skal barnets kropp venne seg til å fordøye annet enn melk, og tilvenningen skjer sakte og gradvis slik som ved andre barn som ikke har kumelkallergi.

- Barnet kan bli introdusert for det meste av frukt, grønnsaker og brød. De aller fleste brød er laget på olje og vann og ikke smør og melk. Grøten må man være ekstra påpasselig på. Mange typer grøt er tilsatt melkepulver, dette er ikke et alternativ for barn med kumelkallergi. Kjøp derfor melkefrie grøttyper, eller enda enklere, ta havregryn og kjøre i foodprosessoren. Da får du havremel. Så koker du opp havremel og vann og blander inn en skje med hydrolysert morsmelkerstatning. Da har du verdens beste havregrøt, som du søter med aprikos, banan etc. Eller du kan kjøpe ferdige varianter fra ulike leverandører. Når de etter hvert begynner med brød, må de bruke melkefritt smør. Alt av pålegg med melkeprotein må unngås. Det er mange produkter som inneholder melk, så man må være flink til å lese på pakken. Nå har produsentene etter hvert blitt flinke til å merke allergener. Hvis det står: Kan inneholde spor av, går det ofte bra. De færreste barna er så sensitive, men husk at alle barn er forskjellige, sier Fossum.

Når begynner barnet å øke toleransen?

- Det fine er at man vokser seg ut av kumelkallergi. De som har straksallergi på melk vokser seg litt senere ut av allergien, mens de med senallergi er litt raskere. Vi ser at rundt halvparten er kvitt det når de er rundt ett år. Ca. 90 prosent når de er tre år og nesten alle ved skolealder.

Ifølge Fossum er det mange måter å gjøre dette på. Jeg har en 4-trinns stige for reintroduksjon av melk:

Trinn 1: Begynn gjerne med varmebehandlet melk. Det vil si noe med melk i som har blitt kokt, stekt eller bakt, som f. eks en bit av en fiskekake eller en bit av en kake som har melk i seg. Ta en bit, og vent tre døgn. Hvis mor ammer kan mor vente i 4 døgn mellom hver gang mor spiser en bit. Man begynner med en bit av noe man har veldig lyst på. Hvis det ser ut til å gå bra etter 4 døgn, kan mor spise det samme bare med større mengde. Hvis det går bra er vi klare for neste trinn. Hvis det ikke går bra, vent 8 uker og prøv igjen.

Trinn 2: Vanlig smør på brødskiva, eller litt ost. Det kan være en cm skinkeost til barnet eller en kvart skive med gulost til mor. Vent 3 nye døgn. Går dette fint gjør man samme som med trinn 2 og øker mengden. Hvis dette går fint er man klar for trinn 3.

Trinn 3: Yoghurt eller drikkeyoghurt, altså surnet melkeprodukter. Det inneholder mer proteiner for man spiser ofte mer av det. Her kan noen reagere med oppkast, blod i avføringen, diare etc. Da slutter man i så fall med det man ikke tålte, så fortsetter man med det man tålte. Man går tilbake et trinn. Det er ingen grunn til å gå helt tilbake til kun hydrolysat igjen, men så lenge barnet er kumelkallergisk er det lurt å bruke melkeerstatning i de tilfellene man ellers ville brukt melk. Dette er for å sikre barnet den næringen og proteinene den trenger for tilfredsstillende vekst og utvikling. Tåler de ikke yoghurt, men f. eks ost, så fortsett med ost og prøv igjen med yoghurt etter tre måneder.

Trinn 4: Ren kumelk. Begynn i det små, f. eks en skje på havregrøten eller en slurk. Øk mengde etter hvert som barnet tåler mer og mer melk.

De aller fleste blir tolerante

- Mange barn har melkeallergi og de vokser seg ut av det. Når de får morsmelk eller hypoallergene morsmelkerstatningen så vokser de helt fint. Jeg anbefaler mødrene å gi melkeerstatning ved siden av selv om de ammer. Det er mye lettere enn å begynne med det når barnet er ett år. La barnet venne seg til smaken med en gang. Tilveksten på barna blir bra når de får de får riktig mat.

Det er litt startvansker med tarmen. Når de vokser seg ut av det så er de friske og fine, og det er ingenting som tilsier at de er mer disponible for allergier senere i livet. Men det er viktig å få hjulpet disse barna med en gang. Særlig de som har blod i avføringen. Foreldre blir ofte veldig redde.  Man forbinder blod i avføringen med noe alvorlig, men blod i avføringen til et barn under ett år er ofte melkeallergi. Blod i avføringen er et snilt symptom, selv om det kan se voldsomt ut.

Vær raus i en krevende tid

- Det er ikke lett heller for dem rundt deg, så gjør det litt lettere for dem. Lag f.eks. en liste til barnehagen om hva barnet ikke skal ha, ta med en kake i barnebursdag som barnet ditt kan spise etc. Ta gjerne med et skriv fra legen i barnehagen så de vet at barnet ikke tåler melk. Og hvis de bommer og gir barnet noe den ikke skal ha, så ikke bli sint på barnehagen. Bruk det heller som en test. Og alle mødre som følger en melkefri diett skal ha mye skryt, avslutter Fossum.

 

I jungelen av informasjon på nett er det viktig å søke sikre kilder. Vi anbefaler Kumelkallergi.no. Dette er en informativ nettside i samarbeid med Astma og allergiforbundet. Nutricia.no har og en egen temaside for å gi informasjon og kunnskap om kumelkallergi.