LHL Astma og allergi

Hopp direkte til innhold

Laktoseintoleranse

Mens de som har melkeallergi må holde seg helt borte fra alle melkeprodukter, tåler de fleste med laktoseintoleranse å få i seg litt melk.

Definisjon

Laktose er karbohydratene (melkesukkeret) som finnes naturlig i melk og melkeprodukter, og som gir melken en litt søtlig smak.

Hvis du har laktoseintoleranse reagerer du på melkesukkeret, mens de som har melkeallergi ikke tåler melkeproteiner.

Les mer om Melkeallergi

Podkast om melkeallergi: Melkeallergi er den vanligste matallergi hos små barn. Når voksne ikke tåler melk er det melkesukkeret eller laktose man reagerer på. Men hva er forskjellen? Har får du høre og lære om begge tilstandene, og hvordan man kan leve best med melkeallergi. 

Årsak

Laktose spaltes av enzymet laktase som finnes i slimhinnene i tynntarmen. Produksjonen av laktase avtar ofte fra tre- til femårsalderen og frem mot voksen alder. Ved laktoseintoleranse er evnen til å spalte melkesukkeret, slik at det kan tas opp i tarmen, nedsatt.

Vi skiller mellom primær, sekundær og medfødt laktoseintoleranse:

  • Primær laktoseintoleranse er arvelig og medfører redusert laktaseaktivitet.
  • Sekundær laktoseintoleranse er en forbigående tilstand som gjerne oppstår etter mageinfeksjoner.
  • Medfødt laktoseintoleranse skyldes en genfeil og er svært sjelden.

I Norge har to til tre prosent av den etnisk norske delen av befolkningen laktoseintoleranse. I Vest-Europa anslås forekomsten av primær laktoseintoleranse å være på mellom to og åtte prosent. I Syd- og Øst-Europa har 30-80 prosent laktoseintoleranse, og i land rundt ekvator er forekomsten av primær laktoseintoleranse mellom 75 og 100 prosent. Det betyr at svært få tåler å drikke melk etter småbarnsalderen.

Symptomer

Hvis du har laktoseintoleranse vil du kunne oppleve ubehag og mage- og tarmsymptomer ved inntak av meieriprodukter med høyt innhold av laktose, som blant annet

  • brunost
  • prim
  • iskrem
  • grøt
  • krem
  • hvite sauser
  • rene melkeprodukter

De vanligste symptomene er luftsmerter og løs avføring. Kvalme og oppkast kan også forekomme.

Diagnose

Vanligvis stiller legen diagnosen ut fra sykehistorien. Ved å kartlegge når symptomene kommer, hyppighet og alvorlighetsgrad kan du i samråd med legen vurdere om du skal prøve laktosefri eller laktoseredusert kost et par uker for å se om symptomene forsvinner. Skriv opp hva og hvor mye du spiser og hvilke symptomer som eventuelt oppstår. Kommer symptomene tilbake ved inntak av laktoserik mat er det en klar indikasjon på at du har laktoseintoleranse.

Diagnosen kan bekreftes med en blodprøve som heter laktosebelastning. Det består i å drikke en gitt mengde laktose og måle blodsukkernivået i blodet før og etter. Manglende stigning tyder på dårlig opptak av laktose fra tarmen. Testen kan du få utført på poliklinikk eller sykehus.

Laktoseintoleranse inntrer sjelden før tre- fireårsalderen.

Symptomer fra mage og tarm kan ha mange årsaker. Om symptomene vedvarer er det viktig å få en grundig legeundersøkelse for ikke å overse annen alvorlig sykdom.

Kostholdsråd

De fleste som har laktoseintoleranse tåler litt laktose fra mat og drikke i løpet av en dag, men mengden den enkelte tåler uten å få symptomer varierer fra person til person. De fleste tåler rundt 12 gram laktose fordelt utover dagen. Dette tilsvarer et glass lettmelk eller et lite beger yoghurt.

Faste hvite oster, margarin og smør inneholder svært lite laktose. Laktosefrie og -reduserte meieriprodukter kan brukes av de aller fleste med laktoseintoleranse. Syrnede melkeprodukter inneholder en del laktose men tåles ofte bedre enn søte produkter.

Selv om du har laktoseintoleranse er det ingen grunn til å slutte med melk og produkter av melk, men du bør begrense inntaket og velge produkter med lavt laktoseinnhold. Innholdet av laktose i de ulike meieriproduktene varierer. Mer informasjon om laktoseinnhold i ulike meieriprodukter finner du på www.melk.no.

På apoteket kan du kjøpe dråper og kapsler med laktaseenzym som tilsettes melkeprodukter for å spalte laktose før du spiser dem. Du kan også ta tabletter med laktase før du spiser laktoseholdig mat.

Sekundær laktoseintoleranse vil normalt gå over når du har gjort noe med den primære tilstanden. For eksempel vil mange med cøliaki ha laktoseintoleranse, men etter en tid på glutenfritt kosthold vil mange kunne tåle laktose igjen.