LHL Astma og allergi

Hopp direkte til innhold
Foto: Shutterstock

Astma og graviditet

Hvert år har rundt 5 000 av alle som blir gravide i Norge astma. Når du har astma må du ha ekstra tett oppfølging av legen under svangerskapet, både når det gjelder symptomer, riktig bruk av inhalator og lungefunksjon.

Mange gravide kvinner med astma reduserer forbruket av astmamedikamenter, først og fremst kortison til inhalasjon. Men manglende eller feil behandling innebærer en større risiko for deg selv og fosteret enn om du bruker medisinene du har fått anbefalt av legen din.

Velger du å droppe astmabehandlingen under graviditeten, øker risikoen for at du får svangerskapsforgiftning. Det er også større mulighet for at barnet blir født for tidlig og har en lav fødselsvekt. 

Hvis du røyker når du er gravid kan det føre til at astmaen din blir verre. Samtidig er det større sannsynlighet for at barnet ditt utvikler astma. Røyking øker også faren for spontanabort, forliggende morkake, for tidlig fødsel og lav fødselsvekt. Passiv røyking kan gi de samme negative konsekvensene, derfor bør du i størst mulig grad unngå å oppholde deg i rom hvor det røykes. At partneren røyker ute hjelper svært lite da mye av skadestoffene sitter i hår og klær som dras med inn.

Noen blir bedre

Astma er en av de vanligste medisinske tilstandene som kan komplisere et svangerskap, men noen blir bedre av astmaen etter graviditeten. Rundt en tredel opplever at astmaen blir bedre i løpet av svangerskapet og en tredel vil ikke merke noen forandring. Hos den siste tredelen forverrer astmaen seg, som regel mellom 24. og 36. svangerskapsuke.

Bruk av astmamedisiner under graviditeten

Mange kvinner blir usikre på hvordan astmamedisinene påvirker svangerskapet. Behovet for oppdatert astmaveiledning og god oppfølging fra lege er nødvendig for både mor og baby. Hvis du planlegger å bli gravid er det lurt å ta kontakt med legen din for råd og oppfølging under svangerskapet. 

Gravide med astma bør henvises til en lungespesialist. Har du blitt gravid og opplever tegn til forverring av astmaen, er det viktig at du tar kontakt med legen tidlig for ny vurdering av videre behandling.

Mor og det ufødte barnet har det best når astmaen er under kontroll. Det innebærer en best mulig astmabehandling. I tillegg bør mor utsette seg for færrest mulig infeksjoner, luftveisirriterende stoffer som aktiv/passiv røyking, luftforurensing og eventuelt allergener om mor er allergisk. Sesongens influensavaksine er anbefalt til gravide.

Faktum er likevel at en ubehandlet eller dårlig kontrollert astma, gir økt risiko for komplikasjoner i svangerskapet, som for eksempel svangerskapsforgiftning, at barnet blir født for tidlig eller har lav fødselsvekt. Dette tilsier at en bør velge den behandlingen som gir best kontroll av morens astma.

Anfallsmedisiner

Dette er medisiner som inhaleres i perioder ved tetthet eller ved akutt anfall av tung pust, men kontrollerer ikke selve astmasykdommen. De virker ved at de løsner krampen som oppstår i muskulaturen rundt luftveiene.

Bruker du korttidsvirkende beta2-agonist, som for eksempel Ventoline®, Airomir® og Bricanyl®, kan du fortsette å bruke disse som normalt under hele graviditet. Disse medisinene er trygge for både mor og barn.

Kortisonmedisiner

Erfaringene ved bruk av kortison/steroider til inhalasjon, som blant annet Pulmicort®, AeroBec® og Flutide® er gode. Disse har blitt brukt av gravide i mange år og er trygge.

Disse medisinene demper betennelsen som oppstår i luftveiene ved astma hvis de tas fast daglig. Inhalasjonssteroidet budesonid (Pulmicort®) har best dokumentasjon ved bruk i svangerskapet, spesielt ved behov for høye doser men det er i utgangspunktet ikke anbefalt å bytte inhalasjonssteroid hvis man allerede står på en annen type.

Kombinasjonsmedisiner

Mange bruker også en kombinasjon av kortison og anfallsforebyggende medisin. Studier av kombinasjonsmedisiner til inhalasjon, som Seretide®, Symbicort® og Inuxair® viser ingen økt risiko ved bruk under svangerskapet.

Leukotrienreseptorantagonist

Hvis du brukte tabletten Singulair® før du ble gravid kan du fortsette å ta den gjennom hele svangerskapet. 

Biologiske medisiner – ved eosinofil astma 

Dette er en tilleggsbehandling, gitt som sprøyte eller infusjon, for personer som har en spesiell type alvorlig astma, såkalt eosinofil astma. Ved denne tilstanden vil det være et høyt antall hvite blodceller (eosinofile celler) i blodet, og det kan være både en allergisk og en ikke-allergisk astma. 

Behandlingen rettes mot de som ikke oppnår tilstrekkelig kontroll av sykdommen med de medisinene som er tilgjengelig i dag. Foreløpig er det ikke anbefalt å bruke biologisk behandling i svangerskapet.

Anti-IgE 

Anti-IgE er en behandling som gis som sprøyter ved helårsallergi og manglende astmakontroll til tross for maksimal behandling(Xolair®) Dokumentasjonen for denne medisinen er foreløpig sparsom ved bruk i svangerskap.

Allergivaksinasjon

Behandlingen skal ikke startes under en graviditet, men en vedlikeholdsbehandling kan fortsette under svangerskapet.  

Akutt forverring i astmaen

Den gravide kan bruke anfallsmedisin inntil hver 3. time og øke på kortison til inhalasjon etter forhåndsavtale med lege. Ved tyngre forverring, må man oppsøke legevakt for behandling med eventuelt kortisontabletter eller oksygen, og det skal være en lav terskel for innleggelse i sykehus. 

Relis- Regionale legemiddelinformasjonssentre 

Fire regionale sentre bidrar til riktig legemiddelbruk gjennom gratis og produsentuavhengig legemiddelinformasjon til helsepersonell og publikum.
På deres sider kan du lese om gode råd om legemiddelbruk ved astma i svangerskap.

Bruk av astmamedisin under graviditeten

Les mer på lhl.no

Fullstendig liste over astmamedisiner

Astma og trening under graviditet

Graviditet og bruk av e-sigaretter

Kilder

  1. Hanania et al, Crit Care Med 2005; 33 (10):319-324)
  2. Gardner MO, Doyle NM. Asthma in pregnancy. Obstet Gynecol Clin N Am 2004; 31: 385-413.
  3. Blaiss MS. Managing asthma during pregnancy. The whys and hows of aggressive control. Postgrad Med 2004; 115: 55-64.
  4. Bahna SL, Bjerkedal T. Acta Allergol 1972; 27:397-406)
  5. Håberg SE. Early life exposures and respiratory health in infancy. Universitetet i Oslo; 2008
  6. Global Initiative for Asthma(GINA guidelines,2005)
  7. Enriques et al, Am J Obstet Gynecol 2006, epub
  8. Nordmo E, Småbrekke L. Bruk av astmamedisin under graviditet. Nor Farmaceut Tidsskr 2005; 113(6): 10.
  9. Astmaveileder for allmennpraksis
  10. Relis
  11. Pro medicine