Hopp direkte til innhold

Allergisymptomer eller koronavirus? Les mer på våre temasider om korona.

Viktig melding

Ikke bare skjønnhet og sunnhet i krukker og tuber

Vi bruker stadig flere kosmetiske produkter og tenker sjelden på at produktene kan inneholde stoffer som kan være skadelige for miljøet eller gi helseproblemer, som allergi.

Det er ikke bare sminke som er klassifisert som kosmetikk – både fuktighetskrem, deodoranter, tannkrem, solkrem, hårfarge, såpe, sjampo, balsam og tatovering blir omfattet av definisjonen.

Folkehelseinstituttet: Bivirkninger av konserveringsmidler i kosmetiske produkter

Lover og regler for å verne forbrukerne

For å forebygge helseskade, og sikre at vi som forbrukere tilbys produkter som holder det de lover, har vi i Norge og i EU egne regelverk. Regelverkene regulerer hvilke stoffer som er tillatt å bruke i kosmetiske produkter og at de som produserer, importerer eller selger kosmetikk har et ansvar for å påse at reglene blir fulgt.

I Norge er det Mattilsynet som fører tilsyn med at kosmetikk produseres og selges ut fra gjeldende regler. 

Her finner du en liste over farlige stoffer du kan se etter i vanlige forbrukerprodukter.

Hva med parabener?

Parabener er en gruppe stoffer som i mange tiår er blitt brukt som konserveringsmidler. Parabener tilsettes for å unngå sopp og bakterieoppvekst i kosmetikk, kroppspleieprodukter, legemidler og næringsmidler. Det er forsket mye på parabener og det er regulert via kosmetikkloven hvordan parabener kan benyttes.

I en periode var det stort fokus og på parabener og det ble viktig for mange å unngå dette stoffet. Skepsisen mot parabener er begrunnet med frykt for at de kan virke hormonforstyrrende. Men det å kutte ut parabener kan ha konsekvenser. I produkter som ikke inneholder parabener blir det benyttet andre typer konserveringsmidler for at produktet skal holde på kvaliteten. 

Mye av det som kom inn som erstatning for parabener er det forsket lite på og man er usikker på helseeffekten. Derfor er det ikke udelt positivt å kjøpe produkter som er merket "uten parabener". Du må lese ingredienslisten på produktet for å være sikker på at det ikke inneholder andre konserveringsmidler som kan være til skade.

Les spørsmål og svar om parabener.

Økende forekomst av allergi mot MI

Et stoff som ble brukt som et alternativ til parabener er methylisothiazolinone – MI. Dette er også et konserveringsmiddel som skal hindre oppvekst av skadelige sopp og bakterie.

MI blir benyttet alene eller sammen med det beslektede stoffet MCI (methlychloroisothiazolinone) og har vært brukt i produkter i industrien (for eksempel maling og husholdningsprodukter) siden 2000. MI ble tillatt som konserveringsmiddel i kosmetikk i 2005.

Faren for å utvikle allergi når MI kommer i tett kontakt med huden er stor, og etter at stoffet ble tatt i bruk har mange personer utviklet allergi mot stoffet. Allergien har vist seg ved eksem med symptomer som rødhet, brennende eller stikkende følelse i huden, hevelser, blemmer og skorpedannelse i huden.

Les mer om kontakteksem.

Norske myndigheter er bekymret over den økende forekomsten av allergi mot MI. De ønsker å beskytte forbrukerne og jobber med EU for å komme fram til en regulering som er tilstrekkelig streng for å stoppe utviklingen av allergi mot stoffet.

MI forbudt i leker for små barn

EUs vitenskapskomite (SCCS) har utredet bruken av MI flere ganger og konkludert med at MI bekymrer på grunn av den allergifremkallende evnen. I april 2016 kom det et forbud mot MI og det siste året har vært en overgansgperiode, men fra 1. januar 2017 er det forbudt med tilsetting av MI i produkter som ikke skal vaskes av huden. Det skal ikke være MI i:

  • våtservietter
  • fuktighetskrem
  • solkrem
  • deodoranter
  • hårpleieprodukter som ikke skal skylles ut

MI er tillatt i en begrenset konsentrasjon i produkter som skylles av huden, såper, sjampo etc. Det er ikke tillatt å bruke MI sammen med blandingen MCI/MI.

Om MI-allergi

Etter 24. januar 2017 er det forbudt med MI i leker for barn under 3 år og i leker som er beregnet på å putte i munnen.

Meld inn bivirkninger

Hvis du har reagert på et kosmetisk produkt kan du melde i fra til Folkehelseinstituttet eller til legen din. Les mer om å melde en bivirkning (FHI.no).

Helsepersonell har meldeplikt og skal melde bivirkninger som rapporteres til dem. Les mer om meldeplikten (FHI.no). 

Les mer: