LHL Hjerneslag

Hopp direkte til innhold
Foto: Shutterstock

Atrieflimmer og hjerneslag

Atrieflimmer er en risikofaktor for hjerneslag og mange lever med atrieflimmer uten å vite om det. Riktig behandling med blodfortynnende medisin kan forebygge slag. LHL Hjerneslag har foreslått utvidet undersøkelse hos personer over 65 år for å påvise atrieflimmer og forebygge flere hjerneslag.

Det er anslås at minst 150 000 nordmenn har atrieflimmer (forkammerflimmer), og at 50 000 har det uten å vite det (1). Om lag en tredjedel av hjerneslagene, opp mot 5000, kan være forårsaket av atrieflimmer. En stor andel av disse kan forebygges med behandling av blodfortynnende medisiner dersom atrieflimmer oppdages.

I samarbeid med sentrale fagmiljøer har derfor LHL Hjerneslag tatt til orde for en nasjonal kartlegging av atrieflimmer for personer over 65 år, slik at flere med atrieflimmer kan få riktig behandling og dermed unngå hjerneslag. 

NRK: LHL Hjerneslag ber om screening av alle over 65 år for å oppdage arterieflimmer. 

Screening med EKG

Hjerneslag som skyldes atrieflimmer er ofte store og gir store skader. 

Diagnosen atrieflimmer stilles ved å undersøke den elektriske aktiviteten i hjertet (EKG), og kan gjøres på ulike måter. Vanlig EKG med 12 elektroder festet til kroppen, lengre registrering med utstyr som en kan ta med hjem og ulike varianter av EKG registrering ved å holde tomlene på en sensor noen ganger om dagen.

Bør behandles for å forebygge hjerneslag

Om man har atrieflimmer, enten som kortvarige anfall eller permanent, bør noen behandles med blodfortynnende medisin for å forebygge hjerneslag.

Tidligere var det kun Marevan som var tilbudet til de som hadde atrieflimmer mens vi nå har flere ulike medisiner å velge mellom. Disse nye medisinene krever ikke den samme tette oppfølgingen som ved behandling med Marevan. 

Legen din benytter en sjekkliste for andre risikofaktorer for å vurdere om det er nødvendig med blodfortynnende behandling. Den heter CHADSVASC2 score. Denne gir en oversikt over tilleggsrisiko for hjerneslag og ut ifra en poengscore anbefaler om det er nødvendig med blodfortynnende medisiner (antikoagulasjon).

Momenter som gir høyere risiko er:

  • alder over 65 år
  • diabetes
  • hjertesvikt
  • høyt blodtrykk
  • gjennomgått slag eller TIA
  • gjennomgått hjerteinfarkt
  • kjønn – kvinner mer utsatt enn menn

Dess fler av disse risikofaktorene man har jo større gevinst har en av å begynne med slik behandling.

Hva er atrieflimmer?

Atrieflimmer skyldes en rask og uregelmessig elektrisk aktivitet i hjertets forkamre. Dette medfører at forkamrene pumper meget raskt, uregelmessig og med liten kraft. Tilstanden fører til at hjertets hovedkamre slår uregelmessig, men ikke like fort som forkamrene.

Risikofaktorer for å utvikle atrieflimmer er blant annet høyt blodtrykk, hjertesvikt og annen hjertesykdom, sukkersyke, overvekt, stort alkoholkonsum og det kan også være arvelig. (2)

Atrieflimmer fører til at hjertets forkammere ikke får en så effektiv fylning og tømming av blod som ved normal rytme. En del av blodet blir værende i forkammerne og kan begynne å danne blodpropper (koagulere). Blodproppen kan så forlate hjertet, følge blodstrømmen til hodet og gi et hjerneslag.

Les mer om symptomer på atrieflimmer og hjerteflimmer, årsak, behandling og forebygging

Publisert 07.03.2016

Kilder

  1. Tall for prevalens av atrieflimmer presentert på den 3. Konferanse for Hjertet og Hjernen 11. og 12. februar 2016.
  2. lhl.no: Hjerteflimmer