Hopp direkte til innhold

Hjertelig velkommen!

Vi er sterkere sammen! Afasiforbundet i Norge er nå del av LHL, gjennom LHL Hjerneslag og Afasi. Hjertelig velkommen til alle i Afasiforbundet!

Viktig melding
Remi Drageset

Dårlig behandlet diabetes 2 øker risikoen for hjerneslag

Fire prosent av deltakerne med diabetes type 2 fikk hjerneslag etter fem år, viser en ny studie av over 100 000 svensker. Studien er utført av forsker Alexander Zabala og hans kolleger ved Karolinska Institutet sammen med forskere ved Universitetet i Göteborg.

Forskning.no omtalte resultatene og studien i slutten av oktober i fjor. Forskerne fulgte med på helsa til 104 700 personer med diabetes type 2. I løpet av fem år fikk 4 200 av dem hjerneslag. Det utgjør fire prosent. Jo høyere deltakernes insulinresistens var, desto større var risikoen for å få hjerneslag, fant forskerne ut.

De som har diabetes type 2, har ulike grader av insulinresistens. Forskerne beregnet hvor høy insulinresistens personene hadde ut fra deres midjeomkrets, gjennomsnittlige blodsukkernivå og blodtrykk, referer forskningsnettstedet.

Torbjørn Strømsnes, lege i spesialisering (LIS) ved Oslo universitetssykehus kommenterer slik:

– Denne store studien har sett nærmere på et kjent fenomen; at diabetes utgjør en risiko for kardiovaskulær sykdom, som blant annet hjerneslag. Ved å inkludere en imponerende mer enn 100 000 individer, gir dette en mulighet til å stratifisere denne kjente risikoen og uttale seg om omfanget, altså hvor stor risikoen er. Forfatterne fremhever at fire prosent av pasientene i studien fikk hjerneslag i løpet av gjennomsnittlig fem års oppfølging. Særlig var kombinasjonen høyt blodtrykk og høy insulinresistens en ugunstig kombinasjon som ga ytterligere forhøyet risiko, sier Strømsnes.

Fikk hjerneslag

Remi Drageset, leder for LHL Hjerneslag Ung og talsperson for LHL Hjerneslag Ung Østfold, vet mer enn noen hva uoppdaget diabetes type 2 kan forårsake. Han fikk to slag i 2015, som 43-åring. 

Remi Drageset

– Første gangen satt jeg hjemme og flikka med datamaskinen på formiddagen. Plutselig startet det å flimre foran øynene mine. Jeg reiste meg opp. Var svimmel og hadde balanseutfordringer. Måtte støtte meg til veggen, fordi jeg holdt på å tryne. Jeg tok meg faktisk i å tenke at det var slag, men slo det kjapt fra meg: Jeg var alt for ung! Det måtte være noe annet.

Drageset havnet på sykehus og ble utredet for hjertetrøbbel, og først etter to døgn fikk han konstatert hjerneslag.

I ettertid har det vist seg at jeg har gått med uoppdaget diabetes type 2 i mange år. Mest sannsynlig har det ført til slagene, forteller han.

Risikofaktor

Ifølge Norsk hjerneslagregisters årsrapport for 2020, hadde 19 prosent av de som ble innlagt med hjerneslag det året diabetes eller fikk det påvist i forbindelse med innleggelsen.

– Diabetes påvirker kroppens evne til fettavleiring i blodkarene og gir innsnevring av arteriene som til slutt kan gå tett. Tilstanden kalles arteriosklerose. Om du i tillegg har høyt blodtrykk og høyt innhold av det farlige kolesterolet vil risikoen for hjerneslag øke ytterligere, forklarer helsefaglig rådgiver og slagsykepleier Marita Lysstad Bjerke i LHL Hjerneslag.

Bjerke forteller at har du diabetes er det viktig at du kontrollerer blodsukkeret ditt regelmessig. Blodtrykk og kolesterolkontroll er også spesielt viktig for deg med diabetes, påpeker hun.

Fastlegen

Dersom du har fått diabetes type 2 viser Diabetesforbundet til at fastlegen din skal hjelpe deg å lage en plan for hvordan behandlingen skal foregå, og følge deg opp underveis.

Det er ifølge forbundet viktig at legen din undersøker og snakker med deg om:

  • Symptomer som tørste, vekttap, øyeproblemer, infeksjoner og nedsatt allmenntilstand
  • Symptomer på hjerte- og karsykdom
  • Sykdommer i familien din
  • Etnisk bakgrunn, religion og tradisjon
  • Livssituasjonen din
  • Kosthold
  • Levevaner som fysisk aktivitet, røyking, vektendring, stressbelastning og søvn
  • Medisinbruk
  • Den psykiske helsen din og mulighet for mestring av livet med diabetes
  • Søvnapné og snorking

Videre bør legen også gjøre disse testene, påpeker Diabetesforbundet:

  • Måle blodtrykk
  • Undersøke føttene dine for fotsår eller nerveskader
  • Ta EKG av hjertet ditt dersom du er over 50 år
  • Veie deg eller måle deg rundt livet
  • Måle høyden din
  • Måle langtidsblodsukkeret ditt (HbA1c)
  • Måle kolesterol
  • Gjøre en nyrefunksjonsprøve (e-GFR)
  • Ta en urinprøve for å sjekke at nyrene dine har det bra

Artikkelen er hentet fra SlagNytt nr. 1 2022.