Dårlig behandlet diabetes 2 øker risikoen for hjerneslag
Fire prosent av deltakerne med diabetes type 2 fikk hjerneslag etter fem år, viser en ny studie av over 100 000 svensker. Studien er utført av forsker Alexander Zabala og hans kolleger ved Karolinska Institutet sammen med forskere ved Universitetet i Göteborg.
Tekst:
Tommy Skar
Publisert
Forskning.no omtalte resultatene og studien i slutten av oktober i fjor. Forskerne fulgte med på helsa til 104 700 personer med diabetes type 2. I løpet av fem år fikk 4 200 av dem hjerneslag. Det utgjør fire prosent. Jo høyere deltakernes insulinresistens var, desto større var risikoen for å få hjerneslag, fant forskerne ut.
De som har diabetes type 2, har ulike grader av insulinresistens. Forskerne beregnet hvor høy insulinresistens personene hadde ut fra deres midjeomkrets, gjennomsnittlige blodsukkernivå og blodtrykk, referer forskningsnettstedet.
Diabetes type 2 er en sykdom der blodsukkeret er for høyt. De fleste kan forsinke utviklingen av diabetes type 2 eller gjøre sykdommen mindre alvorlig ved å endre levevaner.
Diabetes type 2 utvikler seg over tid og gir lite symptomer i starten.
Fysisk aktivitet og et sunt kosthold kan redusere risikoen for å utvikle diabetes type 2, og er også grunnsteinen i behandlingen dersom du har fått diabetes type 2.
Endringer i levevaner gjør risikoen for senskader og behovet for medisiner lavere. Noen kan til og med reversere sykdommen ved å gjøre store endringer i levevaner.
Behandlingen av diabetes har ikke bare som mål å senke blodsukkeret, men også å gjøre risikoen for hjerte- og karsykdommer og andre senskader av diabetes lavere (som nedsatt syn, nedsatt følelse i føttene, nyreskade og ereksjonssvikt).
Torbjørn Strømsnes, lege i spesialisering (LIS) ved Oslo universitetssykehus kommenterer slik:
– Denne store studien har sett nærmere på et kjent fenomen; at diabetes utgjør en risiko for kardiovaskulær sykdom, som blant annet hjerneslag. Ved å inkludere en imponerende mer enn 100 000 individer, gir dette en mulighet til å stratifisere denne kjente risikoen og uttale seg om omfanget, altså hvor stor risikoen er. Forfatterne fremhever at fire prosent av pasientene i studien fikk hjerneslag i løpet av gjennomsnittlig fem års oppfølging. Særlig var kombinasjonen høyt blodtrykk og høy insulinresistens en ugunstig kombinasjon som ga ytterligere forhøyet risiko, sier Strømsnes.
Fikk hjerneslag
Remi Drageset, leder for LHL Hjerneslag Ung og talsperson for LHL Hjerneslag Ung Østfold, vet mer enn noen hva uoppdaget diabetes type 2 kan forårsake. Han fikk to slag i 2015, som 43-åring.
– Første gangen satt jeg hjemme og flikka med datamaskinen på formiddagen. Plutselig startet det å flimre foran øynene mine. Jeg reiste meg opp. Var svimmel og hadde balanseutfordringer. Måtte støtte meg til veggen, fordi jeg holdt på å tryne. Jeg tok meg faktisk i å tenke at det var slag, men slo det kjapt fra meg: Jeg var alt for ung! Det måtte være noe annet.
Drageset havnet på sykehus og ble utredet for hjertetrøbbel, og først etter to døgn fikk han konstatert hjerneslag.
I ettertid har det vist seg at jeg har gått med uoppdaget diabetes type 2 i mange år. Mest sannsynlig har det ført til slagene, forteller han.
Risikofaktor
Ifølge Norsk hjerneslagregisters årsrapport for 2020, hadde 19 prosent av de som ble innlagt med hjerneslag det året diabetes eller fikk det påvist i forbindelse med innleggelsen.
– Diabetes påvirker kroppens evne til fettavleiring i blodkarene og gir innsnevring av arteriene som til slutt kan gå tett. Tilstanden kalles arteriosklerose. Om du i tillegg har høyt blodtrykk og høyt innhold av det farlige kolesterolet vil risikoen for hjerneslag øke ytterligere, forklarer helsefaglig rådgiver og slagsykepleier Marita Lysstad Bjerke i LHL Hjerneslag.
Bjerke forteller at har du diabetes er det viktig at du kontrollerer blodsukkeret ditt regelmessig. Blodtrykk og kolesterolkontroll er også spesielt viktig for deg med diabetes, påpeker hun.
Fastlegen
Dersom du har fått diabetes type 2 viser Diabetesforbundet til at fastlegen din skal hjelpe deg å lage en plan for hvordan behandlingen skal foregå, og følge deg opp underveis.
Det er ifølge forbundet viktig at legen din undersøker og snakker med deg om:
Symptomer som tørste, vekttap, øyeproblemer, infeksjoner og nedsatt allmenntilstand
Symptomer på hjerte- og karsykdom
Sykdommer i familien din
Etnisk bakgrunn, religion og tradisjon
Livssituasjonen din
Kosthold
Levevaner som fysisk aktivitet, røyking, vektendring, stressbelastning og søvn
Medisinbruk
Den psykiske helsen din og mulighet for mestring av livet med diabetes
Søvnapné og snorking
Videre bør legen også gjøre disse testene, påpeker Diabetesforbundet:
Måle blodtrykk
Undersøke føttene dine for fotsår eller nerveskader
Ta EKG av hjertet ditt dersom du er over 50 år
Veie deg eller måle deg rundt livet
Måle høyden din
Måle langtidsblodsukkeret ditt (HbA1c)
Måle kolesterol
Gjøre en nyrefunksjonsprøve (e-GFR)
Ta en urinprøve for å sjekke at nyrene dine har det bra
