Forhøyet blodtrykk kan disponere for framtidig atrieflimmer

Lege og doktorgradsstipendiat Peter Selmer Rønningen ved Bærum sykehus, Vestre Viken HF, og medarbeidere har undersøkt sammenhengen mellom blodtrykk tidlig i 40-årene og størrelsen på hjertets venstre forkammer 24 år senere. Jo høyere blodtrykket var tidlig i 40-årene, jo større ble venstre forkammer i 60-årene, viser resultatene.

– Funnene indikerer at økt blodtrykk er en viktig faktor for økning av størrelsen på hjertets venstre forkammer, og at prosessen er i gang allerede tidlig i 40-årene - og selv ved et lett forhøyet blodtrykk. Det tyder også på at forhøyet blodtrykk i 40-årene kan disponere for atrieflimmer senere i livet, sier Rønningen.

Sammenhengene var uavhengig av andre risikofaktorer for sykdom ved 40-årsundersøkelsene. Det så ut til at risikoen for å utvikle forstørret venstre forkammer begynte allerede ved blodtrykk i øvre normalområde og økte på jo høyere blodtrykket var.

Sammenhengen

Atrieflimmerekspert Arnljot Tveit, som også er blant annet avdelingssjef ved Forskningsavdelingen og overlege ved Atrieflimmersenteret, Bærum sykehus, Vestre Viken HF, forklarer:

– Atrieflimmer starter vanligvis i hjertets venstre forkammer, og utløses ofte av uønskede elektriske impulser fra lungevenene, blodårene som fører blod fra lungene tilbake til hjertet. Det har lenge vært kjent at forstørret venstre forkammer disponerer for atrieflimmer, men det er begrenset kunnskap om hvorfor forkammeret vokser, skriver Tveit på no.

Akershus hjerteundersøkelse 1950

Studien til Rønningen og medarbeidere ble utført som del av Akershus hjerteundersøkelse 1950 der 74 prosent av deltakerne også hadde deltatt i en befolkningsundersøkelse gjennomført på 1990-tallet, kalt 40-årsundersøkelsene.

Resultatene er publisert i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Journal of the American Heart Association og omtalt på atrieflimmer.no.

Uoppdaget atrieflimmer årsak til hjerneslag

Ved hjelp av en chip som ble plassert under huden på brystkassen, kunne forskerne avdekke at én av tre pasienter med ukjent årsak til hjerneinfarkt (blodpropp) eller TIA (transitorisk iskemisk anfall), hadde atrieflimmer.

The Nordic Atrial Fibrillation and Stroke Study (NOR-FIB-studien har undersøkt atrieflimmer, eller hjerteflimmer, ved kryptogene hjerneslag (slag uten kjent årsak). Konkret har hensikten vært å finne ut om det er en sammenheng mellom atrieflimmer og hjerneinfarkt, og å undersøke hvordan nye slag best kan forebygges. Resultater fra studien er nå publisert i European Stroke Journal.

– Med dagens standardutredning blir den underliggende årsaken kun avdekket i om lag to av tre tilfeller. De øvrige hjerneslagene og TIA-ene forblir med ukjent årsak. Derfor er det så viktig å utrede den bakenforliggende årsaken for å kunne gi riktig og optimal behandling som reduserer risikoen for nye slag, sier Anne Hege Aamodt, som har ledet studien. Aamodt er blant annet overlege ved Oslo universitetssykehus HF (OUS) og seniorforsker ved NTNU.

Skandinavisk deltakelse

259 pasienter med kryptogene hjerneslag eller TIA, og sykehus i alle norske helseregioner, samt i Danmark og Sverige, deltok i studien.

Chipen pasientene tok i bruk, overvåket hjerterytmen kontinuerlig i 12 måneder. Etter hvert som atrieflimmer ble avdekket, ble pasientene fulgt opp klinisk og det ble iverksatt skreddersydd behandling.

Mer enn ni av ti som fikk avdekket at den bakenforliggende årsaken til slaget var arterieflimmer, hadde ingen symptomer på flimmer.

HJERNEINFARKT: Ved atrieflimmer kan en blodpropp forlate hjertet, følge blodstrømmen til hodet og gi et hjerneinfarkt (Illustrasjon: Molly Borman)

Behov for rytmeregistrering

Aamodt mener at funnene bekrefter at det er behov rytmeregistrering med chip for å avdekke atrieflimmer.

I tillegg til Aamodt, ble studien ledet av kardiolog og professor Dan Atar, hjerteavdelingen OUS og Universitetet i Oslo (UiO). Sentrale i gjennomføringen var nevrologene Barbara Ratajczak-Tretel og Anna Tancin Lambert ved Sykehuset Østfold HF Kalnes, som tar doktorgrad ved UiO med NOR-FIB som prosjekt.

En rekke flere publikasjoner fra prosjektet er underveis. NOR-FIB omfatter også en biomarkørstudie av blodprøver fra pasientene som har deltatt i samme studie. Dette delprosjektet gjøres i samarbeid med professor Bente E. Halvorsen sammen med Vigdis Bjerkeli, Institutt for indremedisinsk forskning, UiO. Hovedformålet med blodprøvestudien er å kartlegge markører som kan bidra til å avdekke årsaken ved kryptogene hjerneinfarkt og TIA.

LEDERGRUPPE: NOR-FIB-ledergruppen ved OUS/UiO. F.v.: Vigdis Bjerkeli, Bente E. Halvorsen, Anna T. Lambert, Barbara Ratajczak-Tretel, Anne Hege Aamodt og Dan Atar (Foto: Øystein Horgmo, UiO).

Nytt forskningsprosjekt skal redusere slagrisiko ved atrieflimmer

Forskningsrådet har bevilget nesten 12,5 millioner kroner til et prosjekt for å forebygge hjerneslag hos pasienter med atrieflimmer.

Prosjektet skal undersøke om et registerbasert verktøy for hjerneslagrisiko kan veilede og forbedre kliniske beslutninger for slagforebygging hos pasienter med atrieflimmer.

RegTool AFNOR bygger på det etablerte samarbeidet mellom Bærum sykehus, Vestre Viken HF, og Folkehelseinstituttet. RegTool AFNOR springer ut av the Norwegian Atrial Fibrillation Research Network (afib.no-nettverket), og inkluderer forskere fra Universitetet i Bergen (UiB), NTNU, Universitetet i Oslo (UiO), Oslo universitetssykehus HF (OUS), Akershus universitetssykehus HF (Ahus) og Københavns Universitet. Prosjektet skal samarbeide med flere relevante aktører.

Finansieringen omfatter to nye stillinger som forsker og postdoktor, driftsmidler til samarbeid mellom aktørene i prosjektet, i tillegg til prosjektkoordinering og datahåndteringsstøtte ved Folkehelseinstituttet.

Inger Ariansen, lege og forsker ved Folkehelseinstituttet, er prosjektleder, og Trygve Berge, lege og forsker ved Bærum Sykehus, Vestre Viken HF, er nestleder i forskningsprosjektet.

LHL Hjerneslag og Afasi er brukerorganisasjon i prosjektet, og vil komme tilbake med jevnlig informasjon gjennom SlagNytt & Afasiposten.

Atrieflimmer og hjerneslag