Hopp direkte til innhold

Hjertelig velkommen!

Vi er sterkere sammen! Afasiforbundet i Norge er nå del av LHL, gjennom LHL Hjerneslag og Afasi. Hjertelig velkommen til alle i Afasiforbundet!

Viktig melding

Hjernehelse i et nytt tiår: Hva med forebygging?

Hjernehelsestrategiens første mål er god hjernehelse gjennom hele livet - forebygging og livskvalitet. Det høres enkelt ut. Men hva vet vi egentlig om forebygging for god hjernehelse? I mange år har forebygging dreiet seg om å unngå kreft og hjerte-karsykdom. God hjernehelse, og hva vi kan gjøre for å få det, er ikke like innarbeidet i befolkningen. Hvis vi skal nå strategiens første mål må det jobbes målrettet med informasjonsarbeid.

Fire livsstilsfaktorer er avgjørende for helsen, inkludert hjernehelsen: Røyking, overvekt, mangel på fysisk aktivitet og overforbruk av alkohol. Av disse faktorene er det overvekt og fysisk inaktivitet som er vanligst. 70 prosent av voksne nordmenn har nå en BMI over det som regnes som normalvekt. 63 prosent er for lite i aktivitet. Det positive er at 85 prosent nå faktisk hverken røyker eller har et skadelig alkoholforbruk. Det har ført til at det nå er rundt 12 prosent av oss som kan krysse av for bestått på alle fire faktorene, som er tre prosent mer enn for noen år siden.

Livsstilsfaktorene er farlige fordi de i sin tur fører til høyt blodtrykk, diabetes type 2 og påleiringer i kroppens blodkar. Den samfunnsmessige nytten av en «helsesjekk» når man føler seg helt frisk er omdiskutert. Skal man egentlig bruke ressurser på undersøkelser av friske mennesker? Svaret mitt er et soleklart JA, til en enkel ting: Alle bør passe på blodtrykket sitt. Behandling av høyt blodtrykk er en nøkkelfaktor i forebygging av de to store hjernesykdommene hjerneslag og demens.

Opptil 80 prosent av hjerneslagene kan forebygges, ikke minst ved god blodtrykkskontroll. Når vi fortsatt har 10-12 000 hjerneslag i Norge hvert år, er det åpenbart at vi har et potensial på forebyggingssiden. Om vi kunne unngå 8 000 hjerneslag hvert år ville det være en enorm samfunnsgevinst. Heldigvis faller forekomsten av slag noe, kanskje fordi slag nummer to forebygges bedre – men en fjerdedel av slagene skyldes atrieflimmer, og den undergruppen har ikke blitt mindre. Hvordan man best skal fange opp atrieflimmer med høy sannsynlighet for å gi hjerneslag før det første slaget rammer, er imidlertid ikke avklart.

80–100 000 mennesker i Norge har demens. Frem mot 2040 kommer antallet til å dobles. 160–200 000 mennesker er virkelig store tall. Vaskulær demens, som er den nest hyppigste formen for demens, kan forebygges på samme måte som hjerneslag. Alzheimers sykdom er den hyppigste formen for demens. Alt tyder på at man iallfall delvis kan forebygge Alzheimer, igjen gjennom livsstilsendringer og behandling av blodtrykkssykdom og diabetes. Kanskje ligger fremtiden i tettere samarbeid mellom hjerteleger, nevrologer, sykepleiere og fastleger for å drive felles forebyggingsarbeid?

I Hjernerådet legger vi vekt på at forebygging for god hjernehelse er et livslangt prosjekt. Hos barn og unge er det andre aspekter enn blodtrykk vi må fokusere på. God hjernehelse er svangerskapsomsorg mens hjernen utvikles hos fosteret. Det er at syvåringen bruker sykkelhjelm, det er rusforebyggende arbeid blant tenåringene, det er gode søvnmønstre uten nattlig nettbruk og fysisk aktivitet i skolen. Det er, i et større perspektiv, å fremme psykisk helse og fange opp psykisk sykdom hos barn og unge så tidlig som mulig.

Den store utfordringen i forebyggende medisin er hvordan man skal få tak i folk før de får symptomer, identifisere risikofaktorer som kan endres eller behandles, og motivere til livsstilsendringer.

Optimal forebygging av hjerneslagsykdom og demens bør faktisk gjøres i gruppen unge voksne. I disse årene legges grunnlaget for alderdommens gode helse, men mange oppsøker ikke helsevesenet i særlig grad. Derfor må informasjon om god hjernehelse finnes på lett tilgjengelige arenaer som YouTube og Facebook. Prate, Smile, Løfte er et eksempel på en vellykket kampanje som bør gjentas årlig. Jeg ønsker meg en digital satsing fra det offentlige på opplysningsarbeid for god hjernehelse.

Forebygging for god hjernehelse må treffe når den enkelte er mottagelig. Typiske tidspunkter for det er når man får barn, ved hjernesykdom i familien eller når man selv begynner å bli godt voksen. Her er det åpninger for forebyggende hjernehelsearbeid. Helsesykepleieren som har ettåringen på kontroll kunne for eksempel tilby foreldrene tips om god hjernehelse, og måling av blodtrykket samtidig.

Mange hjernesykdommer kan ikke forebygges, inkludert undergrupper av hjerneslag og demens. Hensikten med å fokusere på hjernehelse er ikke å gi skyldfølelse, helseangst eller helsevegring. Heller bør man fremheve at god hjernehelse gir bedre muligheter for livsutfoldelse, og tilby lavterskel helsehjelp. Nøkkelen til å nå frem er å gjøre befolkningen nysgjerrige på hjernen og hjernens fantastiske normalfunksjon. Jeg ønsker meg også flere rikspolitikere som målbærer hjernehelsebegrepet, i skrift og i tale.
Hjernehelse er folkehelse!

 

SlagNytt & Afasiposten - magasin om hjernehelse, hjerneslag og afasi

Les mer i magasinet SlagNytt & Afasiposten

SlagNytt & Afasiposten er LHL Hjerneslag og Afasi sitt magasin om hjernehelse, hjerneslag og afasi. Magasinet inneholder nyheter, temaartikler, kronikker og intervjuer med brukere og eksperter.

Se alle utgavene av Slagnytt & Afasiposten