Hopp direkte til innhold

Hjertelig velkommen!

Vi er sterkere sammen! Afasiforbundet i Norge er nå del av LHL, gjennom LHL Hjerneslag og Afasi. Hjertelig velkommen til alle i Afasiforbundet!

Viktig melding

Hjerneslag hos kvinner – er det forskjeller fra menn?

Det er antatt at forekomsten av hjerneslag vil øke med økende gjennomsnittsalder hos mennesker i hele verden – spesielt hos kvinner. I en artikkel nylig publisert i Nature Reviews Neurology belyser en gruppe forskere fra «Womens Initiative for Stroke in Europe (WISE)» kjønnsforskjeller innen hjerneslag, viktige fremtidige forskningsområder samt behovet for folkehelseinitiativ i hele verden for å redusere sykdomsbyrden av hjerneslag hos kvinner.

I Norge viser tall fra Norsk hjerneslagregister at hjerneslag rammer flere menn enn kvinner, men at hos pasienter over 85 år er det omvendt. Dette kan forklares med høyere levealder hos kvinner. På verdensbasis er det kvinner over 80 år som får hjerneslag med størst utfall, de har dårligere prognose og dårligere tilgang til helsetjenester.

Fakta om kvinner og hjerneslag

  • Hypertensjon og atrieflimmer, viktige risikofaktorer for hjerneslag, er hyppigere hos kvinner enn hos menn
  • Effekten av enkelte risikofaktorer for hjerneslag - inkludert diabetes mellitus og atrieflimmer - er sterkere hos kvinner enn hos menn
  • Hypertensive sykdommer i svangerskapet er viktige årsaker til hjerneslag under graviditet
  • Kvinner er underrepresenterte i kliniske studier til tross for statlige tiltak som understreker behovet for inkluderende og ikke-diskriminerende forsøk som inkluderer både menn og kvinner

Kvinner er forskjellige fra menn på en rekke områder, inkludert vaskulære risikofaktorer, livsstil og sosiale faktorer, som igjen påvirker risiko for hjerneslag, effekt av behandling og utkomme etter hjerneslag. På verdensbasis gjenkjenner kvinner oftere symptomer på hjerneslag, men til tross for dette ankommer kvinner sykehus senere i sykdomsforløpet, har oftere ukjent symptomdebut og får sjeldnere blodproppløsende behandling. «Noe av dette kan forklares av samfunnsfaktorer, men kvinner er underrepresentert i kliniske studier. Effekten av behandling med blodproppløsende medisin er for eksempel dårligere hos kvinner, som igjen fører til nedsatt funksjonsnivå» forteller artikkelens førsteforfatter professor Charlotte Cordonnier fra Frankrike på vegne av WISE. «Kvinner er i tillegg eldre og bor oftere alene når de får hjerneslag. Vi er nødt til å tilpasse både forskning og behandling for å bedre utkomme også hos kvinner».

Tradisjonelle risikofaktorer som atrieflimmer og diabetes er sterkere hos kvinner enn hos menn. Dessuten er hjerneblødning en ledende årsak til død i forbindelse med graviditet og fødsel, og svangerskapsrelaterte sykdommer påvirker risiko for hjerneslag ikke bare under svangerskapet, men også senere. Til tross for at det er svært sjeldent, så dobles risikoen for hjerneslag hos friske, unge kvinner ved bruk av p-piller.

Artikkelen etterlyser mer forskning som kan forklare kjønnsforskjeller ved hjerneslag, studier må tilpasses begge kjønn og det må sikres lik tilgang på akuttbehandling og rehabilitering i hele verden.

Les den originale artikkelen: Stroke in women — from evidence to inequalities; Nature Reviews Neurology 13, 521–532 (2017)