Hopp direkte til innhold

Hjertelig velkommen!

Vi er sterkere sammen! Afasiforbundet i Norge er nå del av LHL, gjennom LHL Hjerneslag og Afasi. Hjertelig velkommen til alle i Afasiforbundet!

Viktig melding

Hjerneslag og demens

Hva er sammenhengen mellom hjerneslag og demens, og kan man forebygge slag og senere demens?

Hjernen er kroppens mest fantastiske og komplekse organ. Den styrer bevegelsene våre, og oppfatter og bearbeider sanseinntrykk. Hjernen bestemmer hvem vi er, våre tanker, følelser, intellekt og hukommelse.

Gjennom hele livet skjer det endringer i hjernen. Når vi blir eldre så vil antall nerveceller og forbindelser mellom dem reduseres, blodgjennomstrømningen endres, og vår evne til blant annet fleksibilitet og psykomotorisk tempo påvirkes. Blant de vanligste sykdommene som ofte forekommer i eldre år er hjerneslag og demenssykdommer.

Hvert år rammes rundt 12 000 personer av hjerneslag i Norge. Årsaken er en svikt i blodforsyningen til deler av hjernen. Konsekvensene av hjerneslag er svært ulike, avhengig av hvilke områder i hjernen som rammes, skadeomfanget, akutt behandlingen som gis og muligheten til rehabilitering.

Nylige undersøkelser viser at omtrent halvparten av alle pasienter som har hatt slag får en eller annen form for kognitiv svikt på kort eller lang sikt. Det kan for eksempel dreie seg om påvirkning av hukommelse, rom-retningssans, evne til oppmerksomhet, språk, impulskontroll og personlighet. En del av pasientene kan ha milde symptomer som kan være vanskelig å avdekke, mens opptil 25 prosent utvikler en alvorlig kognitiv svikt i form av demenssykdom.

Vaskulær demens

Den vanligste formen for demens som oppstår etter et hjerneslag er såkalt vaskulær demens, som skyldes skade på grunn av endret blodsirkulasjon i hjernen. Men i tillegg ses også Alzheimers sykdom (gradvis degenerasjon av hjerneceller) og ikke minst blandingsformer som er betinget i både endring i blodsirkulasjonen og en degenerasjon av nerveceller.

Kjente faktorer som påvirker risikoen for utvikling av demens etter slag er størrelsen og lokalisasjonen av hjerneslaget. Det er stor forskjell på om man har gjennomgått et lite kontra et stort og alvorlig slag. Videre har økende alder, redusert kognitiv funksjon før slaget og gjentatte hjerneslag betydning. Klassiske risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer slik som høyt blodtrykk, høyt kolesterol, hjerteflimmer, røyking, inaktivitet, overvekt eller stort alkoholforbruk øker risiko for vaskulær demens, men også for Alzheimers sykdom. Lang utdannelse mener man til en viss grad kan virke beskyttende mot demenssykdom.

I Norge har det vært gjennomført flere undersøkelser som omhandler forekomst av kognitiv svikt og demens etter hjerneslag, og muligheten for å kunne forebygge demensutvikling. I to av disse studiene fant man at ca. 20 prosent av alle med hjerneslag utviklet demens i løpet av det første året etter slaget, mens i alt 57 prosent hadde varierende grad av kognitiv svikt. Når de samme pasientene ble undersøkt etter 7 år, fant man at 37 prosent hadde mild kognitiv svikt mens 22 prosent fikk påvist en demenssykdom, hvorav over 60 prosent var en såkalt blandingsdemens. Det som var oppløftende i disse studiene fra Bærum sykehus, var at blant dem som var i live og gjennomførte 7 års kontrollen, så hadde 60 prosent en stabil kognisjon - eller faktisk var blitt noe bedre sammenlignet med kontrollen ett år etter slaget.

I en annen stor pågående norsk studie, den såkalte Nor-COAST-studien, vil man kartlegge forekomst av demens og mild kognitiv svikt etter hjerneslag. Videre ønsker de å utvikle ”verktøy” for å kunne forutsi om mulig, hvem som har størst risiko for å utvikle kognitiv svikt samt å undersøke om det er faktorer som kan virke beskyttende mot demensutvikling. Spennende resultater har nå begynt å komme fra denne viktige studien.

Forebygging

Siden risikofaktorene i stor grad er felles for hjerneslag og demens, og fordi hjerneslag dobler risikoen for utvikling av demens, så er forebygging av hjerneslag et av de viktigste tiltakene som kan gjøres for å redusere forekomsten av demens.

Hvordan kan så hjerneslag og demens forebygges - og hva kan vi selv eventuelt gjøre?

Vi vet at en stor andel av både slag og demens er betinget i faktorer som det faktisk er mulig å forebygge. Fokus på levevaner er derfor viktig. Stumpe røyken, være forsiktig med alkohol, være fysisk og mentalt aktiv, komme seg ut på tur, eventuelt trene, samt ha et sunt og variert kosthold i passende mengder er faktorer vi alle bør ha i mente. Videre er kontroll av blodtrykk, puls (om den er regelmessig eller ei), fettstoffer i blod/kolesterol og blodsukker nyttig. For personer som har gjennomgått et hjerneslag har det i tillegg stor betydning at man tar forebyggende medisiner slik legen har foreskrevet for å unngå flere slag.

Vi mangler fortsatt svar på mange aspekter rundt sammenhengen mellom hjerneslag og kognitiv svikt. Men økt kunnskap om at hjerte- og karsykdommer (hjerneslag) og demens har mange felles risikofaktorer er av stor betydning, og har ført til at en felles strategi rettet mot begge sykdommene gjør forebyggingen mer effektiv.

Utvalgte referanser

  1. Helsedirektoratet (2017). Nasjonal faglig retningslinje for demens [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 03. januar 2020). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/demens
  2. Helsedirektoratet (2017). Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 27. april 2020). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/hjerneslag
  3. Iadecola C, Duering M, Hachinski V, Joutel A, Pendlebury ST, Schneider JA, Dichgans M. Vascular Cognitive Impairment and Dementia: JACC Scientific Expert Panel. J Am Coll Cardiol. 2019 Jul 2;73(25):3326-3344
  4. Hachinski V, Einhäupl K, Ganten D, Alladi S, Brayne C, Stephan BCM, Sweeney MD, Zlokovic B, Iturria-Medina Y, Iadecola C, Nishimura N, Schaffer CB, Whitehead SN, Black SE, Østergaard L, Wardlaw J, Greenberg S, Friberg L, Norrving B, Rowe B, Joanette Y, Hacke W, Kuller L, Dichgans M, Endres M, Khachaturian ZS. Preventing dementia by preventing stroke: The Berlin Manifesto. Alzheimers Dement. 2019 Jul;15(7):961-984
  5. Ihle-Hansen H, Thommessen B, Wyller TB, Engedal K, Øksengård AR, Stenset V, Løken K, Aaberg M, Fure B. Incidence and subtypes of MCI and dementia 1 year after first-ever stroke in patients without pre-existing cognitive impairment. Dement Geriatr Cogn Disord. 2011;32(6):401-7
  6. Hagberg G, Fure B, Thommessen B, Ihle-Hansen H, Øksengård AR, Nygård S, Pendlebury ST, Beyer MK, Wyller TB, Ihle-Hansen H. Predictors for Favorable Cognitive Outcome Post-Stroke: A-Seven-Year Follow-Up Study. Dement Geriatr Cogn Disord. 2019;48(1-2):45-55
  7. Thingstad P, Askim T, Beyer MK, Bråthen G, Ellekjær H, Ihle-Hansen H, Knapskog AB, Lydersen S, Munthe-Kaas R, Næss H, Pendlebury ST, Seljeseth YM, Saltvedt I. The Norwegian Cognitive impairment after stroke study (Nor-COAST): study protocol of a multicentre, prospective cohort study. BMC Neurol. 2018 Nov 26;18(1):193
Bente Thommessen

Bente Thommessen

Dr.med, spesialist i nevrologi og overlege ved nevrologisk avdeling, Akershus universitetssykehus HF.

Foto: Akershus universitetssykehus HF

SlagNytt & Afasiposten - magasin om hjernehelse, hjerneslag og afasi

Les mer i magasinet SlagNytt & Afasiposten

SlagNytt & Afasiposten er LHL Hjerneslag og Afasi sitt magasin om hjernehelse, hjerneslag og afasi. Magasinet inneholder nyheter, temaartikler, kronikker og intervjuer med brukere og eksperter.

Se alle utgavene av Slagnytt & Afasiposten