Hopp direkte til innhold

Ny analyse dokumenterer samfunnsøkonomisk verdi av rehabilitering

Spesialisert rehabilitering gir økt livskvalitet, redusert forbruk av andre helsetjenester, og gjør at pasientene kan returnere til arbeid tidligere enn hva de ellers ville ha gjort, viser en analyse av samfunnsøkonomisk verdi av rehabilitering. Analysen er gjennomført av Oslo Economics på oppdrag fra Arbeidsgiverforeningen Spekter.

Konklusjonen tar utgangspunkt i spesialisert rehabilitering for mennesker med moderat eller alvorlig traumatisk hjerneskade. Hvert år får omlag 200 mennesker slik skade, som kan gi bevegelsesvansker, kognitive vansker, psykiske plager, samt utfordringer i arbeidslivet og sosialt. Rehabilitering etter traumatisk hjerneskade er særlig ressurskrevende ettersom rehabiliteringen utføres av et tverrfaglig team og har lang varighet. Traumatisk hjerneskade er – sammen med hjerneslag - én av de hyppigste årsakene til ervervet hjerneskade.

Flere ungnettverk i LHL Hjerneslag organiserer personer med traumatisk hjerneskade. Derfor er det interessant når Oslo Economics har beregnet hva samfunnet rent økonomisk «får tilbake» når det dekker kostnader til rehabilitering for akkurat denne pasientgruppen.

– Våre beregninger viser at selv med gjennomsnittlig kostnad på hele 500 000 kroner, er samfunnsnytten som følge av unngått annen behandling, helsegevinst og økt yrkesdeltakelse større, med et anslag på 540 000 kroner per pasient, heter det i rapporten.

Ifølge Helseregnskapet til Statistisk Sentralbyrå ble det i 2019 brukt 7,2 milliarder kroner på spesialisert rehabilitering i Norge.

Lite kunnskap

Rehabiliteringstjenester skiller seg fra andre helsetjenester ved at de leveres på tvers av nivåer i helsetjenesten, med ulike betalere, at tjenestene utføres av mange ulike profesjoner, og at de inneholder et sammensatt spekter av tjenester. I rapporten pekes det på at rehabiliteringsfeltet har en utfordring i at tjenesteleverandører og beslutningstakere ofte har for liten kunnskap om den økonomiske samfunnsverdien av rehabilitering.

– Den største verdien av rehabilitering er helsegevinsten pasientene får. Det er også viktig å få frem fakta som belyser hvordan rehabilitering bidrar til helsetjenestens og velferdsstatens bærekraft. Spekter håper denne rapporten kan gi økt forståelse for viktigheten og nytten av rehabilitering, forteller Gunnar Larsen (bildet), direktør for kommunikasjon og sektorpolitikk i Spekter.

Gunnar Larsen (bildet), direktør for kommunikasjon og sektorpolitikk i Spekter.
Gunnar Larsen (bildet), direktør for kommunikasjon og sektorpolitikk i Spekter. Foto: Thomas T. Kleiven / Spekter

Rapporten Spekter har fått utarbeidet, tar utgangspunkt i rehabilitering i spesialisthelsetjenesten, men påpeker det som LHL Hjerneslag har vært opptatt av lenge: Det finnes lite offentlig tilgjengelig informasjon om rehabiliteringstilbudet i kommunene.

Kommunene har fått et hovedansvar innen rehabiliteringsfeltet, men de har sin styrke innen hverdagsrehabilitering. Det kan være vanskelig å prioritere rehabilitering fremfor andre kommunale formål, så også der er det viktig å tydeliggjøre verdien av rehabilitering som gir økt mestring og bedre funksjonsevne.

Yrkesdeltakelse tillegges ikke vekt

I oktober la Norsk Hjerneslagregister fram sin årsrapport for 2019. Den bekrefter tidligere funn om at slagrammede faller ut av arbeidslivet. Tre måneder etter slaget er yrkesdeltakelsen halvert. Spekterrapporten baserer seg på en norsk studie der om lag halvparten av pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade kom tilbake til arbeid ett år etter skaden.

– Vårt beste anslag er derfor at pasienter som mottar spesialisert rehabilitering etter traumatisk hjerneskade i gjennomsnitt kommer 10 uker tidligere tilbake i arbeid (fulltid), med et usikkerhetsspenn på fire til 28 uker. En gjennomsnittlig årslønn tilsier at verdien av en arbeidsuke er 14 500 kroner. Verdien av rehabilitering når det gjelder deltakelse i arbeidslivet utgjør dermed om lag 150 000 kroner per pasient, skriver Oslo Economics i rapporten.

Det vises til at rehabiliteringstjenestene i stor grad finansieres av helsetjenesten, og prioriteringen skjer her i henhold til deres prioriteringskriterier.

- I de helseøkonomiske veiledere legges helsetjenesteperspektivet og ikke samfunnsperspektivet til grunn. Dette medfører at gevinsten ved økt yrkesdeltakelse ikke tillegges vekt i analysen, og rehabiliteringstiltak som nettopp har som formål å øke funksjonsnivå og mulighet for arbeid prioriteres ned, heter det i rapporten.

Positiv netto samfunnsnytte

Oslo Economics gjennomgår hva som er usikkerhetsfaktorene for å dokumentere samfunnsøkonomisk verdi av rehabilitering, og de har derfor lagt til grunn forsiktige anslag.

Oslo Economics har kommet til at rehabilitering etter traumatisk hjerneskade trolig er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Samfunnsverdien vil likevel variere avhengig av tiltaket som gis og pasientens situasjon. I tillegg til de prissatte virkningene, bidrar rehabilitering til økt mestring og sosial deltakelse for pasienten, samt bedre livskvalitet for pårørende.

Økt behov for rehabilitering

Rapporten som Oslo Economics har utarbeidet for Spekter tar som utgangspunkt at behovet for rehabilitering vil øke i fremtiden. Det følger av at andelen eldre i befolkningen øker, at brukere av helsetjenester får høyere forventninger til tjenestetilbudet, samt at bedre behandling i akutt- og sykdomsfasen gjør at flere overlever skade og sykdom. For eksempel overlevde ifølge Folkehelseinstituttet rundt 180 flere overlevde et hjerneslag i 2017 enn fem år tidligere.

Rehabilitering blir bare viktigere fremover, først og fremst for pasientene, men også for samfunnet.

Rapporten viser at det er behov for et bedre kunnskapsgrunnlag om den samfunnsøkonomiske verdien av tjenester på rehabiliteringsfeltet og vi håper på styrket helseøkonomisk forskning innen rehabiliteringsfeltet, sier Larsen.

 

Les mer i magasinet SlagNytt

SlagNytt er LHL Hjerneslags magasin om hjernehelse og hjerneslag. Magasinet inneholder nyheter, temaartikler, kronikker og intervjuer med brukere og eksperter på hjernehelse og hjerneslag.

Se alle utgavene av Slagnytt