Hopp direkte til innhold

Hjertelig velkommen!

Vi er sterkere sammen! Afasiforbundet i Norge er nå del av LHL, gjennom LHL Hjerneslag og Afasi. Hjertelig velkommen til alle i Afasiforbundet!

Viktig melding
I alt arbeid Anne Hege Aamodt gjør innen hjernehelse og hjerneslag, er møte med pasienten det viktigste, hvor hun er utfører ultralyd på halspulsåren.
Foto: Tommy Skar

Ser en ny æra innen norsk hjerneslagbehandling

Bedre akuttbehandling og diagnostisering. Mer kompetanse i slagenhetene og standardiserte pasientforløp. Bedre kartlegging av små og store utfall etter hjerneslag, og persontilpasset oppfølging av disse. Og ikke minst nevroproteksjon, hvor man bremser eller stopper ringvirkningene av et slag.

Det er leder i Norsk nevrologisk forening og overlege ved Oslo universitetssykehus Rikshospitalet, Anne Hege Aamodt, som tar oss med 10 år fram i tid, og beskriver hvordan hun ser for seg norsk hjerneslagbehandling i 2030.

Få har så god oversikt over dette området, og også hjernehelse generelt, som henne. I tillegg til jobben som overlege og vervet som foreningsleder, er hun styremedlem i Norsk Slagorganisasjon og Hjernerådet. Aamodt må sies å være en av pådriverne for at Norge har fått en egen hjernehelsestrategi.

Mye er bra innen norsk hjerneslagbehandling, sier Aamodt, og viser til siste årsrapport fra Norsk hjerneslagregister: De siste års framskritt er implementert. Norge har for eksempel en trombolyseandel (blodproppløsende behandling) på 21 prosent, som er høyt også i internasjonal sammenheng. Flere får trombektomi (blodproppfisking), og det antallet skal opp. Totalbildet er altså godt, men det er likevel utfordringer, påpeker hun, og er klar på hva det er og hva som skal til for å nå hennes fremtidsbilde.

Bekymret for forskjeller

I likhet med brukerorganisasjonen LHL Hjerneslag, er eksperten bekymret for geografiske forskjeller innen akutt behandling, rehabilitering og oppfølging.

Vi må forhindre at pasienter mister tid fram til effektiv behandling enten de får all behandling på nærmeste sykehus eller må videre til intervensjonssenter. På dette området er en god ambulansetjeneste helt avgjørende, fastslår sykehuslegen, og er kritisk til at det er skapt usikkerhet for flere ambulanser rundt om i landet.

Når pasienten først har kommet til sykehus, mener hun at den slagrammede må bli møtt av en slagenhet hvor det er strenge krav til kompetanse og hvor pasientene blir tatt gjennom et mer standardisert forløp enn i dag for å sikre høy kvalitet i alle ledd. Aamodt er også klar på at et reddet liv skal leves videre.

Vi må utnytte hjernens plastisitet bedre enn det som blir resultatet for mange. Prognosene er gode når man har riktig kompetanse på slagenhetene, og når man får god og riktig rehabilitering og oppfølging i etterkant, påpeker hun, og viser til utfordringer med at om lag 60 prosent sliter med synsproblemer etter slag, som ett eksempel. Her må vi få økt kompetanse og et bedre tilbud enn i dag, sier hun.

Aamodt peker på det samme når det gjelder slagrammede og andre som får afasi.

Mange kommuner har ikke logopeddekning. Logopeder blir heller ikke definert som helsepersonell. Her må det blant annet gjøres endringer i status og utdanning, fastslår Aamodt.

Ny æra

Mens hjerneslagområdet i mange år lå langt etter andre områder på forskningsinnsats, foregår det nå mye spennende og viktig arbeid innen hjernehelse og hjerneslag. Aamodt har brukt tid på forskning på blant annet på hjerneinfarkt uten kjent årsak (kryptogene hjerneslag). Hun har også vært en pådriver for å ta i bruk mulighetene som blodproppfisking gir for pasienter med store blodpropper.

Nå taler hun varmt for mulighetene innen nevroproteksjon.

Forskning kan i fremtiden gi oss svar på metoder for hvordan vi kan bremse eller stoppe utviklingen av utfall etter hjerneslag, forteller Aamodt, som karakteriserer det som en ny æra innen hjerneslagbehandling og en del av 2030-virkeligheten.

Anerkjent formidler

Anne Hege Aamodt har ikke bare en høy stjerne innen fagmiljøene, men også blant brukerorganisasjonene og i media. Hun er en av få som kan veksle mellom formidling av forskningsresultater i medisinske tidsskrifter og på internasjonale fagkongresser for eksperter, og på God Morgen Norge i TV2 eller på et publikumsmøte for folk flest.

Som leder av Norsk nevrologisk forening er det viktig å formidle kunnskap og informasjon på flere arenaer og i flere kanaler, sier Aamodt, som dermed har en stor del av æren for at flere har blitt bevisst på hjernehelse og hjerneslag i det norske samfunnet.

Den hvitkledde overlegen på Rikshospitalet, foreningslederen, forskeren og kunnskapsformidleren har en travel hverdag. Det blir ikke mindre travelt neste år når Norsk nevrologisk forening markerer 100 år. Men hva bidrar så til å gi en hjerneforsker god hjernehelse?

Jeg har familie; mann, to unger og hund. Det er ekstra motiverende å bruke tid på fotball, turn og piano med barna, og jeg føler meg veldig heldig som får dyrke interesser på flere andre felt, blant annet med regelmessige teaterbesøk med en fast gjeng, men også friluftsliv og kokkekunst.

Når sceneteppet går opp for norsk hjerneslagbehandling anno 2030 vil garantert den virkeligheten ha navnet Anne Hege Aamodt som en viktig bidragsyter.