Hopp direkte til innhold

Viktig vedtak i Stortinget om synsrehabilitering

Stortinget har vedtatt å be regjeringen sørge for en fast praksis i helseforetakene der alle pasienter med påvist synsnedsettelse blir henvist til nødvendig rehabilitering.

Regjeringen blir også bedt om å sørge for en fast praksis i alle helseforetak der alle personer som innlagt etter hjerneslag får undersøkt synsfunksjonen.

Dette er et viktig, nødvendig og gledelig vedtak, sier Arild Hagen, som selv har hatt slag og har synsutfordringer etter det. Hagen er LHL Hjerneslags representant i Norwegian Vision in Stroke-samarbeidet (NorVIS) og han er leder i interessepolitisk utvalg i Norges Blindeforbund, samt at han leder forbundets Akershus-lag.

Hvert år får om lag 12 000 personer hjerneslag i Norge. En oversiktsartikkel fra Hepworth og kolleger publisert i 2016 viser at så mange som 65 prosent har synsproblemer etter slag. Synsproblemer øker risikoen for fallulykker, depresjon, redusert livskvalitet og dårligere rehabilitering. Til tross for dette er ikke synsutredning en del av det nasjonale tilbudet for slagrammede, og oppfølgingen og rehabiliteringen er ikke god nok.

Norsk studie

For kort tid siden fikk fire norske forskere publisert en studie hos det anerkjente tidsskriftet BMC Health Services Research. Studien, som er en kvalitativ intervjustudie med ti personer med synsproblemer i forbindelse med hjerneslag, er gjennomført av professor Helle Kristine Falkenberg, som også leder NorVIS, stipendiat – tidligere helsefaglig rådgiver i LHL Hjerneslag - Torgeir Solberg Mathisen, professor Heidi Ormstad og professor Grethe Eilertsen. De er alle tilknyttet Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Hovedkonklusjonene i studien er at synsproblemer oppleves som et vanskelig og ukjent symptom på hjerneslag, flere har en opplevelse av for dårlig behandling og oppfølging av synet under slagbehandlingen, og synsproblemene har stor innvirkning på livet tre måneder etter utskrivelse og fremover.

NRK-sak

Arild Hagen har han synsfeltutfall på begge øynene etter hjerneslag. - Jeg må være mer forsiktig enn mange andre når jeg beveger meg i trafikken, forteller han.

Arild Hagen har synsfeltutfall på begge øynene etter hjerneslag.
– Jeg må være mer forsiktig enn mange andre når jeg beveger meg i trafikken, forteller han. Foto: Tommy Skar

10. januar i år fortalte Arild Hagen, da som representant for Blindeforbundet, og Therese Moen fra LHL Hjerneslag Oslo om sine synsutfordringer etter slag. – Mye av energien min går med til å se, sa Moen, som for fem år siden ble rammet av slag. I tiden etter har hun slitt med dobbeltsyn. Hun er blant dem som er så heldig å få synsrehabilitering.

Innslaget i NRK Kveldsnytt kan du se her:
https://tv.nrk.no/serie/kveldsnytt/202101/NNFA23011021

LHL Hjerneslag-innspill

Vedtaket i Stortinget kommer etter at det i lang tid har vært dialog mellom stortingsrepresentant Åshild Bruun-Gundersen fra Fremskrittspartiet og fylkeslag i Blindeforbundet. I fjor høst fremmet Bruun-Gundersen forslaget i nasjonalforsamlingen som nå, med et tillegg, ble vedtatt 25. februar. I høringsrunden før vedtaket deltok flere med innspill til Stortingets helse- og omsorgskomité, blant andre LHL Hjerneslag, Blindeforbundet, Universitetet i Sørøst-Norge, Norges Optikerforbund og NorVIS. Det var mange møter og kontaktpunkter mellom flere politikere og representanter for de nevnte aktørene før vedtaket ble fattet, og Hagen var en svært sentral representant for å fremme synspunkter på vegne av NorVIS-samarbeidet. I innstillingen fra komitéen er det flere referanser til LHL Hjerneslag, som i mange år har vært engasjert i å gi slagrammede et bedre tilbud.

Stortingsbehandlingen

Under stortingsbehandlingen fikk Fremskrittspartiet støtte fra Arbeiderpartiet (Ap), Senterpartiet (Sp), Sosialistisk Venstreparti (SV), Miljøpartiet De Grønne (MDG) og Rødt for å be regjeringen sørge for en fast praksis i helseforetakene der alle pasienter med påvist synsnedsettelse blir henvist til nødvendig rehabilitering. Forslaget om å be regjeringen om å sørge for en fast praksis i alle helseforetak der alle personer som innlagt etter hjerneslag får undersøkt synsfunksjonen, ble fremmet av Frp, Sp og SV, og fikk støtte fra Ap, MDG og Rødt.

Her finner du alt om stortingsbehandlingen:
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=81701

HOD-oppdrag til Helsedirektoratet

Ifølge Helse- og omsorgsdepartementets (HOD) tildelingsbrev 2021 til Helsedirektoratet av 18. desember 2020 skal det utarbeides en faglig anbefaling om rehabiliteringstilbud til personer med alvorlig øyesykdom. Helsedirektoratet skal også foreslå tiltak for å sikre at anbefalingen i retningslinjen for behandling og rehabilitering av hjerneslag om oppfølging av synsforstyrrelser blir fulgt i alle helseforetak. Arbeidet skal gjennomføres i samarbeid med representanter fra brukerorganisasjoner og tjenestene i relevante sektorer. HOD har gitt direktoratet frist til 1. desember i år, og LHL Hjerneslag har bedt om å få delta i dette arbeidet.

Webinar

I fjor høst arrangerte LHL Hjerneslag, Oslo universitetssykehus og Norsk nevrologisk forening, i samarbeid med Sørlandet sykehus og USN, webinar om syn og slag, hvor Arild Hagen deltok sammen med fagpersoner.

Her finner du opptaket av webinaret om hjerneslag og syn

God råd

Hagen ser nå fram til at Stortingets vedtak skal bli fulgt opp. I SlagNytt nummer 1 2019 ga han gode råd til personer som sliter med synsutfordringer etter hjerneslag, og disse er:

  1. Få synsrehabilitering enten i kommunen eller gjennom Norges Blindeforbund
  2. Sett deg mål, men som er realistiske
  3. Sørg for å få nok hvile, og ikke overanstreng deg
  4. Lær deg å bruke blikket for å kompensere for synsfelttapet
  5. Ha det du trenger på faste plasser
  6. Forklar omgivelsene at ommøblering og –plassering er utfordrende
  7. Skaff deg hjelpemidler som spesiallamper med lysdemping, filterbriller mot lysømfintlighet, svaksyntoptikk (luper, elektronoptikk), forstørrende lese-tv og lydbøker
  8. For mange er smarttelefonen det viktigste hjelpemiddelet de har: Med talefunksjon kan man benytte telefonen til å skrive og sende sms og e-post, benytte smarte apper, og surfe på Internett
  9. Vær defensiv som gående i trafikken
  10. Ta i bruk hvit stokk, om nødvendig, men ta da kurs for å lære deg riktig bruk