Hopp direkte til innhold
Barn i klasserom, tegner
Foto: Shutterstock

Hjernens utvikling hos barn og ungdom

Hjernen er kroppens viktigste organ, og er setet for tankene, språket og fremtidsplanene våre.

Uten hjernen ville vi ikke kunnet bevege oss eller oppfattet noen sanseinntrykk. Den komplekse, fantastiske hjernen vår er et resultat av gener og all akkumulert erfaring og miljøpåvirkning vi har hatt så langt i livet. Hjernen slutter aldri å endre seg, og alt vi gjør og erfarer påvirker den.

Barn

Selv om hjernen aldri slutter å utvikle seg, utvikler den seg aller mest de første fem årene av livet. Ved fødselen er babyhjernen omtrent ¼ av den gjennomsnittlige voksenhjernen, og fantastisk nok dobles den i størrelse det første leveåret. Hjernen fortsetter å vokse i spesielt raskt tempo de første årene og når 80 prosent av full størrelse allerede ved tre års alder, og hjernestørrelsen er hele 90 prosent av voksenstørrelse når barnet er 5 år.

Det som er aller mest fascinerende med denne vanvittige veksten er at det i praksis ikke blir flere hjerneceller, nevroner, etter at barnet er født. Med noen veldig få unntak, skal vi klare oss med de nervecellene vi blir født med. Når vi likevel får denne fantastiske utviklingen, er det fordi hver enkelt nervecelle får flere nervecelleforbindelser. Det er disse nervecelleforbindelsene som utgjør den store forskjellen.

  • Når en baby lærer seg å feste blikket, gjenkjenne synet av sin mor og far eller det kjente ved å ligge på foreldrenes bryst og høre på hjerteslagene, så er det fordi det har dannet seg nye nervecelleforbindelser.
  • Når et barn drar seg opp etter bordkanten, prøver å gå, faller, men prøver igjen, så dannes det nye nervecelleforbindelser i hjernen.
  • Når det øver og øver, og til slutt får til å lage lyder som betyr noe for de rundt seg, har de skapt masse nye nervecelleforbindelser.

Hver gang de lærer nye ord og nye formuleringer, dannes det nye nervecelleforbindelser.

En nervecelle har lite verdi uten å være ledd i et nervecellenettverk. Det er forbindelsene mellom nervecellene i et nettverk som gjør oss i stand til å gå, hoppe og leke, men også reflektere, mene og snakke.

I barnehjernen dannes det 700–1000 nervecelleforbindelser hvert eneste sekund, og alt barnet ser, hører, lærer og opplever, former hjernen. Barnehjernen er enda mer plastisk og formbar enn den voksne hjernen, og overproduksjonen av nervecellefornindelser gjør den ekstremt mottakelig for læring. Etterhvert som barnet blir eldre blir imidlertid de synapsene som ikke blir brukt, tilbakedannet. Dermed vil alle hjerner utvikles forskjellig avhengig av miljø og erfaringer. Stimulering er viktig for hjerneutviklingen.

Ungdom

Det skjer store endringer i ungdomshjernen, og ulike deler av hjernen har ulike oppgaver og utvikler seg også i ulikt tempo. Hjernebarken helt foran i pannen er viktig for dømmekraft, risikovurdering, planlegging og resonnering, og den regnes ikke som ferdigutviklet før nærmere 30 år. Grunnleggende funksjoner, som bevegelse og sensorikk, modnest først, mens høyere funksjoner, som impulskontroll, langtidsplanlegging og emosjonell kontroll har en mye tregere modningsprosess. Gutter er tidligst ute for de førstnevnte funksjonene, mens jenter er tidligst ute for de sistnevnte.

Det at hjernebarken helt foran i pannen ikke er ferdig utviklet i ungdomsårene gjør at ungdom som gruppe undervurderer risiko og overvurderer potensiell belønning. Mennesker, nettopp i den perioden velger utdannelse og partner, har fortsatt en tendens til å velge små gleder her og nå, fremfor større gleder senere.

Ungdomshjernen skal bygge opp de nervecellenettverkene som trengs, og fjerne de som er overflødige. Det å fjerne overflødige nervecelleforbindelser er en del av modningen. Faktisk fjernes det så mange nervecellekontakter i ungdomsårene at hjernebarken blir målbart tynnere. I starten av ungdomsårene er fortsatt hjernen designet for absopsjon, ikke høyerestående forståelse. Etterhvert blir hjernen mindre fleksibel, men derimot raskere og mer effektiv. I slutten av ungdomsårene skifter fokus fra ”hva” til ”hvorfor”.

Kaja Nordengen

Kaja Nordengen

Hjerneforsker, lege med spesialisering innen nevrologi

Hun tok doktorgrad i nevrologi ved Universitetet i Oslo fra 2007 til 2014. Fra 2015 har hun vært lege i spesialisering ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.

Kaja Nordengen har skrevet bestselgerne "Hjernen er stjernen" og "Hjernetrening – slik holder du hjernen i form".

 

Utvalgte referanser

  1. Kolb B, Mychasiuk R, Muhammad A, Li Y, Frost DO, Gibb R. Experience and the developing prefrontal cortex. Proc Natl Acad Sci U S A. 2012;109 Suppl 2:17186-93.
  2. Petanjek Z, Judas M, Simic G, Rasin MR, Uylings HB, Rakic P, et al. Extraordinary neoteny of synaptic spines in the human prefrontal cortex. Proc Natl Acad Sci U S A. 2011;108(32):13281-6.
  3. Richards S, Mychasiuk R, Kolb B, Gibb R. Tactile stimulation during development alters behaviour and neuroanatomical organization of normal rats. Behav Brain Res. 2012;231(1):86-91.
  4. Gogtay N, Giedd JN, Lusk L, Hayashi KM, Greenstein D, Vaituzis AC, et al. Dynamic mapping of human cortical development during childhood through early adulthood. Proc Natl Acad Sci U S A. 2004;101(21):8174-9.
  5. Tamnes CK, Ostby Y, Walhovd KB, Westlye LT, Due-Tonnessen P, Fjell AM. Neuroanatomical correlates of executive functions in children and adolescents: a magnetic resonance imaging (MRI) study of cortical thickness. Neuropsychologia. 2010;48(9):2496-508.
  6. Ostby Y, Tamnes CK, Fjell AM, Westlye LT, Due-Tonnessen P, Walhovd KB. Heterogeneity in subcortical brain development: A structural magnetic resonance imaging study of brain maturation from 8 to 30 years. J Neurosci. 2009;29(38):11772-82.
  7. Bell HC, Pellis SM, Kolb B. Juvenile peer play experience and the development of the orbitofrontal and medial prefrontal cortices. Behav Brain Res. 2010;207(1):7-13.