Hopp direkte til innhold
Foto: Siv Dolmen

Hva skjer når du får hjerneslag?

Får du problemer med å prate, smile eller løfte, må du umiddelbart ringe 113. Men hva skjer videre?

LHL Hjerneslag og SlagNytt følger gjennom denne arrangerte bildereportasjen en person som har fått symptomer på hjerneslag, som senere viser seg å være et hjerneinfarkt, det vil si slag forårsaket av blodpropp. Thoralf Bergersen fra Oslo, som stiller opp som markør her, har selv gjennomgått et slik infarkt.

Hege Ihle-Hansen.jpgHege Ihle-Hansen (bildet), som er ph.d. og seksjonsoverlege ved Seksjon for hjerneslag, Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus, gir oss innsikt i hva som skjer på ulike poster gjennom den akuttmedisinske behandlingssløyfa ved slag.

Slaget

En novemberdag i 2017 skal elektrikeren Thoralf på jobb. Men noe skjer. Han blir svimmel og beina svikter. Hans første tanke er at han dør. Men han trekker pusten og kjenner at hjertet slår. Da forstår han at det må være hjerneslag.

Thoralf har sett Helsedirektoratets Prate, Smile, Løfte-kampanje, og roper med sine siste krefter til familien:

Jeg har slag, ring 113!

Ringer 113

Når du ringer 113 treffer du en operatør på Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) som har kompetanse til å vurdere situasjonen, og vurderes symptomene som mulig hjerneslag, sendes ambulanse.

– Det skal øyeblikkelig settes igang tiltak som sikrer at pasienter med symptomer på akutt slag raskt blir transportert til sykehus, sier seksjonsoverlege Hege Ihle-Hansen.

Prehospitale tjenester

– God prehospital organisering innebærer at pasienter med symptomer på hjerneslag prioriteres høyt for rask service fra ambulanse, inkludert helikopter eller ambulansefly, der dette er tilgjengelig og nødvendig for å oppnå en vesentlig reduksjon i transporttid, sier seksjonsoverlege Hege Ihle-Hansen. Det er landets AMK-sentraler som iverksetter ambulanseoppdrag og koordinerer disse.

Ambulanse

Når ambulansen kommer, blir du tatt hånd om av ambulansepersonell som transporterer deg til nærmeste sykehus, for eksempel Oslo universitetssykehus Ullevål. Ved denne arrangerte hendelsen er det paramedics fra Ullevål ambulansestasjon som raskt ankommer Thoralf, og effektivt og trygt tar hånd om han.

– Under transport skal pasienten ha kontinuerlig tilsyn, og vitale funksjoner ivaretas, sier seksjonsoverlege Hege Ihle-Hansen.

Akuttmottak

I Oslo kjører ambulansen deg direkte til akuttmottaket på Ullevål, hvor Seksjonen for hjerneslag har ansvar for mottak, diagnostisering og behandling av pasienter med mistanke om hjerneslag. Her går det raskt og effektivt, i tråd med anbefalingene i Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag og pakkeforløp hjerneslag.

CT (computertomografi)

Pasienter med symptomer på akutt hjerneslag undersøkes med CT (computertomografi).

lhl_hjerneslag-medium10.jpg

– Rask bildeundersøkelse er nødvendig for å avklare om det foreligger hjerneblødning. Det er spesielt viktig med CT umiddelbart for pasienter som er aktuelle for trombolyse. CT bør hos slike pasienter som regel gjennomføres innen 15 minutter fra ankomst til akuttmottaket,
sier seksjonsoverlege Hege Ihle-Hansen.

Trombolyse

Dersom pasienten ikke har påvist blødning, vurderes trombolytisk behandling (nedbrytning av blodpropper ved hjelp av medisiner) av pasienter med akutt hjerneinfarkt.

lhl_hjerneslag-medium13.jpg

– Behandlingen bør starte tidligst mulig, fortrinnsvis innen tre timer, men kan gis inntil fire og en halv time fra symptomdebut, sier seksjonsoverlege Hege Ihle-Hansen. Påvises det større
blodpropper kan disse potensielt være tilgjengelige for blodpropp fisking (trombektomi).

Slagenhet

Alle pasienter med akutt hjerneslag behandles i utgangspunktet i slagenhet.

lhl_hjerneslag-medium14.jpg

– En slagenhet kan defineres som en organisert behandling av slagpasienter i en geografisk avgrenset enhet med faste senger, bemannet med tverrfaglig spesialopplært personale og med et standardisert program for diagnostikk, observasjon, akutt behandling, tidlig mobilisering og rehabilitering, sier seksjonsoverlege Hege Ihle-Hansen.

Vårt case, Thoralf, hadde hjerneinfarkt (blodpropp), og ble behandlet med trombolyse. Hadde proppen vært større, kunne det vært aktuelt med trombektomi (blodpropp fisking). Hadde Thoralf hatt en hjerneblødning hadde han enten blitt behandlet i slagenheten, eventuelt i overvåknings/intermediærenhet. Om blødningen hadde vært stor, kunne et kirurgisk
inngrep blitt vurdert. Det store flertallet av slagpasienter, uansett om det er infarkt eller blødning, behandles i slagenhet.

Tid er hjerne

Fordi 113 umiddelbart ble kontaktet da jeg fikk hjerneslagsymtomer, og jeg kom raskt til diagnostisering og behandling, har jeg klart meg langt bedre etter slaget enn hva som kunne vært resultatet om det hadde blitt forsinkelse i ett av de leddene vi har fortalt om her, sier Thoralf Bergersen.

De vanligste symptomene på hjerneslag er halvsidig lammelse i ansiktet, arm eller bein, og/eller talevansker. Også andre symptomer, som synsforstyrrelse, svimmelhet og kraftig hodepine, kan forekomme. Ring 113 umiddelbart ved mistanke om hjerneslag – hvert sekund
teller, er budskapet i Helsedirektoratets kampanje «Prate, Smile, Løfte», som Thoralf Bergersen har bidratt til å fronte. 

 

 

LHL Hjerneslag takker Thoralf Bergersen, Oslo universitetssykehus og fotograf Siv Dolmen for at vi ved deres uvurderlige hjelp kunne lage denne bildereportasjen. 

Følgende, som medvirket, får en stor takk: 

  • Eiren Nesheim og Benjamin Beckhaug (paramedics / Ullevål ambulansestasjon),
  • Lasse Ormel (overlege / Seksjon for hjerneslag),
  • Jenny Bro Andreadaki (lege i spesialisering (LIS) / Seksjon for hjerneslag),
  • Marie Lervik og Gunhild Sand Grønning (akuttsykepleiere), 
  • Hilde Slaata (trombolysesykepleier),
  • Magne Havgar (radiograf),
  • Thoralf Mads Bergersen (case),
  • Hege Ihle-Hansen (supervisjon),
  • Anders Bayer (hospital liaison),
  • Siv Dolmen (fotograf).
  • LHL Hjerneslag takker også Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Helse Fonna HF/Eirik Dankel for lån av bilder.