Hopp direkte til innhold

Fakta om hjerneslag og syn

Synsproblemer er vanlig etter hjerneslag. Studier har vist at i overkant av 60 prosent av alle som får et hjerneslag får et synsproblem som følge av slaget.

At synet rammes etter et slag er ikke unaturlig med tanke på at store deler av hjernen er involvert i synsfunksjonen. Mange tenker på sykdom i øynene når man tenker på synsproblemer, men øynene er bare en del av synsfunksjonen. Fra hvert øye går en synsnerve, og synsnerven fra hvert øye møtes lenger inn i hjernen; i synsnervekrysningen. I synsnervekrysningen blir synsinformasjonen fordelt slik at det som er på venstre side av synsfeltet går ut på høyre side av synsnervekrysningen og det som er på høyre side av synsfeltet går til venstre side. Fra synsnervekrysningen går informasjonen til synssenteret i hjernen som ligger i bakre del av den (occipitallappen). Denne anatomiske organiseringen fører til at dersom man får et hjerneslag på høyre side i synssenteret så vil det gi bortfall av venstre side av synsfeltet. Og da på begge øynene siden informasjonen fra hvert øye fordeles i synsnervekrysningen. Mange som får synsfeltutfall (hemianopsitror selv at de har mistet synet på et øye, men har i realiteten mistet synet til en side, på begge øyene.

Videre går det signaler til andre deler av hjernen for tolkning av synsinformasjonen og for tolkning av synsinntrykkene. I tillegg til dette er det også systemer for å styre de to øynene. Øynene våre styres av seks øyemuskler som kan dreie øynene i ulike blikkretninger.

For at hjernen skal danne et klart bilde av det vi fokuserer på må øynene jobbe koordinert. Det vil si at de må klare å fokusere på det samme stedet. Øyebevegelsene styres gjennom samarbeid av flere hjernenerver utgående fra hjernestammen. Informasjon fra hodestilling og kroppsplassering sammen med synsinformasjonen gir oss en presis tolkning av hvordan kroppen er plassert i forhold til omverdenen.

Skade etter hjerneslag som går ut over styringen av øyebevegelsene kan føre til en rekke utfordringer, det kan gi dobbeltsyn eller man kan få et uklart syn som følge av ukontrollerte øyebevegelser.

God råd

Arild Hagen ga i SlagNytt nummer 1 2019 gode råd til personer som sliter med synsutfordringer etter hjerneslag, og disse er:

  1. Få synsrehabilitering enten i kommunen eller gjennom Norges Blindeforbund
  2. Sett deg mål, men som er realistiske
  3. Sørg for å få nok hvile, og ikke overanstreng deg
  4. Lær deg å bruke blikket for å kompensere for synsfelttapet
  5. Ha det du trenger på faste plasser
  6. Forklar omgivelsene at ommøblering og –plassering er utfordrende
  7. Skaff deg hjelpemidler som spesiallamper med lysdemping, filterbriller mot lysømfintlighet, svaksyntoptikk (luper, elektronoptikk), forstørrende lese-tv og lydbøker
  8. For mange er smarttelefonen det viktigste hjelpemiddelet de har: Med talefunksjon kan man benytte telefonen til å skrive og sende sms og e-post, benytte smarte apper, og surfe på Internett
  9. Vær defensiv som gående i trafikken
  10. Ta i bruk hvit stokk, om nødvendig, men ta da kurs for å lære deg riktig bruk

Hagen er LHL Hjerneslags representant i Norwegian Vision in Stroke-samarbeidet (NorVIS) og han er leder i interessepolitisk utvalg i Norges Blindeforbund, samt at han leder forbundets Akershus-lag.

Ulike typer synsproblemer etter hjerneslag

Ofte snakker man om fire ulike typer synsproblemer etter hjerneslag:

  1. Redusert skarpsyn; at man ikke ser like klart som tidligere
  2. Problemer med styringen av øynene, som for eksempel kan føre til dobbeltsyn
  3. Synsfeltutfall, hvor deler av synsfeltet mot en side er borte
  4. Persepsjonsforstyrrelser; tolkningen av synsinformasjonen hvor man for eksempel overser informasjon fra en side (visuell neglekt)

Ofte rammes flere av disse funksjonene av slag, men noen opplever også kun et problem som for eksempel kun synsfeltutfall eller dobbeltsyn.

Symptomer og identifisering av synsproblemer

Det er ikke alltid at man merker at synet er endret. Noen symptomer, som dobbeltsyn eller store synsfeltutfall, kan være veldig ubehagelig og man oppdager det umiddelbart. Andre synssymptomer kan være vanskeligere å identifisere. Noen opplever at de slutter å lese eller se på TV, at det er vanskeligere å bevege seg, at ting plutselig dukker opp på en side eller at man ikke finner ting man leter etter. For å få en god vurdering av synet må synet undersøkes ordentlig. Det viser seg at det ikke er nok å bare spørre om synet har blitt dårligere.

Synet bør undersøkes av helsepersonell tidlig etter hjerneslaget, og man bør undersøke synsskarphet, synsfelt, øyebevegelser og visuell oppmerksomhet. Dette kan gjøres ganske raskt i slagenheten eller rehabiliteringsavdelingen. Dersom man finner noe som gjør at man mistenker et synsproblem skal man henvises til en synsekspert. En synsekspert kan være en øyelege, optiker, optometrist eller synspedagog. Ergoterapeuter eller nevropsykologer vurderer ofte visuell oppmerksomhet/neglekt.

I følge de nasjonale faglige retningslinjene for behandling og rehabilitering etter hjerneslag så skal synsfunksjonen kartlegges, og man skal henvises for videre oppfølging dersom det identifiseres et synsproblem (Helsedirektoratet, 2017).

Rehabilitering av synsproblemer etter hjerneslag

Rehabilitering av synsproblemer etter hjerneslag deles ofte inn i restitusjon, kompensasjon og substitusjon.

Med restitusjon menes at man jobber for å få tilbake den funksjonen som er endret ved at man stimulerer funksjonen. Det finnes imidlertid begrenset med forskning som viser at dette er veldig effektivt på synsproblemer etter hjerneslag med unntak av en del trening av øyemusklene. Men her er det mye vi fortsatt ikke vet og restitusjonstrening brukes mye i trening av bevegelsessystemet etter slag.

Kompensasjon handler om å kompensere for den tapte funksjonen. Man lærer seg teknikker for å bruke den synsfunksjonen som fortsatt er intakt. De nasjonale retningslinjene anbefaler trening i bruk av kompenserende teknikker ved synsfeltutfall og neglekt.

Substitusjon handler om å bruke hjelpemidler for å kunne lese for eksempel. Her kan det være forstørring eller bruk av tekniske hjelpemidler.

Hvem kan hjelpe deg med synsproblemer etter slag?

Aller først er det viktig å få en enkel kartlegging av synsfunksjonen for å identifisere eventuelle problemer. Dette bør gjøres allerede i slagenheten eller under rehabilitering.

Dersom man mistenker et synsproblem bør dette kartlegges ytterligere. Man bør da bli henvist en øyelege, optiker eller optometrist. Her kan man undersøke synsfeltet mer nøyaktig ved å bruke en perimetri, man kan undersøke om det er andre tilstander enn hjerneslaget som er årsak til synsproblemet og man kan raskt gi gode råd og enkle hjelpemidler som en tilpasset brille for eksempel.

Synsrehabilitering kan også være nødvendig, og noen steder som tilbyr rehabilitering etter hjerneslag har også kompetanse på synsrehabilitering. Ellers så har kommunene et ansvar for synsrehabilitering gjennom voksenopplæring på samme måte som de har ansvar for trening med logoped. Ta kontakt med pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) eller voksenopplæringen i din kommune ved spørsmål om deres tilbud. Norges Blindeforbund har et nasjonalt tilbud for rehabilitering av hjernerelaterte synsvansker ved sitt syn- og mestringssenter i Hurdal.

De fleste, men ikke alle, har fysiske utfall i tillegg til synsproblemene. Det er derfor viktig å ha kunnskap om eventuelle synsproblemer i arbeidet med øvrig slagrehabilitering. Et optimalt syn er viktig i trening av balanse og hverdagsaktiviteter. Det er også viktig med et best mulig syn under kartlegging av språkfunksjon og kognitive tester.

Blindeforbundet har et tilbud om synsrehabilitering etter ervervet hjerneskade på Hurdal syn og mestringssenter.  

Her kan du se en video som illustrerer noen vanlige synsforstyrrelser etter hjerneslag (blindeforbundet.no).

Noen råd om synsproblemer etter hjerneslag

Kunnskap om egen synsfunksjon er viktig. Spør helsepersonell om å forklare deg og gjerne dine pårørende om hvordan synsproblemet arter seg. Noen som har synsfeltutfall merker ikke at deler av synet er borte, fordi hjernen fyller inn med informasjon. De opplever å se det de trenger å se men kan ha problemer med å finne ting, eller gå på ting på en side. Å få en god forklaring på hvordan dette faktisk arter seg er viktig for å forstå hvilke forholdsregler en bør ta. Da kan man også lære seg gode mestringsstrategier for å bruke det man faktisk ser på en optimal måte.

Å få en skikkelig synsundersøkelse er viktig. Det kan være at man trenger en ny og oppdatert brille etter slaget. Under en synsundersøkelse kan man også få mulighet til å få god informasjon om synsfunksjonen sin.

Det kan være vanskelig å få oversikt over synsrehabiliteringstilbudet i dag. Det er forskjell mellom ulike kommuner. Noen har et godt og oversiktlig tilbud, mens andre mangler dette. Noen rehabiliteringssteder har kompetanse på synsrehabilitering, andre har ikke det.

Ta gjerne kontakt med rådgivningstjenesten i LHL Hjerneslag så skal vi prøve å hjelpe deg.

Rådgiving fra slagsykepleier

Slagsykepleier Marita Lysstad Bjerke har bred erfaring fra hjerneslagområdet, blant annet fra sykehus. Hun kan bistå med faglig veiledning og råd til medlemmer.

Telefon 67 023 023.
Åpen: mandager kl 12–15, onsdager kl. 17–21

Opptak av webinaret om hjerneslag og syn

Torgeir Solberg Mathisen

Torgeir Solberg Mathisen

Sykepleier, universitetslektor og stipendiat Universitetet i Sørøst-Norge.

Kilder

(Hepworth et al., 2015; Rowe et al., 2019).

Helsedirektoratet. (2017). Nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering av hjerneslag. Retrieved from https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/hjerneslag

Hepworth, Rowe, F., Walker, M., Rockliffe, J., Noonan, C., Howard, C., & Currie, J. (2015). Post-stroke visual impairment: A systematic literature review of types and recovery of visual conditions. Ophthalmology Research: An International Journal, 5(1), 1-43.

Rowe, F. J., Hepworth, L. R., Howard, C., Hanna, K. L., Cheyne, C. P., & Currie, J. (2019). High incidence and prevalence of visual problems after acute stroke: An epidemiology study with implications for service delivery. PLoS One, 14(3), e0213035. doi:10.1371/journal.pone.0213035