LHL Hjerneslag

Hopp direkte til innhold

Ortopediske hjelpemidler

Etter et hjerneslag kan en ved ulike typer lammelser få behov for ortopediske hjelpemidler. Det finnes ulike former for ortopediske hjelpemidler og det vanligste hjelpemiddelet for slagrammede er ortoser, som for eksempel en stabiliserende støtteskinne.

En ortose skal erstatte, gjenopprette eller bedre en tapt funksjon i et bevegelsesorgan. Ved å holde leddet i en naturlig posisjon vil ortosen bidra til å forbedre kvaliteten i kroppens bevegelser. Eksempler på ortoser kan være skinner til hånd eller fot eller støtte til å holde skulderleddet på plass.

Ulike følgetilstander som kan bedres ved ortose

Ved uttalte lammelser kan det oppstå spastisitet i musklene som betyr at musklene får en høy spenning og trekker seg sammen. Det kan føre til at for eksempel en hånd knyter seg sammen og det kan bli vanskelig å rette den ut. Over tid kan det bli vanskelig å få strukket ut fingrene for å vaske dem ordentlig og det blir smertefullt. En håndortose kan forebygge utviklingen av alvorlig spastisitet og forhindre sammentrekningen i hånden.

Den samme mekanismen gjelder ved utviklingen av såkalt spissfot ved lammelser i ben. Da opplever noen at fot strekker seg ut og innover og det blir vanskelig å strekke ut leggmuskelen. En leggskinne kan hjelpe på denne problematikken.

Paralyse (fullstendig lammelse) i arm kan føre til at skulderleddet delvis går ut av posisjon (subluksasjon). Skulderleddet er helt avhengig av virksomme muskler for å holde seg stabilt og mange med lammelser i hele armen blir plaget av kroniske smerter. En skulderortose kan bidra til å stabilisere skulderleddet og dermed bidra til å unngå smerter ved subluksasjon.

Ved nedsatt kraft i ben og fot kan mange oppleve å få det som kalles droppfot. Det innebærer et en ikke greier å trekke foten oppover ved bruk av leggmuskulaturen. Det finnes ulike varianter av ortoser som kan hjelpe på droppfot.

Når bør en vurdere om det er behov for en ortose?

Hvor lenge etter hjerneslaget en bør vente før en får vurdert ortopediske hjelpemidler er avhengig av type problem og hvordan rehabiliteringsprosessen forløper seg.

Det er viktig å gjenvinne så god funksjon som mulig ved hjelp av rehabilitering og naturlige bevegelse. En ortose kan bidra til mindre kompenserende gangavvik og en mer energibesparende gange.

Mange opplever at de får hjelpemidlene for sent i prosessen og har gått glipp av verdifull hjelp, derfor er det viktig at det tverrfaglige teamet sammen med den slagrammede vurderer når i rehabiliteringsforløpet ortopediske hjelpemidler bør innføres.

Hvordan komme i kontakt med en ortopediingeniør?

For å få støtte til ortopediske hjelpemidler må man ha en varig nedsatt funksjonsevne i armer, ben eller rygg, som ved hjerneslag med varige utfall. Et hjelpemiddel rekvireres av en legespesialist blant andre nevrolog, fysikalsk medisiner eller indremedisiner. NAV yter støtte til ortopediske hjelpemidler. Ortoser har ingen egenandel (1).

Hjelp til valg av hjelpemiddel og tilpasning av dette gjøres av en ortopediingeniør ved et ortopedisk verksted.

Klikk for å finne oversikt over ortopediske verksteder på OVL sine nettsider.

Mange ortopediske verksteder er behjelpelig med henvisning til legespesialist som kan vurdere og rekvirere et ortopedisk hjelpemiddel.