LHL Hjerneslag

Hopp direkte til innhold

Søvnvansker etter hjerneslag

Søvnen kan bli påvirket etter et hjerneslag. Mange faktorer spiller inn, og dette kan gi ulike vansker. Her gir vi deg oversikt over ulike søvnvansker som kan oppstå og noen gode råd for å bevare en god søvnkvalitet.

Å sove gjør oss godt, og er en helt nødvendig del av livet. Søvnen er kroppens kilde til ny energi, og er viktig for at immunforsvaret vårt skal fungere. Mens vi sover skjer det også en opprydding i hjernen som gjør oss opplagte til å ta fatt på en ny dag.(1) De fleste voksne trenger mellom seks til åtte timer søvn hver natt. Dette betyr at vi tilbringer nesten en tredjedel av livet vårt i senga.

Søvnen kan bli påvirket etter et hjerneslag. Mange faktorer spiller inn, og dette kan gi ulike vansker. Noen kan ha vansker med å få sove, andre kan bli plaget med mange oppvåkninger. Noen kan ha pustestopp mens de sover, og opplever å være svært trøtt til tross for at de har sovet "hele natten".

Felles for de ulike søvnproblemene er at de kan påvirke funksjon i våken tid, både konsentrasjon, hukommelse og evne til planlegging og andre mentale (kognitive) aktiviteter. Man kan oppleve økende irritabilitet og følelsen av å ikke klare og henge med i dagliglivets krav. I det siste har det vært større fokus på fatigue, altså utmattelse som ikke gir seg etter å ha sovet lenge.

Mange som har gjennomgått hjerneslag rapporterer om fatigue. Det er ulike tall i de forskjellige studiene, men det kan være så mange som 50-70 prosent som opplever fatigue/utmattelse etter hjerneslag. Fatigue og søvnvansker er imidlertid to ulike problemstillinger.

Fatigue kan du lese mer om her.

Søvnvansker som kan oppstå etter hjerneslag:

  • Innsovningsvansker, søvnvansker/ insomni er vanlig å oppleve, og er et av de vanligste søvnproblemene generelt. Man kan ha det i perioder i livet sitt, og innsovningsvanskene kan trigges av stress eller påvirkes i vanskelige situasjoner. Et hjerneslag kan være en stressfaktor som kan påvirke søvnkvaliteten, og det er viktig å forstå at dette kan oppstå. Dette kan være av forbigående karakter, og bør tas tak i hvis det fortsetter over tid. Mye grubling på kveldstid påvirker evnen til å finne roen før nattesøvn.
  • Søvnrelaterte pustevansker kan oppstå etter et hjerneslag. Dette kalles søvnapnoe, og betyr pustepauser under søvn. De som har søvnapnoe har flere pustepauser hver time under søvn, de snorker gjerne mye, de kan våkne med at de gisper etter luft, og de våkner gjerne opp med følelsen av å være nesten like trøtt som da de la seg. Hodepine er også en av plagene som kan oppstå. Disse pustevanskene kan oppstå både som en følge av hvor i hjernen skaden befinner seg, men også som en følge av lammelse i hals og svelg etter et hjerneslag. Typisk for mange med søvnapnoe er at de er overvektig, selv om det ikke gjelder for alle.
  • Forskjøvet søvnmønster med flere oppvåkninger er heller ikke uvanlig å oppleve. Man sovner sent, blir liggende lenge etter at man har lagt seg før man sovner. Har man sovet på dagtid vil dette også kunne påvirke søvnkvaliteten på natta. Søvnen vil også påvirkes av at man vil på toalettet på nattestid, inkontinens som gjør at du må opp og ut av sengen, endret evne til god leiring etter et hjerneslag, finner ingen god stilling.

Gode råd for å bevare en god søvnkvalitet:

  • Sørg for å ha en jevn søvnrytme, gå til sengs til faste tider og stå opp til et fast tidspunkt hver dag. Våkner du tidligere enn vanlig, stå opp og gjør morgenritualer i et rolig tempo. Tenk positivt på at du får en rolig og langsom morgen.
  • Bygg opp søvnbehovet, og begrens middagshvilen til maksimalt 20 minutter. Søvnbehovet bygges opp når du er våken, og øker når det har gått lenge siden du sist sov. Trenger du middagshvil for å yte bedre, så begrens den til 20 minutter.
  • Kaffe, te og energidrikker inneholder koffein som påvirker søvnen. Dette bør unngås etter klokka 17. Alkohol kan oppleves som søvndyssende, men det er vist at nedbrytingen av alkohol har en negativ påvirkning på søvnen. Også trening før leggetid bør unngås.
  • Tv, pc og mobil bør ikke være på soverommet, og rommet bør være mørkt og kjølig. Dette rommet bør forbeholdes søvn og hvile.
  • Om du ikke får sove, så stå opp. Ikke la frustrasjon øke spenninger i kroppen, dette gjør det enda vanskeligere å sove. Sett deg i et rom ved siden av, les en bok, lytt til en lydbok, gjør håndarbeid eller en annen rolig aktivitet. Ikke slå på for mye lys, da dette fremmer oppvåkningen.
  • Grublerier og bekymringer tar du deg av utenfor senga. Sett av et kvarter på et annet tidsrom av døgnet, og tenk igjennom dette på forhånd. Kommer det frem igjen i løpet av natta, så sett det til side og ta det frem i neste dags "bekymrings-kvarter". Si til deg selv at du ikke skal ta med deg bekymringene til sengs.
  • Noen har god nytte av avspenningsøvelser.
  • Har du søvnrelaterte pustevansker skal du kontakte lege, som bør henvise videre for utredning.
  • Har du søvnvansker som varer over tid, bør du kontakte fastlegen din for å diskutere dere frem til tiltak som kan gi bedre søvnkvalitet.

Kilde: Helsenorge.no (2)