Høyt blodtrykk: Hvor lavt bør man gå?
Høyt blodtrykk er en viktig risikofaktor for hjerte- og karsykdom, men når bør behandlingen starte og hvor mye bør blodtrykket senkes?
En samlet analyse av 123 store studier av blodtrykkssenkning viser at risikoen for hjertesykdom, hjerneslag, hjertesvikt og død reduseres når blodtrykket senkes mer enn dagens retningslinjer sier (1).
For hver 10 mmHg det systoliske blodtrykket (overtrykket) senkes, faller risikoen for hjerte- og karsykdom med i gjennomsnitt 20 prosent, ifølge disse studiene. Effekten er større for hjerneslag og hjertesvikt (27-28 prosent lavere risiko) enn for sykdom i hjertets kransårer (hjerteinfarkt og angina).
Analysen viste også at blodtrykksreduksjon reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom og død hos personer som i utgangspunktet har et systolisk blodtrykk under 130 mmHg, noe som vi vanligvis anser som normalt.
Omdiskuterte behandlingsmål
Det har ikke vært tvil om at blodtrykkssenkning er viktig dersom en har høyt blodtrykk. Hvor mye og hvordan blodtrykket bør senkes, og hos hvilke pasienter, har derimot vært omdiskutert.
I henhold til dagens retningslinjer bør blodtrykket behandles dersom det systoliske blodtrykk er 140 mmHg eller høyere (130 mmHg for pasienter med diabetes) og det diastoliske er 90 mmHg eller høyere, selv om 120/80 anses som optimalt. Nye norske retningslinjer er forventet i 2016.
Hittil har det ikke eksistert gode nok bevis for at det er nevneverdig bedre å senke blodtrykket til under 130/80 enn til under 140/90 mm Hg. I over 40 har det også vært diskutert om det førstnevnte kan være skadelig, men i dag er de fleste enige om at det ikke er tilfelle hos de fleste pasienter med høyt blodtrykk, skriver professor og blodtrykksekspert Sverre Kjeldsen og kollegaer i tidsskriftet Blood Pressure. Den nye analysen fant heller ikke en tendens til det.
Den nye gjennomgangen av forskning antyder altså at det å senke blodtrykket til lavere nivåer enn det dagens retningslinjer anbefaler muligens reduserer risikoen ytterligere, men det er fortsatt usikkert og noe fagfolk vil granske nøye. Videre fant forskerne at risikoreduksjonen er omtrent like stor både hos individer med og uten tidligere hjerte- og karsykdom eller kardiovaskulære tilleggssykdommer.
Effektene er også relativt like for ulike blodtrykkssenkende medikamenter, men det ser ut til at kalsiumkanalblokkere er mest effektive for å forebygge hjerneslag mest og at vanndrivende medisiner forebygger hjertesvikt mest.
Kan gi flere bivirkninger
En annen ny, stor studie fant at de som ble behandlet mest intensivt og nådde et blodtrykk på i gjennomsnitt 121,5 mmHg hadde en fjerdedel lavere risiko for hjerte- og karsykdom etter tre år enn de som fikk standardbehandling. Dødeligheten var også redusert med en tredjedel i den intensive behandlingsgruppen (2).
Denne studien støtter tilsynelatende at kraftigere blodtrykksbehandling bør anbefales, men den viste også at mer intensiv behandling betydde betydelig mer bivirkninger, slik som blodtrykksfall, svimmelhet og nyreproblemer. Mange måtte dessuten ta flere medikamenter for å nå målet. Dette betyr at ikke alle vil tåle en kraftig blodtrykksreduksjon like godt, men bivirkningene må veies opp for fordelene.
Pasientene i denne studien hadde i utgangspunktet et systolisk blodtrykk mellom 130 og 180 mmHg og ble satt på blodtrykkskontroll med et mål om enten å senke blodtrykket til 120 mmHg eller lavere, eller til 140 mmHg.
Kilder:
1) Dena Ettehad m.fl. Blood pressure lowering for prevention of cardiovascular disease and death: a systematic review and meta-analysis The Lancet, 23. desember 2015
2) The SPRINT Research Group A Randomized Trial of Intensive versus Standard Blood-Pressure Control New England Journal of Medicine, 2015;373