Den nye ordningen åpner for at pasienter, etter en faglig og individuell vurdering, kan få dekket livsviktige medisiner som tidligere har blitt avslått av Beslutningsforum. Dette innebærer en betydelig endring i systemet, som skal fungere som en sikkerhetsventil.
Ny medisin blir foreslått. Nyss om ny, lovende medisin kan komme fra staten, produsenter, leger eller privatpersoner.
Bestillerforum Fagdirektørene i de fire helseforetakene beslutter om medisinen skal vurderes. Mens dette vurderes, kan enkeltpasienter søke om å få bruke medisinen.
Metodevurdering Faglig vurdering av medisinen. Er den verd å innføre? Er den bedre enn medisinen vi bruker i dag? Er kostnaden verd nytten? Enkeltpasienter kan fortsatt søke om å få medisinen.
Forhandlinger Staten forhandler med medisinprodusenten om pris. Mens forhandlingene pågår, kan enkeltpasienter søke om å få medisinen til prisen produsenten opprinnelig har satt.
Beslutningsforum De øverste lederne i de fire helseforetakene beslutter om medisinen skal innføres, basert på pris, effekt, alvorlighet og noe skjønn.
Hvis de sier ja, blir den nye medisinen tilgjengelig for alle pasienter som kan ha nytte av den.
Hvis de sier nei, har det hittil vært en stopper for unntaksordningen som har gjort at enkeltpasienter kan søke om å få medisinen. Det er dette helseministeren nå vil endre: Alvorlig syke enkeltpasienter som kan ha nytte av det skal nå kunne søke om å få ny medisin, selv om den ikke er innført for hele pasientgruppen.
Generalsekretær LHL, Mari Larsen, uttrykker stor glede over nyheten:
Dette er en stor seier for LHL og alle oss som har jobbet med dette. Vi har lenge påpekt hvor uholdbart det er at det tar så lang tid å innføre nye behandlinger i Norge. Endelig får de enkeltpasientene som ikke har tid til å vente, en løsning.
Mari Larsen, tidligere generalsekretær i LHL
Den nye ordningen skal sikre at pasienter som avviker vesentlig fra hovedgruppen med hensyn til forventet nytte av behandlingen, eller hvor sykdommens alvorlighetsgrad anses som vesentlig større, kan få tilgang til nødvendige medisiner. Dette gjelder også for pasienter som ikke kan få annen tilgjengelig behandling på grunn av medisinske årsaker, som alvorlige bivirkninger av annen innført behandling.
– Det er avgjørende at vi nå får en ordning som gir pasientene mulighet til å få livsviktige medisiner dekket, selv om Beslutningsforum har sagt nei på nasjonalt nivå. Dette viser at det nytter å stå sammen og si fra, legger Larsen til.
Beslutningsforum for nye metoder (nyemetoder.no) er et statlig, nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten.
Nye metoder er et prioriteringsverktøy. Beslutningsforum beslutter hvilke nye behandlingsmetoder og legemidler spesialisthelsetjenesten i Norge kan bruke.
Stortinget har fastsatt tre kriterier for hvordan sykehusenes budsjetter skal prioriteres i møte med nye metoder. De tre kriteriene er alvorlighet av sykdommen, nytte/effekt av behandlingen og ressursbruk/pris.
For å sikre raskere saksbehandlingstid og bedre pasientfokus, må godkjenningssystemet for nye legemidler endres. Lang saksbehandlingstid og mangelfull utredning er uakseptabelt og kan ha alvorlige konsekvenser for pasienter som trenger rask tilgang til nye legemidler.
Avslutningsvis understeker Larsen at denne saken viser at det nytter å stå på for pasientenes rettigheter:
På vei inn i sommeren er dette en svært gledelig nyhet, og det vise at det nytter å ta kampen for et bedre system. LHL kommer til å fortsette kampen for at norske pasienter skal få tilgang til best mulig behandling, raskest mulig.
Foto: Arne Thoresen (Kreftforeningen)
Pasientoppropet
I slutten av juni 2022 leverte Kreftforeningens generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross, på vegne at 46 organisasjoner, 102 000 underskrifter til daværende helseminister Ingvild Kjerkol. De var samlet inn som en del av Pasientoppropet, en underskriftskampanje med krav om raskere tilgang til nye medisiner. Oppropet var en protest mot at Norge bruker lengre tid enn våre naboland på å innføre nye medisiner og behandlingsmetoder.
Foto: Ingrid Stenstadvold Ross (Kreftforeningen) overrekker 102 000 underskrifter fra Pasientoppropet til daværende helseminister Ingvill Kjerkol. Foto: Arne Thoresen.