Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny
Hjerteskjærende skader fra tørke og den påfølgende barkbilleplagen i Tyskland.
Foto: Jona, Unsplash

LHL viser vei: Klima, miljø og helse

På landsmøtet ble det lagt frem en uttalelse om klima, helse og miljø. Innen 2030 skal Norge redusere utslippet av klimagasser med minst 50 til 55 prosent - sammenlignet med 1990-nivå. I 2050 skal Norge bli et lavutslippssamfunn. LHL skal bidra i dette arbeidet, og gå foran ved å redusere våre egne klimaavtrykk.

Uttalelse: Klima, miljø og helse

Verden står midt oppe i en klima- og naturkrise. Dersom vi ikke handler i dag, og i årene som kommer, vil det gjøre uopprettelig skade og føre til at de som fra før har minst, taper mest. Å stanse nedbygging av natur og dyrka mark og løse klimakrisen er avgjørende for jordas livsgrunnlag, og for vår alles helse.

Det finnes få oppgaver vi som samfunn står overfor som i større grad trenger LHLs verdier - solidaritet, kunnskap og handlekraft. Denne uttalelsen gir retning på LHLs arbeid for å bidra til å løse vår tids største utfordring. 

De klimaendringene verden nå opplever har alvorlige konsekvenser, og allerede har kloden blitt om lag én grad varmere siden førindustriell tid. I årene fremover vil oppvarmingen fortsette. Det øker risikoen for mer nedbør, oversvømmelser, ekstremvær og havforsuring. Klimaendringene vil påvirke vår fysiske og psykiske helse på flere måter; fra hjerte- og karsykdom, hjerneslag, lungesykdom, allergi og flere smittsomme sykdommer, til skade og død som følge av ekstremvær. I tillegg kjenner mange på stor uro og frykt for fremtiden, noe som svekker samfunnets psykiske helse.

Klimaendringer i Norge

Klimaendringene vil ramme de mest sårbare gruppene hardest, og mennesker med høy sykdomsbyrde hører til her. Mange mennesker innen LHLs sykdomsdiagnoser har uberettiget kommet til livssituasjoner hvor de vil rammes særlig hardt når konsekvensene av klimaendringene treffer oss. 

Koronapandemien som øyeåpner

De siste årene har verden blitt rammet av en varslet helsekrise, en global pandemi. Koronaviruset er et klart utrykk for den naturkrisen vi står overfor. Når vi brenner skogene, forurenser havet og overtar dyrenes territorier, slik at vi får de tettere på oss, så øker også risikoen for pandemier. I årene fremover vil risikoen øke ytterliggere, i takt med temperaturøkningen. Koronapandemien har rammet alle mennesker. Samfunnet ble stengt ned, folks frihet ble begrenset og mange ble syke. Men de som er hardest rammet er de med størst risiko for alvorlige forløp. De med høy alder eller underliggende sykdommer har hatt dramatisk høyere risiko for alvorlig sykdom og død i pandemien.

Koronapandemien har lært oss at klimaendringene rammer oss alle, og at god folkehelse er avgjørende for hvor godt vi som samfunnet takler fremtidige smittsomme sykdommer. Norges befolkning har generelt god helse, men virkningene av klimaendringene vil få betydning for folkehelsen.

Klimaendringer vil påvirke folkehelsa

Sunt kosthold er avgjørende for å løse en av verdens andre store utfordringer, fedmeepidemien. Fedme øker risikoen for en rekke alvorlige helseproblemer, deriblant hjerte- og karsykdom og hjerneslag. Skal vi lykkes med å redusere overvekt, så er vi avhengig av at sunn mat er rimeligere enn usann mat. Men verdens mat- og vannressurser er under sterkt press.

Klimaendringene og nedbygging av dyrket mark påvirker mulighetene til matproduksjon, noe som i sin tur påvirker matvarepriser og matsikkerhet. Varmere og fuktigere klima vil også endre forekomst av motstandsdyktige kjemikalier i jord, vann og luft, og stoffene vil kunne ende opp i mat og drikkevann. Økt bruk av antibiotika i matproduksjon, som følge av høyere temperatur, vil kunne føre til mer resistens.

Skal vi lykkes med å slå tilbake fedmeepidemien må vi lykkes med å forhindre økte klimaendringer, men den store fordelen er at gode folkehelstiltak også er gode klimatiltak.

Klimaendringer, som økt temperatur og nedbør, vil også endre vekstvilkår for trær og planter som produserer pollen og vil dermed gi økte luftveis- og allergiplager. Fuktproblemer i hjem, skoler og næringsbygg kan også bidra til luftveisplager og astma på grunn av husstøvmidd og muggsoppdannelse.

En annen og noe ukjent konsekvens er at økt temperatur vil gi økte nivåer av bakkenært ozon. Høye konsentrasjoner av ozon kan gi nedsatt lungefunksjon, bronkitt og astma, og økt risiko for luftveisinfeksjoner, og økt dødelighet fra lunge-, hjerte- og karsykdommer. Da hetebølgen rammet Europa i 2003 førte økt temperatur og bakkenært ozon til økt dødelighet.

Fossilt brennstoff som olje, gass og kull er ikke bare hoveddrivere av CO2-utslipp og klimaendring, men også blant de viktigste kildene til luftforurensning både globalt og i Norge. Klimatiltak som reduserer bruk av fossilt brennstoff vil dermed parallelt kunne føre til betydelig reduksjon i død og sykdom, ved reduksjon i luftforurensning.

En annen stor helserisiko ved økende temperatur er at det forventes flere ekstremværhendelser, som flom og skred. Når kritisk infrastruktur som for eksempel kraftlinjer, vannforsyning og veier svikter på grunn av ekstremvær, utgjør dette en økt risiko for dødsfall og skader. Dersom telefonnettet svikter blir det ikke mulig å ringe 113. Pasienter vil kunne oppleve at framkommelighet til helse- og omsorgstjenester, inkludert ambulanse og hjemmebaserte tjenester, vil rammes.

Solidaritet over landegrensene

Klima- og naturkrisen rammer ulikt, avhengig av hvor man bor i verden. Noen land rammes svært hard, og vil bli tilnærmet ubeboelige. Norge vil bli mildere rammet av de direkte konsekvensene av klimaendringene enn mange andre land. Men konsekvensene av høyere temperatur, høyere vannstand og mer ekstremvær vil kunne øke det internasjonale konfliktnivået, endre migrasjonsstrømmer og føre til mer global fattigdom. LHL mener at bekjempelse av klimaendringene er viktig både av hensyn til egne pasientgruppers livskvalitet, men ikke minst viktig av hensyn til internasjonal solidaritet med de som allerede har minst og de med størst helserisiko.

LHL viser vei

Innen 2030 skal Norge redusere utslippet av klimagasser med minst 50 til 55 prosent - sammenlignet med 1990-nivå. I 2050 skal Norge bli et lavutslippssamfunn.

LHL skal bidra i dette arbeidet, og gå foran ved å redusere våre egne klimaavtrykk. Vi gjør det for våre pasientgrupper, for verdenssamfunnet og for fremtidige generasjoner.

LHL skal:

  • Skape en kultur hvor klima- og miljøaspektet er en del av den kontinuerlige forbedringen av LHLs tjenester og aktiviteter.
  • Sikre ansatte og tillitsvalgte engasjement og forståelse for klima og miljø gjennom opplæring og informasjon.
  • Ha et eget LHL-miljøsystem, med konkrete mål og tiltak, som administrasjonen i medlemsorganisasjonen og de kliniske tjenestene følger.
  • Kjøpe inn produkter med lavt miljøavtrykk, og inngå avtaler med miljøsertifiserte leverandører, med positiv miljømerking.
  • Tilstrebe å benytte transportmidler som har et lavt klimaavtrykk ved tjenestereiser eller reiser til arrangementer.
  • Forsøke å redusere reisevirksomhet gjennom bruk av digitale møteplattformer.
  • Arrangere en årlig, nasjonal konferanse om klima og helse.
  • Gjennomføre årlige skoleringer i medlemsmassen om konsekvenser av klima og helse, der også lokale tiltak løftes opp.