Hopp direkte til innhold
Rehabilitering på LHL-sykehuset Gardermoen, mediyoga
Foto: Agurtxane Concellon

Start arbeidet med rehabiliteringsreform i høst

Om ca. ett år kommer Riksrevisjonens dom over norsk rehabiliteringsinnsats. Konsulentselskapet KPMG dokumenterte i fjor at lite har skjedd med å rette opp mangler siden forrige riksrevisjonsrapport i 2012. Hva må helseminister Ingvild Kjerkol gjøre nå?

Blir du utsatt for en ulykke eller en alvorlig sykdom, kan du ha behov for rehabilitering. Rehabilitering handler ofte om hvordan et reddet liv skal leves videre. Vi ser rehabiliteringsbehovet i vår daglige kontakt med blant andre hjertesyke, kolspasienter, slagrammede og de som er rammet av Covid-19.

Til NRK 10. november i fjor sa statsråd Kjerkol at «rehabilitering er et felt som trenger å bli løftet høyere på prioriteringslista». Hvor høyt på lista Regjeringen og Stortinget vil løfte rehabilitering, får vi noe av svaret på under fremleggelsen av statsbudsjettet for 2023 og i stortingsbehandlingen av dette.

Over 20 aktører fra bruker- og fagmiljøer krever en rehabiliteringsreform. En slik reform vil koste. Men en rehabiliteringsreform vil være utgifter til senere utgiftsbesparelse. Det vil si jo flere som får nødvendig, god og effektiv rehabilitering, jo flere kan for eksempel komme seg tilbake i arbeid eller ha behov for færre rehabiliterings- og helsetjenester framover. Det er god samfunnsøkonomi.

Tverrsektoriell ekspertgruppe

Høstens statsbudsjett blir stramt, og mange gode formål får ikke økte bevilgninger. Likevel må ikke 2023 bli nok et år i ørkenvandring i arbeidet med å ta tak i de store utfordringene på rehabiliteringsområdet. Derfor foreslår aktørnettverket, som LHL og LHL Hjerneslag er en del av, å starte arbeidet med en nødvendig rehabiliteringsreform gjennom at Helse- og omsorgsdepartementet oppnevner en nasjonal tverrsektoriell ekspertgruppe, som har deltakere fra både i og utenfor helsesektoren.

Gruppa anbefales å få en sammensetning av representanter fra blant annet brukerorganisasjoner, profesjonsorganisasjoner, spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten, rehabiliteringsinstitusjoner, KS/kommunene og NAV.

Ekspertgruppa skal ut i fra behovet for rehabilitering beskrive hvordan rehabilitering kan tilbys til riktig tid, på riktig nivå med riktig kompetanse - uavhengig av diagnose og hvor i landet man bor - samt modeller for sømløse rehabiliteringstjenester.

I tidligere nevnte NRK-intervju sa statsråd Kjerkol også følgende: «Skal vi lykkes må regjeringen ha to åpne ører og en munn. Vi må lytte til de som kan dette, det blir viktig for oss i fremtiden». Dersom statsråden mener dette, og det tror vi henne på, så er det enstemmige rådet fra et samlet rehabiliterings-Norge, å opprette den tverrsektorielle ekspertgruppa i høst.

Bakgrunnen for kravet om en reform, som ekspertgruppa skal begynne å jobbe med, er at utfordringene er større enn det som kan løses gjennom enkeltvedtak og -tiltak:

  • Det vil bli et økende behov for rehabilitering i helsetjenesten, fordi langt flere vil trenge rehabilitering enn hva som er tilfellet i dag.
  • Det er betydelig uønsket variasjon i tilbudet både mellom sykehus og mellom kommuner.
  • Det er for lite ressurser og kompetanse i kommune- og i spesialisthelsetjenesten.
  • Det trengs større overføringer av ressurser til kommunene om de må ta en større andel av rehabiliteringen fra spesialisthelsetjenesten.

Ikke bare støtter et samlet rehabiliterings-Norge nå kravet om en reform, men det var også hovedkonklusjonen da det uavhengige konsultenselskapet KPMG på oppdrag fra Helsedirektoratet la fram evalueringen av Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019: Utarbeid og vedta en nasjonal plan for habilitering og rehabilitering.

Innhold

En reform må innebære at vi får tydeligere nasjonale forløpsbeskrivelser og kliniske retningslinjer, som presiserer når hvilke aktører skal inn i pasientens forløp, hvordan de skal koordinere innsatsen og hvilke typer faglig innsats pasienten skal tilbys. Så må dette muliggjøres gjennom finansiering, kompetanse, organisering, samhandling, registrering, forskning og utvikling og bruker- og pårørendemedvirkning.

Disse føringene må også bli viktige elementer i regjeringens kommende helse- og samhandlingsplan, og de må påvirke det arbeidet som nå gjøres i en rekke regjeringsoppnevnte utvalg, blant annet i sykehusutvalget og i helsepersonellkommisjonen.
I arbeidet med rehabiliteringsreform vil kommunene, hvor mye av rehabiliteringen foregår, ha en sentral rolle. Skal vi lykkes er det derfor avgjørende at staten, kommune-Norge og fagmiljøene på ulike nivåer sammen finner løsninger som gir pasientene den oppfølgingen de har behov for.

En slik felles innsats vil ikke bare gjøre livet til pasienter og pårørende bedre, det vil også spare samfunnet for store økonomiske kostnader. I årene fremover vil det være viktigere enn på lenge.

Frode Jahren

Frode Jahren

Generalsekretær
LHL
91 13 19 44
Tommy Skar

Tommy Skar

Generalsekretær LHL Hjerneslag og Afasi
LHL Hjerneslag og Afasi
90 50 64 49