Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny
Mari Larsen på løvebakken foran Stortinget
Foto: Frank Rosendahl Slettebakken

Viktig gjennomslag for pasienter med hjertesvikt

LHL jubler over statsbudsjettbevilgninger til nye legemidler for personer med hjertesvikt, sier Mari Larsen, konstituert generalsekretær i LHL.

Et etterlengtet gjennombrudd har nå kommet for en stor gruppe hjertesviktpasienter i Norge som tidligere ikke har hatt et behandlingstilbud. I forslaget til statsbudsjett for 2024 har regjeringen foreslått å bevilge 20 millioner kroner til å gi denne  gruppen pasienter med hjertesvikt tilgang til nye og moderne legemidler, gjennom godkjenning av offentlig finansiering av legemidlene Jardiance og Forxiga. LHL mener dette er en milepæl som markerer en betydelig forbedring av behandlingsmuligheter for personer med hjertesvikt.

Dette er en svært gledelig nyhet for pasienter med hjertesvikt, og LHL er glad for at vår innsats opp mot myndighetene har gitt resultater. Nå kan pasientene se frem til bedre behandlingsmuligheter og en bedre fremtid dersom Stortinget vedtar regjeringens forslag.

Mari Larsen, generalsekretær i LHL
Mari Larsen, generalsekretær i LHL

Denne nyheten i statsbudsjettet kom som en etterlengtet oppløftning for de som lider av hjertesvikt og deres pårørende. I over ett år har det vært en stadig økende spenning knyttet til muligheten for å få tilgang til nye legemidler som kan endre behandlingen av hjertesvikt i betydelig positiv retning. LHL har vært en iherdig pådriver for pasientene, og har arbeidet intensivt for å sikre at nødvendige midler blir bevilget over statsbudsjettet.

Dette forslaget er ikke bare en seier for pasienter og LHL, men også et betydelig skritt fremover i den nasjonale helsepolitikken, sier Larsen.

Hjertesvikt er en alvorlig og ofte livstruende tilstand som berører tusenvis av mennesker i Norge. Til nå har behandlingsmulighetene vært begrenset, og tilgjengelige medisiner har ikke alltid tilfredsstilt behovene til pasientene.

Legemidlene Jardiance og Forxiga har tidligere vært godkjent for pasienter med redusert pumpekraft i hjertet, men nå har de også vist seg å være effektive i behandlingen av hjertesvikt med lett nedsatt og bevart pumpefunksjon, også kjent som HFpEF (hjertesvikt med bevart pumpefunksjon). Disse medisinene har blitt ansett som kostnadseffektive i kliniske studier og har potensial til å forbedre livskvaliteten til hjertesviktpasienter betydelig. Imidlertid har det vært knyttet spenning til om regjeringen vil bevilge de midlene som trengs for at pasientene får tilgang på medisinen.

LHL har jobbet mye med å få medisinene godkjent, og er glad for forslaget som nå foreligger, sier Larsen.

Helseministeren har tidligere understreket at kostnaden for å tilby disse legemidlene til pasienter med hjertesvikt er betydelig. Det har vært bekymringer om budsjettkonsekvensene, spesielt med hensyn til å inkludere både HFrEF (hjertesvikt med redusert pumpefunksjon) og HFpEF. Imidlertid er det verdt å merke seg at kliniske eksperter har argumentert for at antallet pasienter som vil dra nytte av disse legemidlene kan være lavere enn tidligere anslått, og at det kan oppstå kostnadsbesparelser andre steder i helsevesenet på grunn av reduserte sykehusinnleggelser.