Hopp direkte til innhold

Non-invasiv blodtrykksmåling

Prosedyre for non-invasiv blodtrykksmåling, metoder og feilkilder.

Gjelder fra 12.08.2018. Gjelder til 12.08.2020

  • Pasientgruppe: Pasienter i primær- og spesialisthelsetjenesten hvor blodtrykket måles manuelt eller automatisk på overarm av helsepersonell.
  • Målgruppe: Helsefagarbeidere, helsesekretærer, sykepleiere og leger
  • Avgrensning: Prosedyren omhandler ikke 24–timers blodtrykksmåling, hjemmeblodtrykksmåling og spedbarn.

Hensikt og omfang

Høyt blodtrykk er en av de viktigste risikofaktorene for hjerte- og karsykdom (1). Riktig
måleteknikk er avgjørende og nødvendig for at det målte blodtrykket skal bli mest mulig
korrekt.

Selv om non-invasiv blodtrykksmåling (NIBP) er en av de hyppigste prosedyrene som utføres
i helsevesenet, er metoden beheftet med betydelige feilkilder. Det er manglende fokus på
opplæring og generelle kunnskaper om hvordan blodtrykket skal måles for å få et mest mulig
nøyaktig måleresultat, noe som er en forutsetning for å gi pasienter rett behandling og for å
forebygge komplikasjoner.

Hos noen pasientgrupper må det tas ekstra hensyn når målemetode og apparat velges.

Formålet med prosedyren er å sikre at non-invasive blodtrykk blir målt etter gjeldende
retningslinjer og anbefalinger.

Fremgangsmåte

Filmen viser utstyr, forberedelser, blodtrykksmåling med Korotkoffs lyder, tips og feilkilder ved manuell blodtrykksmåling.

1. Forberedelser før måling

Forberedelser før måling

Det er viktig at blodtrykksmålingen er til å stole på, da all behandling går ut fra dette. Det er mange faktorer som pasient og helsepersonell ofte ikke tar hensyn til. Hva kan påvirke målingen?

  • Det anbefales og ikke spise, drikke, røyke, innta koffein eller utføre fysisk aktivitet
    minst 30 minutt før målingen (3,4,5,7).
  • Informer pasienten om prosedyren (1,5).
  • Påse at slanger og koplinger på blodtrykksapparatene er tette (2).

Til enkelte pasientgrupper (alder ≥80 år, ved diabetes og arytmier) (5,7,8) anbefales manuell
blodtrykksmåling.

2. Pasientens stilling/ posisjon

Pasientens stilling og posisjon

Hvordan bør en sitte når blodtrykket skal måles? Er det greit at blodtrykksmansjetten settes utenpå genseren?

  • Pasienten bør plasseres sittende i et stille, temperert rom i stol med ryggstøtte uten
    korslagte ben.
  • Armen skal hvile på et bord eller annen støtte, slik at midten av overarmen er i
    hjertehøyde, samtidig som armen hviler inntil kroppen. Dette gjelder både i sittende og
    stående posisjon.
  • Pasienten bør hvile i 3–5 minutter før blodtrykket måles.
  • Hverken pasient eller den som måler blodtrykket skal snakke 3–5 minutter før måling
    eller mens det måles (1,2,3,4,5,9,14).

3. Mansjettstørrelse

Mansjettstørrelse og plassering

Mansjetter finnes i ulike former og størrelser. Hvordan kan en vite at mansjetten er passe stor og plassert riktig på armen? Her er noen tips som er enkle å følge.

Finn passende størrelse på mansjetten ved å måle omkrets midt på overarmen eller ved
inspeksjon (1,2,3,5,7,14):

  • Arm omkrets 16 til 21 cm: "barne" mansjett, 8 x 21cm
  • Arm omkrets 22 til 26 cm: "liten voksen" mansjett, 12 x 22 cm
  • Arm omkrets 27 til 34 cm: "voksen" mansjett, 16 x 30 cm, er standardmansjett
  • Arm omkrets 35 til 44 cm: "stor voksen" mansjett, 16 x 36 cm
  • Arm omkrets 45 til 52 cm: "voksen lår" mansjett, 16 x 42 cm

4. Plassering av mansjetten

  • Mansjetten skal være tom for luft.
  • Palper brakialisarterien og plasser arteriemarkøren på mansjetten over arterien.
  • Nedre kant av mansjetten skal være 2–3 cm over albuebøyen.
  • Mansjetten er passe stram når en får plass til 2 fingre under mansjetten (2,3,9,14).
  • Markert ytterlinje på mansjetten skal være innenfor mansjettens størrelsesindikator.
  • Mansjetten bør plasseres i hjertenivå uansett pasientens stilling (1,2,14).

5. Manuell blodtrykksmåling

Manuell blodtrykksmåling

Helsepersonell bør jevnlig trenes i bruk av manuell blodtrykksmåling. Hva kreves av den som utfører målingen? Her visualiseres palpatorisk og auskultatorisk blodtrykksmetode.

  • Følg fremgangsmåte i punkt 1–4.
  • Plasser manometeret slik at det er lett synlig for den som skal utføre målingen og påse
    at nålen står på 0 (2,3).
  • Før første måling palperes systolisk blodtrykk ved å pumpe mansjetten raskt opp til
    70mmHg, øk deretter med 10 og 10mmHg mens radialispuls palperes. Trykknivået
    som avleses der pulsen forsvinner og der den dukker opp igjen når luften slippes ut,
    angir palpatorisk systolisk blodtrykk (2,3,9).
  • Plasser hodet på stetoskopet over brakialisarterien uten at det er i kontakt med
    mansjetten og slik at det ikke avsetter merke på huden (2,3,5,7,9).
  • Pump mansjetten hurtig og jevnt opp til et trykk som er 20–30mmHg over palpert
    systolisk blodtrykk.
  • Slipp luften ut med en hastighet på 2–3mmHg per sekund, eller per pulsslag dersom
    pulsen er svært langsom.
  • Lytt etter Korotkoffs lyder (se def.) samtidig som det følges med på manometeret.
  • Manometeravlesningen der pulsslagene høres for første gang (fase I)angir systolisk
    blodtrykk (2,3,4,5,7,9,10).
  • Slipp luften gradvis ut til lyden av pulsslagene forsvinner helt (fase V). Dette angir det
    diastoliske blodtrykket (1,2,3,4,5,7,9,10 ).
  • Hos noen kan lyden av pulsslagene høres langt under det sanne diastoliske
    blodtrykket, nesten til et nivå på 0mmHg. Hos disse bør demping av lyden (fase IV)
    angi det diastoliske blodtrykket (3,5).
  • Etter at siste pulsslag høres, bør en lytte samtidig som luften slippes sakte ut av
    mansjetten i minst 10mmHg til for å sikre at ingen flere lyder er hørbare. Deretter
    tømmes mansjetten helt for luft (2,3,5,10).
  • Det systoliske (fase I) og diastoliske (fase V) blodtrykket dokumenteres, avrundet
    oppover til nærmeste 2mmHg (3).

6. Automatisk blodtrykksmåling

Automatisk blodtrykksmåling

Er det noen begrensninger knyttet til bruk av automatisk blodtrykksapparat?. Resultat fra manuell og automatisk måling noteres ulikt.

  • Følg fremgangsmåte i punkt 1–4.
  • Bruk et validert blodtrykksapparat (CE-merket).
  • Følg brukermanual for det enkelte apparat.
  • Systolisk og diastolisk blodtrykk vises på skjerm (7,11,12,14,16).

7. Antall blodtrykksmålinger (gjelder manuell og automatisk måling)

Antall blodtrykksmålinger

Er det nok å ta bare ett blodtrykk på èn arm? Er det noen ganger nødvendig å ta liggende eller stående blodtrykk?

  • Mål blodtrykket på begge armer ved første konsultasjon og gjenta om målingene
    avviker mye fra hverandre.
  • Dersom måleverdiene er forskjellige, bruk den armen med høyeste verdi ved senere
    målinger (1,5,7).
  • Mål 3 blodtrykk i sittende posisjon med ett minutts mellomrom ved hver visitt.
  • Noter gjennomsnittet av måling nummer 2 og 3 som blodtrykksverdi (1,3).

8. Dokumentasjon

Dokumentasjon

Hva bør noteres ved blodtrykksmåling?

  • Systolisk og diastolisk blodtrykk dokumenteres i pasientjournal.
  • Oppgi tidspunkt for blodtrykksmåling.
  • Oppgi manuell eller automatisk blodtrykksmåling.
  • Oppgi anvendt mansjettstørrelse dersom den avviker fra standardmansjett.
  • Oppgi hvilken arm det skal måles videre på.
  • Oppgi om det er avvik fra prosedyren og hva avviket gjelder.
  • Unngå digital preferanse men avrunding til nærmeste 2mmHg er greit (3).

Blodtrykksmåling til særskilte grupper

  • Arytmier, alder ≥ 80 år, diabetikere
  • Axilletoilette og lymfødem
  • Av-fistler og Picc-line kateter

Arytmier, alder ≥ 80 år, diabetikere

Det anbefales ikke å bruke automatiske blodtrykksapparater til de med arytmier da disse
apparatene kan gi store variasjoner i nøyaktighet ved blodtrykksmålingen (5,6,8,11,14).
Ved alder over ≥ 80 år, diabetikere eller ved tilstander der ortostatisk hypotensjon kan være
hyppig eller forventet, bør blodtrykket også tas stående etter 1 og 3 minutter(1).

Axilletoilette og lymfødem

Forsiktighet skal utvises til pasienter der lymfeknuter er fjernet i axillen og ved lymfødem.
Mål blodtrykk på motsatt arm (13).

Av-fistler og Picc-line kateter

AV-fistler (en vene i armen blir sydd sammen med en arterie) og Picc-line kateter (perifer
inngang til det sentrale venøse systemet via overarm) skal ikke klemmes av. Mål derfor ikke
blodtrykk på den aktuelle armen.

Faktorer som påvirker blodtrykksmåling

Måleresultatet vil alltid variere mellom de ulike blodtrykksapparatene og mellom manuell og
automatisk blodtrykksmåling.

Eksempler på faktorer og aktiviteter som påvirker blodtrykket (3,7,10):

I forbindelse med måling:
Faktorer som kan påvirke blodtrykksmåling Systolisk blodtrykk (mmHg) Diastolisk blodtrykk (mmHg)
For liten cuff /mansjett ↓ 8 mmHg ↑ 8 mmHg
Armposisjon ↓ 8 mmHg for hver 10 cm over hjertehøyde
↑ 8 mmHg for hver 10 cm under hjertehøyde
↓ 8 mmHg for hver 10 cm over hjertehøyde
↑ 8 mmHg for hver 10 cm under hjertehøyde
Uten armstøtte ↑ 2 mmHg ↑ 2 mmHg
Uten ryggstøtte Usikker påvirkning ↑ 6 mmHg
Korslagte ben ↑ 2-8 mmHg Usikker påvirkning
Ligge i stedet for å sitte ↑ 3-8 mmHg ↓ 2-5 mmHg
Pasienten snakker ↑ 17 mmHg ↑ 13 mmHg

 

Før måling
Faktorer som kan påvirke blodtrykksmåling Systolisk blodtrykk (mmHg) Diastolisk blodtrykk (mmHg)
Delta på undervisning/infomøte ↑ 20 mmHg ↑ 15 mmHg
Påkledning ↑ 12 mmHg ↑ 10 mmHg
↑ 12 mmHg ↑ 6 mmHg
Snakke i telefon ↑ 10 mmHg ↑ 7 mmHg
Spise ↑ 9 mmHg ↑ 10 mmHg
Lese ↑ 2 mmHg ↑ 2 mmHg
Inntak av alkohol ↑ 8 mmHg i ≤ 3 timer ↑ 7 mmHg i ≤ 3 timer
Eksponering for kulde ↑ 11 mmHg ↑ 8 mmHg

Opplæring

  • Helsepersonell som måler blodtrykk må ha nødvendig opplæring i riktig teknikk og
    vurderinger. Jevnlig trening er anbefalt (7).
  • Opplæringen skal være systematisk og dokumentert (15).
  • Kjenne til faktorer som kan påvirke blodtrykksmålingen (7).
  • Ha kunnskap om at blodtrykksapparatene skal være validert og kalibrert (16). Dette
    gjøres etter leverandørens anbefalinger på det enkelte apparat og utføres av
    utstyrsleverandør, medisinsk teknisk personell eller egne servicefirmaer.

Definisjoner

Blodtrykk
Når blodet i systemarteriene strømmer mot motstanden i arteriolene, oppstår et trykk.
Systolisk blodtrykk
Ved hvert hjerteslag stiger trykket til et maksimumsnivå.
Diastolisk blodtrykk
Mellom hjerteslagene synker trykket til et minimumsnivå(17).
mmHg
millimeter kvikksølv.

Korotkoffs lyder ved blodtrykksmåling:

Fase I
første hørbare, repetitive, klare "tappe" lyder som gradvis øker i intensitet i minst to på følgende slag. Dette angir det systoliske blodtrykket
Fase II
en kort periode der lydene mykes opp og får en "swishende" kvalitet.
Fase III
retur av skarpere lyder som blir skarpere, for så å bli like hørbare eller overstiger intensiteten av fase I- lydene.
Fase IV
en distinkt, brå dempning av lyden som blir myk og blåsende i kvalitet
Fase V
punktet der alle lyder forsvinner helt- angir det diastoliske blodtrykket (2,3).

Avvik

Avvik fra prosedyren meldes etter rutine.

Kilder

  1. Mancia G, Fagard R, Narkiewicz K., Redòn J, Zanchetti A, Böhm M, et al. 2013 ESH/ESC
    Guidelines for the Management of Arterial Hypertension. The Task Force for the management of arterial hypertension of the European Society of Hypertension a(ESH) and of the European Society of Cardiology (ESC). Journal of Hypertension 2013, 31;1281-1357, s.1289.
  2. Jonathan S. Williams, M.D., M.M.Sc., Stacey M. Brown, M.S., and Paul R. Conlin, M.D. Videos in Clinical Medicine. Blood-Pressure Measurement. New England Journal Medicine 2009; 360:e 6January 29, 2009. DOI: 10.1056/NEJMvcm0800157. Hentet 05. april 2016 fra
    http://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMvcm0800157
  3. Perloff D, Grim C, Flack J, Frohlich ED, Hill M, McDonald M, et al. Human Blood Pressure. Determination by Sphygmomanometry. Circulation 1993;88(5):2460-2470.
  4. Nadar S, Lip G. Assessment of hypertension, s.9. I: BMJ Best Practice. Hentet 5.april 2016 fra http://bestpractice.bmj.com/best-practice/monograph/1071/diagnosis/stepby-step.html
  5. O'Brien E, Asmar R, Beilin L., Imai Y, Mallio J P, Mancia G, et al. European Society of Hypertension recommendations for conventional, ambulatory and home blood pressure measurement. Journal of Hypertension 2003,21:821-848.
  6. O'Brien E, Asmar R, Beilin L, Imai Y, Mancia G, Mengden T, et al. Practice guidelines of the European Society of Hypertension for clinic, ambulatory and self blood pressure measurement. Journal of Hypertension 2005,23(4): 697-701.
  7. Pickering TG, Hall JE, Appel LJ, Falkner BE, Graves J, Hill MN, et al.
    Recommendations for Blood Pressure Measurement in Humans and Experimental Animals: Part 1: Blood Pressure Measurement in Humans: A Statement for Professionals From the Subcommittee of Professional and Public Education of the American Heart Association Council on High Blood Pressure Research. Circulation
    2005;111:697-716.
  8. Stergiou GS, Kollias A, Destounis A, Tzamouranis D. Automated blood pressure measurement in atrial fibrillation: a systematic review and meta-analysis. Journal of Hypertension 2012;30(11),2074-82.
  9. Coogan N, April M, Lomonaco E A. Assessing accurate BP measurement: Size and technique matter! Nursing 2015; 45(4),16–18.
  10. McAlister FA, Straus SE. Evidence based treatment of hypertension. Measurement of blood pressure: an evidence based review. BMJ. 2001;322:908-11.
  11. Alpert BS, Quinn D, Gallick D. Oscillometric blood pressure: a review for clinicians. Journal of the American Society of Hypertension 2014, 8(12) 930–938.
  12. Barnason S, Williams J, Patrick VC, Storer A, Brim C, Halpern J et al. Clinical Practice Guideline: Non-invasive Blood Pressure Measurement with Automated Devices. I;Emergency Nurses Association. Hentet 8. mars 2016 fra: http://scholar.google.no/scholar?q=clinical+practice+guideline+noninvasive+blood+pressure+measurement+with+automated+devices&hl=no&as_sdt=0&as_vis=1&oi=scholart&sa=X&ved=0ahUKEwjQrOqx4ojMAhUxSJoKHeYtCTIQgQMIIDAA
  13. Mohler ER, Mehrara B. Brest cancer associated lymhedema. I; Up To Date. Hentet 09. februar 2016 fra http://www.uptodate.com/contents/breast-cancer-associatedlymphedema?source=preview&search=lymphedema%2C+Mohler&language=en-US&anchor=H20356967&selectedTitle=3~150#PATIENT_INFORMATION
  14. Beevers G, Lip GYH, O`Brien E. ABC of Hypertension, sixth edition . BMJ Books; 2015, s. 27-38.
  15. Forskrift om håndtering av medisinsk utstyr: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-11-29-1373
  16. O`Brien E, Atkins N, Stergiou G, Karpettas N, Parati G et al. European Society of Hypertension International Protocol revision 2010 for the validation of blood pressure measuring devices in adults. Blood Pressure Monitoring 2010, 15;23-38
  17. Wyller V B. Det friske menneske, del II, 1. utg. 1. opplag. Akribe as; 2005, s. 41.