Hopp direkte til innhold
På vei til skolen
Foto: Scott Webb, unsplash

Overganger mellom ulike livsfaser for barn med hjerneslag

Overganger er situasjoner, prosesser, eller perioder der vi gjør et skifte eller endring i aktiviteter, stilling og/eller tilstand.

I løpet av en dag kan vi gå gjennom flere overganger.

I barnehagen kan et eksempel på små overganger være tiden mellom å være hjemme til at barn kommer til barnehagen, eller mellom aktiviteter, inne- og utelek.

På skolen kan et eksempel på små overganger være tiden mellom undervisning og friminutt, eller mellom skolen og skolefritidsordningen (SFO).

Store overganger handler mest om større endringer, som for eksempel å flytte til et annet sted eller skole, eller overganger mellom baser, trinn eller to utdanningsinstitusjoner.

Overganger representerer sårbare perioder i livet, siden man skal gå fra det som er kjent over til noe nytt og ukjent, uforutsigbart eller endret. Overganger i læringsmiljøet kan være utfordrende for de fleste barn.

Overgangene mellom skoletrinn kan også være kritiske perioder for blant annet skolefrafall. Til tross for de endringene som skjer er det viktig at de voksne rundt jobber for å skape så mye kontinuitet som mulig i denne prosessen og kjenner til juridiske forhold og vet når krav om forpliktende samarbeid trer i kraft. Overgangene kan både bidra til, men også forhindre inkludering.

Aktuelle spørsmål og problemstillinger ved overganger

Overgangene

Temaet for denne podkasten er å skape gode overganger i skolehverdagen for barn og ungdom som er rammet av hjerneslag eller annen ervervet hodeskade. Det vil bli erfaringsdeling mellom StatPed, forelder/pårørende og ungdom med gjennomgått hjerneslag.

I podkasten møter du Signe Bøvolden, som selv hadde slag som 7-åring. Bente Nicolaysen, som er mamma til en gutt som fikk slag som 7-åring. Bente er også talsperson for LHL Hjerneslag Barn og Ungdom. Anine Strand-Saugnes er seniorrådgiver i avdeling for ervervet hjerneskade hos StatPed. Podkasten blir ledet av Marita Lysstad Bjerke, helsefaglig rådgiver i LHL og slagsykepleier.

Om rettigheter

Om tilpasning og tilrettelegging

Forklaringer

Hva bør vi huske ved alle skoleoverganger for barn og elever som har blitt rammet av hjerneslag:

  • Inkludering bør forstås som et kontinuum. Det å tilrettelegge for gode overganger er kun startpunktet for å fremme inkludering i barnehage og ved alle skoletrinn
  • Barnet/ungdommen og familien bør inkluderes i hele prosessen ved overganger
  • Å oppdage og forstå utfall og endringer som følge av en ervervet hjerneskade og identifisere vansker og ressurser til de som har blitt rammet er avgjørende for å gi gode anbefalinger. For å få en forståelse av barnets/elevens kognitive funksjon er systematiske utredninger og kartlegginger av de kognitive funksjonene viktig. Ved behov kan tilpassede, dynamiske kognitive utredninger også være til hjelp for å dekke barnets muligheter og læringspotensial i barnets opplæringsmiljø
  • Det er viktig å identifisere og lage rutiner for når det blir behov for samarbeid med forskjellige instanser som kommunehelsetjenesten, somatisk spesialisthelsetjeneste og psykisk helsevern
  • Noen barn som har blitt rammet av hjerneslag kan oppleve at behovet for tilpassing vil variere i løpet av utdanningsforløpet. Det kan være lurt å tenke på tiltak og tilpassinger ved gode og dårlige dager. (Flere pauser, kortere arbeidsøkter, arbeid i små grupper, osv.)
  • Vurdering og planlegging av tilpassing og tilrettelegging av det fysiske miljøet bør gjøres tidlig. Det bør vurderes om det er behov for tilpasninger som hjelper elevene til å orientere seg på den nye skolen, tekniske hjelpemidler, tilpassing av skolemateriale og tilpassing av det psykososiale samt læringsmiljøet
  • Behov for tilpasninger og tilrettelegging ved eventuelle kognitive vansker og økt trettbarhet, slik som justering av arbeidsmengden, undervisning i små grupper, behov for pauser, bruk av skriftlige notater og muntlige prøver bør diskuteres før skolestart
  • Sjekklister som inkluderer tiltak som har fungert tidligere, og faktorer som er viktige å tenke på ved overganger, kan effektivisere kunnskapsoverføring om eleven og iverksetting av nye rutiner
  • For hver utfordring og hvert tiltak som barnehagen eller skolen iverksetter er det viktig å følge en plan: Utredning – utprøving av tiltak – evaluering

 

 

Andre relevante lenker:

Pasientforløp for barn og unge med ervervet hjerneskade (Helse Vest)

Nasjonal behandlingslinje for rehabilitering av barn og ungdom med moderat til alvorlig hjerneskade (Helse Midt-Norge)

Behandlingslinje for rehabilitering av ervervet hjerneskade hos barn og unge (Helse Sør- Øst)

Rehabilitering og opplæring (Statped)

Ervervet hjerneskade (Statped)