LHL Hjerneslag

Hopp direkte til innhold
Foto: Shutterstock

Behandling og utredning ved hjerneslag

For å behandle hjerneslaget må en skille mellom hjerneinfarkt og hjerneblødning. Da må det tas CT- eller MR-bilde av hodet. Vanligst er det å ta et CT-bilde først. Dette gjøres raskt etter innleggelse i sykehus. En blodpropp ses ikke alltid på de første bildene, mens en blødning ses ofte umiddelbart.

Behandling av hjerneinfarkt

Hjerneinfarkt kan behandles med blodproppløsende medisiner, trombektomi (blodproppen fiskes ut) eller en kombinasjon av de to.

Trombolyse

Når hjerneinfarktet behandles med blodproppløsende medisiner (trombolyse), også kalt "plumbobehandling", skjer akkurat det samme som når vi bruker plumbo i et tett rør; medisinene løser opp proppen.

Blodproppløsende medisiner har ført til en tydelig bedring av utsiktene for pasienter som har akutt hjerneslag på grunn av blodpropp. For at behandlingen skal ha ønsket effekt er det avgjørende at den starter så kort tid som mulig etter hjerneslaget, og senest 4,5 timer etter at slaget inntraff. Hjernen taper to millioner celler per minutt. Jo lenger tid som går, desto større blir skadene i hjernen. Hvert minutt teller. Ring 113!

På grunn av risiko for blødninger er ikke denne behandlingen egnet for alle. Hjerneblødning og andre blødninger må først være utelukket, og legene må balansere risikoen mot fordelene.

Les mer om trombolytisk behandling

Trombektomi 

Store blodpropper er vanskelige å fjerne med blodproppløsende medisiner. En ny metode hvor blodproppen fiskes ut (trombektomi) kan være alternativet.

Behandlingen består i at en fører et tynt kateter inn i en lyskearterie videre gjennom halspulsåren, inn i hjernen og til stedet der proppen sitter. Ved å bruke avansert MR og CT kan en finne akkurat det stedet hvor blodproppen sitter. Kateteret utløser en fanger som fester blodproppen og drar den ut.

Operasjonen overvåkes via røntgengjennomlysning og pasienten er våken mens den pågår. Om det oppnås normal blodforsyning, og forholdene ligger til rette for det, vil skadeomfanget i hjernen kunne reduseres betraktelig.

Se film som viser hvordan blodproppen fiskes ut.

Pasienter som ikke kan få blodproppløsende medisiner behandles med acetylsalisylsyre (Albyl-E) som gis som tabletter eller stikkpiller (suppositorier).

Behandling av hjerneblødning

Hjerneblødning deles inn i to kategorier; intracerebral blødning og hjernehinneblødning (subaraknoidalblødning ). En CT-undersøkelse viser hvilken type blødning pasienten har.

Intracerebral blødning

En intracerebral blødning er en blodansamling i hjernevevet, enten i storehjernen, i lillehjernen eller i hjernestammen. Hvis blødningen er liten behandles den med å sikre frie luftveier, 30º ryggleie, blodsukker og temperaturkontroll, oksygen på maske ved mangelfull oksygenering, intravenøs væske og eventuelt blærekateter. Er blødningen stor fjernes blodet ved operasjon, med mindre blødningen allerede fullstendig har ødelagt store/essensielle områder av hjernen slik at et meningsfylt liv aldri kan oppnås.

Ved en hjernehinneblødning strømmer det blod ut i rommet under arachnoidea, den midterste av de tre hinnene som omgir hjernen.
Hvis blødningen er forårsaket av at en utposning på blodåren brister (aneurisme) kan det det være aktuelt med en operasjon hvor det settes klips på utposningen, eller at det settes inn en stent i blodåren som lekker. Siden dette gjøres ved å gå inn gjennom en blodåre i lysken er det ikke nødvendig med operasjon. Dette er den metoden som blir mest benyttet i dag.

Etter den umiddelbare behandlingen settes det i gang en rekke behandlingstiltak for å redusere skadene på nervecellene og risikoen for nye hjerneslag.

Les Helsedirektoratets nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag

Samarbeid og ny teknologi kan redde liv

Tiden er avgjørende når en person får slag. Hvis avstanden mellom lokalsykehuset og et spesialistsykehus er stor kan samarbeid og ny teknologi redde liv.

Se film om hvordan sykehusene kan samarbeide i nettverk