Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny
Rehabilitering ved Hjerneslag, Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter
Foto: Christopher Olssøn

Livet etter hjerneslag

Et hjerneslag fører ofte til en ny og annerledes livssituasjon. Slaget kan svekke både den fysiske og psykiske helsen, og by på mange store og små utfordringer i hverdagen.

Mange slagrammede får kroniske helseproblemer som krever oppfølging over lang tid. Det kan være fysiske funksjonsnedsettelser, psykiske reaksjoner og følgetilstander eller kognitive forandringer.

Derfor er det viktig at fagfolk, pårørende og du som selv er rammet jobber sammen for at skadene etter hjerneslaget blir så små som mulig, og at du blir mindre avhengig av hjelp fra andre.

Livet etter hjerneslaget

Hvordan er hverdagen etter hjerneslaget? Filmen er støttet av Helsedirektoratet, og produsert av Sanden media.

Tema: afasi

Livet etter hjerneslag: konskvenser, sykdommer og helseproblemer

Fysiske utfordringer etter hjerneslag

Hjerneslag kan føre til blant annet afasi, svelgeproblemer og inkontinens i tillegg til å påvirke muskulaturen. Riktig trening og gode hjelpemidler kan bidra til å løse praktiske utfordringer i hverdagen og gi deg et bedre liv etter slaget.

Kognitive problemer etter hjerneslag

Hjerneslag og flere andre sykdommer og skader kan medføre kognitive problemer. Dette kan for eksempel merkes på evnen til konsentrasjon og bedømmelse.

Psykiske utfordringer etter hjerneslag

Hjerneslag kan føre til forandringer som andre ikke kan se utenfra. Det kan være på grunn av skaden slaget har påført hjernen, eller en reaksjon på den livssituasjonen du har kommet i.

Synsproblemer etter hjerneslag

Synsproblemer er vanlig etter hjerneslag. Studier har vist at i overkant av 60 prosent av alle som får et hjerneslag får et synsproblem som følge av slaget.

Spise- og svelgevansker (dysfagi)

Visste du at man svelger 600 ganger i døgnet? Som regel tenker vi ikke over det. Det er mange nerver og muskler som brukes når man spiser, drikker, tygger og svelger. Derfor er det mange som opplever dysfagi etter et hjerneslag – kanskje hele 60 %. Heldigvis blir de fleste mye bedre.

Søvnvansker etter hjerneslag

Søvnen kan bli påvirket etter et hjerneslag. Mange faktorer spiller inn, og dette kan gi ulike vansker. Her gir vi deg oversikt over ulike søvnvansker som kan oppstå og noen gode råd for å bevare en god søvnkvalitet.

Det usynlige etter hjerneslaget

Livet etter hjerneslag: tiltak, trening, rehabilitering

Fastlegens rolle

Fastlegen har en sentral rolle i oppfølgingen av slagrammede. Ifølge Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag har fastlegen et tydelig ansvar.

Trening etter hjerneslag

Hjerneslag er den viktigste årsaken til nedsatt funksjonsnivå hos eldre. Med rask og god opptrening kan du få en betydelig bedring.

Ortopediske hjelpemidler

Etter et hjerneslag kan en ved ulike typer lammelser få behov for ortopediske hjelpemidler. Det finnes ulike former for ortopediske hjelpemidler og det vanligste hjelpemiddelet for slagrammede er ortoser, som for eksempel en stabiliserende støtteskinne.

LHLs rådgiving

Telefon

Rådgiving fra slagsykepleier

Slagsykepleier Marita Lysstad Bjerke har bred erfaring fra hjerneslagområdet, blant annet fra sykehus. Hun kan bistå med faglig veiledning og råd.

Telefon 22 79 90 10
Åpen: tirsdager kl 12–15, onsdager kl. 17–21

Telefon

Rådgiving fra logoped

Logoped Vanessa Seidler Krone har mer enn 15 års erfaring som logoped med spesialisering på afasi og andre ervervede logopediske vansker etter hjerneslag. Hun svarer på spørsmål om språk-, tale-, stemme- og svelgevansker.

Telefon 22 79 90 10
Åpen: tirsdager kl 17–20

Du kan også ringe opp med video: https://lhlorg.confrere.com/

(Slik ringer du opp med video)

Paragraf

Pasientombud

Atle Larsen er juridisk rådgiver og pasientombud. Han kan bistå med juridiske råd, veiledning og konkret bistand i saker som har sammenheng med hjertesykdom, lungesykdom og hjerneslag. Les om dine rettigheter

Telefon: 41 54 69 63

Likepersonstilbudet i LHL Snakk med en likeperson

Har du behov for å snakke med andre som er, eller har vært, i samme situasjon som deg? Hvordan takler andre hverdagen og livet med sin sykdom eller som pårørende?
Tilbudet er et supplement til hjelp og omsorg fra helsevesenet, familie og venner.
Alle likepersoner har gjennomført kurs i LHL, og har taushetsplikt. De arrangerer også treningsgrupper og aktiviteter i LHLs lokallag.

Telefon

Likepersonlinjen

Telefon 22 79 90 90. Åpen hverdager kl. 10–21.

Tastevalg 1: Slagrammet og afasi
Tastevalg 2: Hjerte
Tastevalg 3: Lunge
Tastevalg 4: Andre diagnoser LHL ivaretar
Tastevalg 5: Pårørende

Klinikk

På sykehus og rehabiliteringssteder

LHL har over 300 frivillige likepersoner som er tilstede og tilgjengelig på gitte tidspunkt ved nærmere 30 sykehus og rehabiliteringssteder over hele Norge.

Du finner dem typisk ved et lærings- og mestringssenter, kledd i lilla vest merket LHL, og id-kort.

Sted

Aktiviteter i LHLs lokallag

Det er ulike tilbud i de ulike lagene. Det kan være besøkstjenester (hjemme, på institusjon, i nærmiljøet) og samtalegrupper med erfaringsutveksling. 

Mange har treningsgrupper (på flere nivå, som skal passe for alle), og fysisk aktivitet i gruppe, som stavgang, turgrupper, bowling, golf, boccia, sykkel og ski og mye mer.

Finn ditt nærmeste lokallag, gruppe eller nettverk