Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny
Logoped og mann med afasi
Foto: Shutterstock

Afasi – språkvansker som rammer hele livet

Afasi er språkvansker som følge av en skade i hjernen. Afasi påvirker i varierende grad evnen til å snakke, lese, skrive og forstå det som blir sagt.

Personer med afasi har varierende vansker med

  • å snakke
  • å forstå
  • å skrive
  • å lese

Å ha afasi gir store utfordringer i hverdagen som hos de fleste i stor grad består av språklige aktiviteter: Vi tar en telefon, skriver handlelista, følger med på nyhetene, leser brev, svarer på en e-post og slår av en hyggelig prat med naboen vår uten å tenke mer på det. Alle disse aktivitetene blir plutselig kjempeutfordrende eller rett og slett umulig ved afasi.

Afasien blir ofte opplevd som en isolerende sykdom, nesten som et fengsel. Noen beskriver det som at «Ordene er borte eller låst inne», andre sier «Jeg snakker, men jeg sier ikke det jeg vil.» eller beskriver det som «Plutselig så får jeg det til og så får jeg det ikke til.» De fleste føler at livet blir snudd på hodet. Det blir vanskelig å vise hva man kan, vil, tenker og føler når språket ikke fungerer som det skal. Mange med afasi opplever at de blir ansett som mindre intelligente og at folk snakker om dem og ikke med dem. Det er ofte ikke vondt ment, men manglende kunnskap om afasi og usikkerhet som er grunnen.

Kommunikasjonsråd

  1. Sett av mer tid enn du vanligvis gjør
  2. Hold øyekontakt – det er en stor fordel om den som har afasi kan se ansiktet ditt
  3. Begrens antall deltakere i samtalen
  4. Unngå bakgrunnsstøy
  5. Pass på at den som har afasi kan "lese" ansiktet ditt
  6. Snakk langsomt og tydelig, men ikke overdriv
  7. Det er som regel unødvendig å heve stemmen
  8. Snakk enkelt, men ikke barnslig
  9. Prøv å formulere spørsmål slik at de kan besvares med ja eller nei
  10. Ikke skift tema brått og ofte, vær situasjonsrelatert
  11. Prøv å bruke kroppsspråket bevisst
  12. Ikke vær redd for å ta i bruk humor
  13. Ikke lat som om du forstår hvis du ikke gjør det

De fleste personer med afasi er faktisk veldig gode til å kommunisere til tross for (store) språkvansker. Forståelsen om hvordan samtaler fungerer, at man i starten hilser på hverandre, at den ene stiller et spørsmål som den andre skal besvares, at man bytter på hvem sin tur det er å si noe, osv. er intakt. Også ved store forståelsesvansker er de flest flinke til å tolke mimikk, gester, kroppsspråket og forstår lett om det som blir sagt er noe trist, morsomt eller alvorlig.

Hva er afasi?

Animasjonsvideo om afasi

Akutt afasi  

Ved afasi grunnet hjerneslag varierer symptomene ofte de første dagene og ukene. Ikke alle, men mange opplever at språket “kommer tilbake” og blir bedre i denne perioden. Kommunikasjonen er ofte vanskelig de første dagene etter hendelsen. Det oppstår misforståelser og pauser i samtalen. Personen med afasi klarer ikke alltid å formidle sine behov, og omvendt kan det være vanskelig å forstå hva legen og pårørende sier. Logopeden eller annet helsepersonell med god kompetanse på afasi hjelper med å gi konkrete tips om hvordan man best mulig kommuniserer med hverandre.

Ulike typer afasi

Afasien arter seg ulikt avhengig av hvilket område i hjernen som er skadet og hvor stor skaden er. Språkvanskene kan grovt deles inn i "flytende» og «ikke-flytende» afasi med god eller redusert språkforståelse.

Ikke-flytende afasi (impressiv)

Ved ikke-flytende afasi snakker personen med afasi langsomt, med enkelte ord eller korte setninger. Noen bruker en slags telegramstil med sterk forenklet grammatikk: «i går – Oslo – gave – venn» istedenfor «I går var jeg i Oslo for å kjøpe en gave til vennen min.».

Flytende afasi (ekspressiv / motorisk / Brocas)

Ved flytende afasi snakker an lett og bruker hele setninger, men ordenen kan mangle innhold eller ha en annen betydning enn det som var ment. Noen ganger brukes ord som ikke finnes: «Det er jo sånn at det må, tenker jeg. Det ene her er jo sånn og så brenket det lønket».

Afasi kan ha varierende alvorlighetsgrad fra alvorlig til mild. Noen personer med alvorlig afasi klarer ikke å si ja eller nei, eller ordet «ja» kommer ut, men egentlig ville de si nei og rister på hodet. Språkforståelsen kan også være påvirket i ulik grad. Noen forstår nesten alt, men har vansker å følge med i samtaler med flere, eller når de leser en komplisert tekst. Andre har vansker med å følge muntlige instruksjoner som «Løft armen din.».

Ordletingsvansker 

Et fellestrekk ved afasi er ordletingsvansker: man vet hva man skal si, men kommer ikke på ordet. Ofte forekommer feil som at et ord blir byttet ut mot andre ord med nær betydning («eple» istedenfor «banan») eller at noen av lydene blir feil slik at «eple» blir til «pepple». Pauser og fyllord som «ehm» kan være tegn på ordletingsvansker, eller at setningen ikke fullføres. Noen stopper bare litt opp og sjuler vanskene sine ved å si et annet ord enn det de egentlig hadde tenkt på, slik at vanskene nesten ikke (lenger) synes. «Jeg har vært i - Sverige (istedenfor Strømstad).».

Kjært barn har mange navn 

Beskrivelsen av afasi ved hjelp av inndelingen i «flytende» eller «ikke-flytende» afasi med «god» eller «dårlig» språkforståelse brukes ikke overalt. I brevene fra sykehuset står for eksempel ofte «impressiv» og «ekspressiv afasi». Det kan være forvirrende og vi har derfor laget en oversikt over de fire «hovedtypene» som finnes og hvilke synonymer som brukes. En ikke-flytende afasi med godt bevart språkforståelse kan for eksempel også beskrives som en «ekspressiv» eller «motorisk» afasi, eller «Brocas-afasi".

Hjernens språksentre  

At det finnes forskjellige typer afasi er fordi hjernen består av forskjellige deler med ulike oppgaver.

Menneskets store hjerne ligner litt på en valnøtt og består av to halvdeler. Hos de fleste mennesker er språket lokalisert i venstre hjernehalvdel. Der er to veldig kjente språksentre som gir afasi når de blir skadet. Språksentrene ble oppkalt etter oppdagerne deres: den fremre kalles Broca, den bakre Wernicke.

  • Hvis bare Broca-senteret blir berørt, oppstår det typisk en ikke-flytende afasi med god språkforståelse.
  • Når Wernicke-område har blitt skadet får man en flytende afasi, ofte med betydelige forståelsesvansker.

Et stort hjerneslag kan treffe begge områdene og resulterer ofte i en alvorlig «global» afasi. Gjennom årene har man lært at også andre deler av hjernen og forbindelser mellom disse er «med» på å lage språket vårt og som kan gi utfall i form av afasi når de blir rammet.

Logopedens oppgave er å kartlegge afasien nøye og gi en individuell beskrivelse av symptomene den enkelte har, utover den første, grove inndelingen som vises her.

Les mer om Rett til logoped etter hjerneslag

Kurs

Primær progressiv afasi (ppa)

Afasi oppstår oftest plutselig etter hjerneslag eller andre hjerneskader. Det er og andre årsaker til afasi, med symptomer som øker over tid. Årsaken er som regel en hjernesykdom, hvor man ser gradvis økende celledød i hjernen, såkalt degenerativ hjernesykdom (f. eks. Alzheimer som fører til demens). Noen ganger kan det første symptomet være en språkforstyrrelse, og dette kaller man primær progressiv afasi.

Til PPA-kurs

Kurs

Samlivskurs

Å leve sammen med afasi kan være utfordrende, både for personen som har blitt rammet og for pårørende. Språkvansker kan vanskeliggjøre kommunikasjonen for begge. I dette kurset bidrar fagpersoner, personer med afasi og pårørende med refleksjoner rundt hvordan man kan møte utfordringer i et samliv når en har afasi.

Til samlivskurs

Tema: afasi