Afasi
Afasi er en språkforstyrrelse som følge av sykdom eller skade i hjernen, og som innebærer vansker med både å bruke og oppfatte muntlig språk, samt vansker med å lese og skrive.
Definisjon
Afasi er svikt i evnen til å bruke og forstå ord, selv om både musklene som deltar i talefunksjonen og nerveforsyningen til disse musklene er intakt.
Hva er afasi?
Animasjonsvideo om afasi
Årsak
Afasi skyldes en skade eller en sykdom i ett eller flere av språkområdene i hjernen, eller i forbindelsene mellom disse områdene.
Afasi kan oppstå som følge av et hjerneslag, enten ved infarkt eller blødning.
Afasi oppstår som regel etter skade i venstre hjernehalvdel, fordi viktige språkområder er lokalisert der. Et infarkt oppstår når blodtilførselen blokkeres og oksygenfylt blod til hjernen ikke når fram. Hjerneblødning oppstår når en blodåre sprekker, og hjernevev skades på grunn av blødningen.
Man kan også få afasi etter traumatisk hodeskade, etter svulstoperasjon og ved progredierende sykdommer (sykdommer som forverres).
Symptomer
Det kan oppstå ulike former for afasi. Dette avhenger av hvilket område i hjernen som er skadet.
Les mer om klassifisering av afasi
Afasi kan komme til uttrykk i svært ulik grad; Fra å ha noen vansker med å finne de rette ordene til å fullstendig miste tale-, lese- og skriveferdigheter, og ha store problemer med å forstå hva andre sier. Graden av vansken er individuell.
Afasi er kommunikasjonsvansker som altså påvirker både språk, tale, lesing og skriving samt regning i ulik grad. Selv om man i noen tilfeller kan klassifisere afasityper, er det mest vanlig med ulike blandingsformer av afatiske vansker.
Mange vil kanskje tro at en som har fått afasi har «mistet språket». Selv om man ikke kan si et ord og/eller strever med å kommunisere, betyr ikke dette at man har mistet språket. Mange personer med afasi gir uttrykk for at det er ubehagelig når helsepersonell eller andre snakker om dem, og ikke med dem, og heller henvender seg til pårørende hvis det er noe de lurer på. De opplever å bli undervurdert, og at de ikke blir tatt med på avgjørelser som gjelder dem selv.
Det er viktig å huske på at personer med afasi fortsatt har sine erfaringer, kunnskaper og meninger. De har verdifulle innspill og har rett til å komme til orde.
Behandling
I den første tiden etter skaden er det logopeder ved sykehus som skal ta seg av kartlegging og utredning.
Noen personer med afasi henvises videre til opphold ved rehabiliteringssentre, hvor det også har et tilbud om logopedisk behandling. Mange vil ofte ha behov for intensiv og langvarig språktrening hos logoped. Kommunen har ansvaret for at personen får oppfølging av logoped.
Rettigheter til opptrening av språkfunksjon er hjemlet i Opplæringsloven (§ 4A. Dersom kommunen ikke har logopedtilbud kan man ta kontakt med lege/spesialist og få rekvisisjon til behandling hos privat logoped. Dette dekkes av Helfo.
Se også Rettigheter
Rehabilitering
Resultater fra forskning på effekten av afasirehabilitering fra de siste 20 årene indikerer at når rehabiliteringen starter i akuttfasen, er effekten middels til stor. Dette er dobbelt så stor effekt som spontanbedring alene.
Når rehabiliteringen starter i kronisk fase, altså etter at man regner med at det skjer noen spontan bedring, er effekten liten til middels. Dermed er det grunnlag for å konkludere med at afasirehabilitering har effekt.
Samtidig er det viktig å se videre på hva afasirehabilitering kan bety for den enkelte, enn å bare studere eventuell framgang på språktester. Mange opplever stor nytte av logopedisk oppfølging, selv om det ikke kan spores på språktestene. Logopeden gir opplæring i hva afasi er, hjelper en til å bli kjent med egen afasi, og til å bli flinkere til å bruke kompenserende strategier for vanskene sine. Gjennom dette kan personer med afasi oppleve økt mestring av noe som er en stor utfordring for dem.
For mange betyr også opplæring av pårørende og andre i omgivelsene svært mye.