LHL Hjerneslag

Hopp direkte til innhold

Dysfagi (svelgevansker)

Vansker med å spise og svelge kalles dysfagi. Dysfagi er et symptom på en underliggende sykdom og hjerneslag er en av de vanligste årsakene til dysfagi.

Studier har rapportert at 18 til 81 prosent av slagpasientene får en grad av dysfagi som enten er forbigående eller varig (1). Til vanlig svelger vi mellom 600-1000 ganger per døgn og gjør det oftest helt automatisk uten å tenke på det (2). 

Svelgeprosessen

Fem av våre tolv hjernenerver er involvert i svelgeprosessen, som kan inndeles i ulike faser:

  • Preoral fase som er den forberedende fasen. Vi er sultne og kjenner lukten av mat. Spyttproduksjonen øker og kroppen forbereder seg på inntaket av mat. Maten føres til munn.
  • Den orale fasen starter i det maten kommer inn i munn og vi bruker tunge, gane, lepper, tenner og kinn til å bearbeide maten i passende konsistens og porsjon til å starte den viljestyrte delen av svelget hvor tungen presses opp mot ganen og skyver mat eller drikke ned mot svelget.
  • Under faryngealfasen skjer det flere ulike prosesser samtidig. Ganen stenger av hulrommet opp til nesen, muskulaturen i svelget skyver maten nedover, strupelokket legger seg over luftrøret og inngangen til spiserøret åpnes. Dette skjer reflektorisk som følge av starten på svelget.
  • Maten går videre fra spiserøret og ned til magesekken under øsofagealfasen. Når maten og drikken har passert strupelokket går det tilbake og dekker spiserøret mens luftrøret åpnes, slik at vi kan puste igjen (2).

Området frem til strupehodet brukes også til å transportere luft til lungene og når vi svelger stenges veien til lungene av ved hjelp av strupehodet. Nettopp dette er årsaken til at det blir kritisk dersom det blir forstyrrelser i svelgeprosessen. Om mat eller drikke (avhengig av mengde) havner i lungene kan det forårsake lungebetennelse (aspirasjonspneumoni) som kan gi kritisk sykdom. I verste fall kan store matbiter føre til kvelning ved at luftveiene tettes.

Vansker med svelget kan oppstå i ulike deler av svelgingen. Under den orale fasen, kan nedsatt sensibilitet og muskelstyrke i ansikt, lepper og tunge føre til dårlig kontroll over maten mens den er i munn og det kan føre til at maten ikke kommer i passende porsjoner videre til svelget. Det kan og føre til at det samles mat i munnhulen (hamstring) som blir værende. I den orale fasen kan funksjonen til strupelokket endres slik at åpningen til luftrøret blir stående delvis åpent.

Symptomer på dysfagi kan være: hoste, grøtete/hes stemme, endret pustemønster, lengre måltider, vekttap og dehydrering og lungebetennelser.

Livsviktig svelgtest

På grunn av at så mange slagrammede får dysfagi og konsekvensene kan være så store så skal det gjøres en svelgtest av pasienten før det gis mat, medisiner eller drikke. Dette er en forholdsvis enkel test som gjøres kort tid etter innleggelse i sykehus. 

Du kan lese mer om test av svelgefunksjon på Helsebibliotekets nettsider.

Avhengig av resultatet av testen gjøres det gjøres en tilpasning av konsistensen til pasientens mat og drikke, og ved store svelgevansker kan det være at man må avvente mat og drikke. Ved mistanke om, eller påvist, dysfagi bør pasienten få en god kartlegging og trening av svelgefunksjonen. Ofte kan det være god hjelp fra logoped eller ergoterapeut til dette.

Dersom det ikke er forsvarlig å gi mat eller drikke innen 24 timer bør det legges ned en ernæringssonde gjennom nesen. Dette er en tynn silikonslange som kan brukes til å gi ernæring, medisiner og væske. Om svelgevanskene varer i over tre til fire uker kan det være aktuelt å legge en permanent sonde gjennom magen, en såkalt PEG sonde (1). 

Lær mer om dysfagi