LHL Hjerneslag

Hopp direkte til innhold
Foto: Shutterstock

Fysiske utfordringer etter hjerneslag

Hjerneslag kan føre til blant annet afasi, svelgeproblemer og inkontinens i tillegg til å påvirke muskulaturen. Riktig trening og gode hjelpemidler kan bidra til å løse praktiske utfordringer i hverdagen og gi deg et bedre liv etter slaget.

Hjerneslag kan påvirke muskulaturen i arm, ben, hånd eller fot. Ofte er det én side som blir rammet. Muskulaturen kan endre seg på to forskjellige måter:

  • Spastisitet: Muskulaturen blir veldig stram. Dette medfører at det blir vanskeligere å utføre jevne, fine og nøyaktige bevegelser.
  • Slapphet: Muskulaturen blir myk og slapp. Kraften i muskulaturen svekkes.

Fysisk trening og stimulering med relativt høy intensitet er viktig for å bedre og bevare hjernens funksjon, samtidig som det gjør det enklere å få nødvendig hvile og ro etter slaget og skaden.

Les mer om trening etter hjerneslag her.

Afasi etter hjerneslag 

Afasi er språkforstyrrelse som oppstår hos mange slagrammede. Det kan innebære vanskeligheter med å bruke og å oppfatte språk, samt skrive- og lesevansker. Graden av afasi varierer fra lette vansker til sterkt nedsatt språkfunksjon. Rundt en tredel av de som får et hjerneslag rammes av afasi.

Les om afasi etter hjerneslag.

Persepsjonsevnen etter hjerneslag

Rom- og retningssansen: 

Det kan bli vanskelig å bedømme avstanden til ting. For eksempel hekter foten seg lett fast i tepper og dørstokker, og du beregner feil når du skal sette fra deg ting på bordet.
Tips! Sett fargerik tape på bordender, dørstokker og lignende, som en påminnelse.

Tidsoppfattelsen:

Du kan ha følelsen av at tiden går raskere eller saktere enn den egentlig gjør.

Tips! Ha tydelige klokker og kalendere lett synlig flere steder i hjemmet.

Neglekt (kropp): 

Du registrerer ikke like tydelig hva som skjer på den slagrammede siden av kroppen, og den blir "glemt". Hvis du for eksempel ikke ser deg i speilet, grer du håret bare på den ene siden.

Tips! Bruk speil når du kler på deg og utfører personlig pleie. Vær bevisst på at du inkluderer den skadede siden i alle dagligdagse aktiviteter.

Neglekt (syn):

Du ser bare deler av det som synsfeltet egentlig dekker. For eksempel ser du bare den ene halvparten av det som er på middagstallerkenen.

Tips! Pårørende eller helsepersonell kan bevisst gå/sitte/stå ved siden av den skadede siden din for å øke oppmerksomheten din den veien. Plassér gjenstander som mobil, briller, lommebok (ting man ofte bruker) ved siden av den siden som er rammet. På den måten tvinges du til å benytte denne siden mer bevisst.

Smerteopplevelsen: 

Nedsatt styrke/tonus i muskulaturen kan føre til at du får mer smerter i ledd som blir stående i en ugunstig posisjon.

Tips! Beveg deg regelmessig. Ikke sitt i samme posisjon over lengre tid uten å endre stilling.

Svelgeproblemer: 

Når du eller en som har hatt slag har problemer med å bruke muskulaturen i halsen og munnen for å svelge, blir det vanskelig å svelge mat og drikke (kalles også for dysfagi). Faren øker for at du får i deg for lite mat eller drikke. Det samme gjør faren for å sette noe i halsen.

  • Logoped kan hjelpe deg med opptrening av svelgemuskulatur.
  • Ernæringsfysiolog kan hjelpe deg å lage en plan over mat som er lettere å svelge, basert på hva slags mat du liker.

Inkontinens: 

Mange får problemer med å holde tilbake urin eller avføring etter et slag (kalles også for inkontinens). Hos noen bedres tilstanden betraktelig det første året, mens det hos andre blir en vedvarende tilstand.

  • Fysioterapeut kan lage et treningsprogram med trening av bekkenbunnen og dermed styrker den muskulaturen du trenger for å få bedre kontroll.
  • Ergoterapeut kan hjelpe deg med strategier som gjør det enklere å komme til toalettet til rett tid.
  • Ernæringsfysiolog kan hjelpe deg med å velge mat som inneholder mye fiber samt sette en plan for hvordan du kan få i deg nok drikke.

Les mer om inkontinens etter hjerneslag.  

Hjelpemidler 

Et hjerneslag kan føre til nedsatt funksjon i muskler, balanse og styrke, afasi, dysfagi og synsfeltutslag. For alle disse utfordringene finnes det forskjellige hjelpemidler.

Det er også mulig å søke kommunen om hjemmesykepleier. Les mer om hjemmesykepleie etter hjerneslag her.

Til hjelp for å bedre det fysiske funksjonsnivået etter hjerneslag: 

Ortoser

Ortoser er spesialtilpasset skinne eller bandasje tilpasset de fleste ledd eller kroppsdeler. Den benyttes både ved spastisitet og nedsatt tonus, og kan bistå i å: 

  • støtte opp et ledd
  • forhindre/rette opp feilstilling
  • begrense bevegelsen

Stokk

Det finnes mange forskjellige stokker tilpasset balansebehov og årstider.

Rullator

Ved gang- eller balanseproblemer kan en rullator være et alternativ.

Rullestol

Det finnes to hovedtyper rullestoler på markedet: manuell rullestol og elektrisk rullestol.
En manuell rullestol anbefales hvis du har styrke nok i armene til å håndtere den.

Øvingsmateriell for å lette problemene knyttet til afasi (språkvansker)

Afasiforbundet Norge har en del gratis øvingsmateriell til hjemmebruk, klikk på nettbutikk.

Logopedbehandling for svelgeproblemer

Som slagrammet har du rett til logopedbehandling.
Les mer om logopedbehandling her.

Hjelp i forbindelse med synsproblematikk

Les mer om lover og rettigheter ved behov for synspedagogisk bistand her.

Rehabilitering

Her kan du lese om rehabilitering etter hjerneslag.