Hopp direkte til innhold

Kolspasienter må etterspørre årlig kontroll hos fastlegen sin!

En årskontroll vil bedre kvaliteten på omsorgen for lungesyke. Men for å få det implementert som en fast rutine, så må pasientene selv etterspørre det hos fastlegen sin.

Helle Grøttum, leder for LHL Astma og allergi, ønsker å få pasienter til å etterspørre en årlig kolskontroll.

Lunger i praksis er en interessegruppe i allmennlegeforeningen som er spesielt opptatt av lungepasienter og som har som mål å bedre pasientomsorgen for disse pasientene. I samarbeid med disse jobber vi i LHL for at pasienter med kols skal få bedre oppfølging hos fastlegen sin ved at man har en rutine for en årlig kontroll av kolspasienter, sier Grøttum.

I de nasjonale retningslinjer for behandling av kols anbefales en regelmessig oppfølging. En systematisk årskontroll med gjennomgang av sentrale elementer er utprøvd i noen land, men i Norge er det få leger som har gjennomført dette systematisk. LHL har i samarbeid med legene bak Lunger i praksis, nå utarbeidet en mal som kan implementeres i en travel hverdag på fastlegekontoret. Noe som vil bidra til å øke kvaliteten på tjenesten.

For oss som pasientorganisasjon er en god dialog mellom lege og pasient, der man får snudd alle kortene, svært viktig.

Det viktigste for oss er at pasientene blir fulgt opp årlig av fastlegen sin, har en gjennomgang av medisiner og en god samtale rundt livsstil, kosthold, mosjon, røyking etc. Og at de får informasjon om tilbudet vi som pasientorganisasjon har. LHL har utrolig mange lokallag og kolspasienter bør ta kontakt med lokallaget sitt for å høre om det er aktiviteter de kan være med på, sier Grøttum.

Hos fastlegen

Ingen rutine i dag

Ifølge Grøttum er det ingen rutine på dette i dag.

– Nå er det opp til pasienten selv. Trenger de mer medisin, kan de bare sende en e-post og få legemidlet på resept til apoteket sitt. Man mister jo mye av dialogen med legen når det er sånn. Du får de samme medisinene og vet ikke om de bør justeres. Det er og viktig å snakke om det psykiske ved å ha en slik sykdom. Mange har angst, er redde for å dø, og kjenner at de får mindre og mindre pust. Sånt er jo veldig viktig å få frem i en samtale med legen, sier Grøttum.

Bedre oppfølging av pasientene

Ifølge Jørn Ossum, fastlege og med i nettverket Lunger i praksis, er det mange grunner til å implementere en årlig kolskontroll for kolspasienter.

En ting er etterlevelse når det gjelder medisinering. Den er ofte dårlig. Og feilbruk er et velkjent og stort problem. Dette kan man gå nærmere etter i sømmene på en årskontroll, hvor legen eller sykepleieren da kan sjekke om medisinteknikken er riktig. Mange gjør betydelige feil her.

Opp mot 70 prosent gjør en kritisk feil og da kan man spørre seg om det er noen effekt av behandlingen i det hele tatt?

Jørn Ossum, fastlege og med i nettverket Lunger i praksis

– Oppfølgingen av en kolspasient i dag er ofte veldig tilfeldig og det er ikke noe system på det. Så det er opp til den enkelte lege om pasienten skal innkalles. I kolsveilederen står det at man skal ha en årlig kolskontroll, men det er veldig få som har gjennomført det i praksis. Det hadde og vært fint om lokallagene i LHL kunne tatt tak i det og satt det som et tema på medlemsmøter, sier han.

Valg av medikamenter er en annen viktig ting å ta opp på årskontrollen.

– Der har også retningslinjene endret seg de senere år. Mange blir gående på de samme medisinene de har brukt i årevis og vet ikke at det finnes bedre eller noen med mindre bivirkninger. Et eksempel er overforbruk av steroider gjennom inhalasjon. Det er mange færre av kols pasientene som trenger steroider enn det vi trodde før. Temaer vi tar opp på årskontroll er vaksinasjonsstatus, røyking, livsstil, mosjon, og om de trenger rehabilitering eller fysioterapi eller andre lokale tilbud når det gjelder opptrening. LHL har jo også mange lokale trimgrupper og gode tilbud. Kolsforverring skal og tas med i betraktning når det gjelder valg av medikamenter. Og så har det betydning for førerkort. Hvis de har for lav O2-metning, så kan det spøke for førerkortet.

Har du kols og lurer på om du får riktig behandling?

Sjekk din behandling

Andre ting som ifølge Ossum er viktig å kartlegge, er tilleggssykdommer som depresjon og angst som er vanlig, benskjørhet (osteoporose), og en økt risiko for hjertesykdom.

– Dette er ting vi prøver å kartlegge ved en årskontroll ved at vi følger et skjema og bruker en medarbeider til å gå gjennom disse punktene. Da får man gjerne avdekket ting som vi ikke klarer på en vanlig kort konsultasjon. Vi pleier å sette av 45 minutter til en slik årskontroll. Da får man tid til å gå mer i dybden på hvert av disse punktene, sier han.

Vil lette hverdagen til fastlegene

Arbeidssituasjonen på fastlegekontoret er svært presset. I snitt jobber fastleger i Norge nesten 56 timer per uke. Med et økt press på oppfølging av kroniske syke kan det gi utfordringer å implementere en årskontroll.

– Likevel mener vi at dette på sikt vil lette fastlegenes hverdag, samtidig som det gir bedre kvalitet. Det finnes i dag kun ett system for oppfølging av kronisk syke: NOKLUS for diabetespasienter. Rundt 10–15 prosent av fastleger bruker dette systematisk. Årsaken til at ikke alle bruker NOKLUS er mange, men både tid, kompleksiteten av skjema og honorering er nok medvirkende faktorer. Hvis man tar en medarbeider ut av den vanlige praksisen en dag i uken for å sitte med årskontroller, så vil medarbeideren synes det er spennende fordi det er en ny arbeidsoppgave hvor de kan jobbe mer selvstendig. Så gjør medarbeideren faktisk nesten hele jobben med å snakke med pasienten og fylle ut skjemaene. Det avlaster legene, og takstsystemet for oss leger er at vi får betalt per pasient og per undersøkelse vi gjør. Økonomisk bærer det seg, for vi får egne takster på f.eks. spirometri. Skal vi ta et EKG eller en blodprøve, så utløser det en egen takst.

Dette er kols

Årskontroll – et viktig tema

Lunger i praksis prøver å lære opp leger som er hos dem på kurs.

– Ca 3 000 leger har vært på våre kurs de siste 10–15 årene, og der har årskontroll vært et tema på alle kursene. Legene må ta beslutningen og omdisponere sykepleier eller helsesekretær til dette.

Pasientene blir fornøyd, medarbeiderne blir fornøyd ved å jobbe med mer spennende oppgaver og legene blir fornøyd, for de bedrer kvaliteten på oppfølgingen.

Det letter arbeidsdagen for legen, for medarbeideren tar unna de tingene som legen ellers burde ha gjort, men som han aldri rekker. Det er en vinn-vinn situasjon for alle parter, sier Ossum.

Ifølge Helle Grøttum er det viktig at pasienten etterspør en årlig kontroll hos fastlegen sin.

– Pasienter med kols må be om å bli bedre fulgt opp av legen sin og forvente en årlig kontroll, avslutter hun.

Kolspasienter forsømmes i kommunene

 

Hos spesialisten

Margrethe Sellæg og Helle Grøttum i kolsskolen

Den digitale kolsskolen

Du møter en brukerrepresentant, som deler sine opplevelser rundt det å få kols - og hvordan han lever med kols og takler hverdagen på godt og vondt. Du møter også lungespesialist, sykepleier, fysioterapeut, ernæringsfysiolog, psykolog, ergoterapeut og pasientombud som alle bidrar med sin kompetanse.

Gå til kolsskolen