Setter underernæring på kartet
Sykdomsrelatert underernæring er et alvorlig og utbredt problem i Norge. Det er kraftig underprioritert både politisk og i helse- og omsorgstjenestene. Dagens frokostmøte samlet nøkkelpersoner for å rette søkelyset på tematikken og peke ut veien videre.
LHL, sammen med Kreftforeningen og Kliniske ernæringsfysiologers forening (KEFF), samlet politikere, forskere, helsepersonell, organisasjoner og andre interessenter i et felles frokostseminar, på torsdag 11. mai. Vi ønsket å sette søkelys på sykdomsrelatert underernæring.
Dette er en underprioritert problematikk som vi har gått sammen om å løfte, nettopp fordi det finnes et enormt potensial for bedre forebygging og behandling mot underernæring i helse-Norge.
Underernæring handler om grunnleggende menneskerettigheter for hjerte-, kar-, lunge- og kreftpasienter, som representerer store, brede deler av befolkningen og sykdomsbyrden i samfunnet.
Underernæring medfører en betydelig sykdomsbyrde og om lag 114 000 personer lider av sykdomsrelatert underernæring. Dette fører til uhelse, tap av livskvalitet og i verste fall tidlig dødsfall. I 2021 var underernæring faktisk knyttet til flere dødsfall enn covid-19. En rapport fra Menon Economics sammenstilt på oppdrag fra frokostmøtets arrangører gir et konservativt anslag på tilstandens kostnad – over 31 milliarder kroner i 2022 alene. Tilstandens omfang i Norge er per i dag kraftig undervurdert av offentlige myndigheter og nye data fra Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring (NKSU) vil gi et bedre bilde på problematikken når de publiseres.
Foto: Ingvild Paur (forskningsansvarlig i Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring (NKSU) og førsteamanuensis ved UiT Norges arktiske universitet), Cathrine Borchsenius (Klinisk ernæringsfysiolog, Bærum kommune), og Kristine Nordkvelle
(Klinisk ernæringsfysiolog, bydel Sagene i Oslo kommune).
Kommunal innsats er vesentlig for å bekjempe underernæringsproblematikken. Der kan målrettede tiltak for forebygging og behandling iverksettes som vil medføre store samfunnsøkonomiske gevinster.
Likevel viser Menon-rapporten at det er variasjoner i grad av praksis i landets kommuner, deriblant innen kartlegging av ernæringsstatus. Lokale ernæringsstrategier i kommunene og kliniske ernæringsfysiologer i kommunale helsetjenester er eksempler på viktige tiltak for kommunene som ble løftet frem i dag.
I det politiske kvarteret diskuterte statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt (Ap) og Erlend Svardal Bøe (H), medlem av Helse- og omsorgskomiteen, denne tematikken. Til venstre: Thomas Axelsen, leder for samfunnspolitisk seksjon i Kreftforeningen (moderator).
Statssekretæren beskrev underernæring som et opplagt stort problem som fortjener mer oppmerksomhet, og pekte på at regjeringen vil følge opp med tiltak knyttet til underernæring i Bo trygt hjemme-reformen, en kommende stortingsmelding som skal være "mer tjenestenær og klinisk" enn folkehelsemeldingen.
Svardal Bøe fremhevet at innsatsen i større grad må legges hos hjemmeboende eldre i tillegg til sykehjem og sykehusene, og at modellutviklingsprogrammet for å styrke systematisk ernæringsarbeid og ernæringsfaglig kompetanse i helse- og omsorgstjenesten har vært en suksess, som regjeringen burde videreføre.
LHL kommer til å følge opp denne tematikken ytterligere i tiden som kommer, sånn at vi får gjennomført konkrete tiltak for bedring i oppfølging av pasientene med sykdomsrelatert underernæring.
Underernæring: Vi tar saken til regjeringen
Oppsummert: "Det er tid for handling"
Les Menon-rapporten her: https://www.menon.no/samfunnskostnader-knyttet-til-underernaering/