Hopp direkte til innhold

Lokalpolitisk plattform

Det er helse i all politikk. Kommunene er nærest folk i deres liv, og har dermed også stor innvirkning på innbyggernes helse. I alt fra forebyggende folkehelsetiltak til rehabilitering etter sykdom og skader. LHL ønsker å være en sterk pådriver for tiltak i lokalsamfunnet som har betydning for våre pasientgrupper, innen hjerte- og karsykdom, lungesykdom, hjerneslag og astma og allergi.

På det 27. ordinære landsmøtet ble det lagt frem et forslag til lokalpolitisk plattform. Denne ble vedtatt i sin helhet!

Innhold:

  1. Økt livskvalitet må være målet i all lokalpolitikk
  2. Kosthold
  3. Luftforurensning
  4. Behandling
  5. Rehabilitering
  6. Pleie- og omsorg
  7. Pårørende
  8. Brukermedvirkning

I plattformen presenteres tiltak som kan bedre folkehelsen og øke livskvaliteten for alle.

Den lokalpolitiske plattformen er LHLs vedtatte politikk for tiltak i kommunesektoren, og skal være et verktøy for lokalledd i organisasjonen i deres arbeid til det beste for våre pasientgrupper. Tiltakene i plattformen er ment som en liste med forslag som lokallagene selv kan tilpasse til den aktuelle situasjonen i sin kommune. I tillegg kan plattformen være til inspirasjon for lokale folkevalgte og kommunalt ansatte.

Her er de viktigste tiltakene:

Økt livskvalitet må være målet i all lokalpolitikk

Alle kommuner bør ha mål for bedre helse og økt livskvalitet for sine innbyggere. Skal dette lykkes må det legges til rette for et helsefremmende, rettferdig og inkluderende lokalsamfunn. Utjevning av sosiale forskjeller er avgjørende i arbeidet for økt livskvalitet.

I samfunn med mindre ulikhet er det ofte større grad av felleskap og tillit - mellom institusjoner og mennesker, i tillegg til bedre helse.

LHL mener:

  • At kommunene må sørge for at det er trygt og enkelt å gå eller sykle til og fra arbeid, skole, aktiviteter og andre gjøremål.
  • At grøntområder og utfartsområder må gjøres tilgjengelige og attraktive, for eksempel ved å sørge for god belysning, gi turforslag og ved å rydde og merke stier.
  • At kommunene må legge opp til et inkluderende aktivitetstilbud der alle har mulighet til å delta uavhengig av ressurser, tilknytning til arbeidslivet, funksjonsnivå og kultur. Noen kommuner har gode erfaringer med tiltak som utlån av utstyr, åpne haller og fritidskort.
  • At det må stimulere til fysiske aktiviteter blant de eldre, f.eks. ved å støtte frivillige organisasjoner som arrangerer tilbud om fysisk aktivitet.
  • At kommunene må sørge for minst en times fysisk aktivitet i skolen hver dag, som en del 58 av den ordinære undervisningen i fag.
  • At kommunene bør ha en fritidskortordning som dekke utgifter til faste, organiserte fritidsaktiviteter for barn fra 6 til fylte 18 år.
  • At det bør etableres utendørs anlegg, som gir lavterskel fysisk aktivitet for alle aldersgrupper (f.eks tuftepark).
  • At kommunene må ha en frisklivssentral og folkehelsekoordinator, som gir økt satsing på fysisk aktivitet, kosthold og livsmestring.

Kosthold

Kostholdet er viktig både for å fremme god fysisk og psykisk helse og for å forebygge sykdom. Et usunt kosthold er blant de viktigste risikofaktorene for sykdom og for tidlig død både i Norge og i resten av verden.

Dårlig kosthold forårsaker eller bidrar til sykelighet og for tidlig død for de fleste ikke-smittsomme sykdommene, deriblant hjerteinfarkt og hjerneslag.

LHL mener:

  • At det må sikres grunnleggende ernæringskompetanse for det helsefremmende og primærforebyggende arbeidet, med særlig innsats mot risikogrupper.
  • At det må sikres mulighet for deltakelse i matlaging og felles måltid, når nye bygg og lokaler skal planlegges, eventuelt bygges om.
  • At det må unngås at automater og utsalgssteder for usunn mat og drikke etableres i nærheten av fritidsaktiviteter og skoler.
  • At krav om sunn mat og drikke bør ligge inne som kriterier i offentlige anskaffelser.
  • At det må legges til rette for et sunt kosthold i kommunens arbeidsplasser, institusjoner, idretts- og fritidsarenaer og øvrige arenaer og arrangement i kommunal regi.
  • At kommunene i samarbeid med frivilligheten bør tilby matlagingskurs for ulike målgrupper, inkludert kunnskap om matvarer og helse.
  • At det bør legges til rette for at alle elever får et sunt skolemåltid hver dag.
  • At kommunene gir skolene tilskudd til å etablere skolehager, som en god arena for læring om matproduksjon og kosthold.
  • At kommunene må sørge for en ansvarlig alkoholpolitikk, som skaper trygghet gjennom jevnlige kontroller med salg- og serveringssteder.

Luftforurensning

Luftforurensning bidrar til en stor sykdomsbyrde i kommunen. Det er sårbare grupper som personer med astma eller andre luftveissykdommer og sykdommer i hjerte- og karsystemet som får forverret sykdom og dør for tidlig av luftforurensning. De viktigste kildene til svevestøv i Norge er veitrafikk, vedfyring og utslipp fra industrien, så tiltak mot dette er viktig for å redusere  helseplager som følger av forurensing.

LHL mener:

  • At det i reguleringssaker bør stille krav om en konsekvensvurdering av forurensing, og at man i saker der det er forventet økt forurensing avviser reguleringen eller stiller krav om avbøtende tiltak.
  • Kommunene bør forby røyking på offentlig sted, som lekeplasser, institusjoner eller andre kommunale anlegg.
  • Det bør innføres regler mot bruk av parfyme for ansatte og besøkende i helseinstitusjoner.
  • At sentrumsnære områder i størst mulig grad bør gjøres bilfrie, for å begrense forurensning og svevestøv.
  • Det bør innføres kommunale støtteordninger for oppvarmingskilder som reduserer forurensning.

LHL viser vei

Behandling

Kommunenes helsetjenester er den primære i befolkningens møte med helseplager. Dette strekker seg fra fastlegeordningen, med legevakt, til helsestasjon for barn og unge. Det er derfor avgjørende at kommunene sørger for å prioritere både kapasitet og kompetanse i helsetjenesten. Denne tjenesten er avgjørende for mest mulig lavterskel hjelp, der man løser problemene før de  blir for omfattende og dermed krever spesialisert behandling.

Lykkes man i kommunenes  helsetjeneste sparer man både den enkelte og samfunnet for betydelige menneskelig og økonomiske kostnader.

LHL mener:

  • At det må sørges for nok fastleger, med tilstrekkelig kapasitet til å redusere ventelister og gi den enkelte tett og helhetlig oppfølging.
  • At det bør etableres lavterskel tilbud for psykisk helse i kommunene, som er gratis og lett tilgjengelig.
  • At det bør satse på helseteknologi, som gir pasientene bedre tjenester og tettere oppfølging, f.eks gjennom medisindispensere.
  • At alle kommuner må implementere pakkeforløp hjerneslag fase 2 (rehabilitering og oppfølging) slik anbefalingene er gitt av Helsedirektoratet.
  • Alle innbyggere i kommunen må ha en vegadresse, sånn at ambulanse og redningstjeneste finner frem ved uttrykning.
  • At kommunen må samarbeide med frivilligheten for å etablere likepersonsgrupper for personer med samme sykdomsdiagnose.
  • At kommunene må sørge for god informasjon til sine innbyggere om organdonasjon, både 1 gjennom fastleger og øvrig helsetjeneste.

Rehabilitering

Riktig og effektiv rehabilitering og kultur er helt avgjørende for god helse ved kronisk sykdom eller etter akutte hendelser. I dag er for mye av rehabiliteringen overlatt til kommuner uten nok kapasitet og kompetanse til å gi en oppfølging som bidrar til bedret funksjonsnivå. Det er derfor behov for en stor satsing på rehabilitering dersom vi skal lykkes med å gi pasientene best mulig livskvalitet. Jo tidligere man starter, jo bedre og mer effektiv er rehabilitering. Pasientens hjemkommune må involveres allerede under sykehusoppholdet slik at det planlegges et helhetlig  rehabiliteringsforløp tilpasset hver enkelt pasient.

Nøkkelen for å lykkes ligger i et systematisk samarbeid mellom fagfolk og pasient for å nå konkrete mål om mestring, deltagelse og livskvalitet.

LHL mener:

  • Kommunene må ha forpliktende avtaler med spesialisthelsetjenesten, som sikrer involvering i arbeidet med rehabilitering allerede under opphold ved sykehus.
  • Kommunene må ha ansatte med kompetanse innen kosthold, fysisk aktivitet og livsmestring.
  • At det må sørge for at alle pasienter med behov for rehabilitering får informasjon om og tilbud om sin rett til en individuell plan og koordinator.
  • Ved tildeling av hallflater og svømmeflater må organisasjoner som tilbyr aktiviteter for bedre helse og rehabilitering prioriteres.
  • Kommunene må sørge for å ha nok kompetanse om ernæring og fysisk aktivitet på systemnivå, sånn at det gjennomsyrer alle virksomheter.
  • At kommunene må bruke frivilligheten i arbeidet med rehabilitering, f.eks. ved å inngå avtaler om at frivillige og ideelle organisasjoner leverer rehabiliteringstilbud til kommunene.
  • At alle kommuner må ha tilbud om logoped til personer med afasi, enten kommunale eller en form for rammeavtale med privatpraktiserende.

Pleie- og omsorg

Det er klart størst andel med hjerte-, kar- og lungesykdom i den eldre delen av befolkningen. Dette er personer som enten klar seg fint i sitt eget hjem eller har behov for kommunale tjenester som hjemmesykepleie eller institusjonsplass. LHL vet at kvaliteten på oppfølgingen av eldre med  våre sykdomsdiagnoser varierer stort, og at mange ikke får den hjelpen de hadde trengt for å fungere best mulig i egen hverdag.

LHL mener det er helt avgjørende at eldre får tilbud om fysiske aktiviteter, sosiale møteplasser og riktig ernæring for en best mulig mental og fysisk helse.

LHL mener:

  • At ingen kommuner må plassere barn og unge voksne på sykehjem mot sin vilje.
  • At det bør gjennomføres forebyggende hjemmebesøk til alle over 75 år, som gjør at de får kjennskap til kommunens tilbud innenfor helse, kultur, idrett og frivillighetsfeltet.
  • Det psykiske helsetilbudet for eldre må styrkes, både for hjemmeboende og de som bor på sykehjem eller i omsorgsbolig.
  • At ektepar eller samboere som ønsker bør få bo sammen de siste årene av livet når den ene har fått sykehjemsplass og den andre også er avhengig av omsorgstjenester.
  • De eldre må bli møtt med mer tverrfaglighet i kompetansen, som også omfatter ernæringskunnskap, fysioterapeuter og psykologer.
  • De eldre må sikres gode og tilgjengelige tilbud om fysisk aktivitet.
  • At kommunene må bruke frivilligheten til å tilby de eldre sosiale møteplasser og fysisk aktivitet.
  • At kommunene prioriterer næringsrikt og tilstrekkelig ernæring til eldre i institusjoner.

Pårørende

Alle vil en eller annen gang oppleve å bli pårørende, enten til aldrende foreldre med sviktende helse eller ved sykdom som rammer noen nær oss. I Norge er det i dag ca. 800 000 som er i en  pårørendesituasjon til noen som trenger hjelp. Livet som pårørende kan være svært krevende og mange pårørende avlaster storsamfunnet med oppgaver som ellers hadde tilfalt kommunen. Det gjør at livet som pårørende kan være tungt, både fysisk og mentalt.

LHL mener at kommunen må  anerkjenne de pårørendes avgjørende bidrag og at de bør gjennomføre tiltak som forenkler og avlaster de pårørendes livssituasjon.

LHL mener:

  • At alle kommuner må tilby pårørendestøtte, for eksempel gjennom konkrete pårørendeavtaler om informasjon, bistand og oppfølging.
  • At kommunen bør ha en pårørendekoordinator, som kan bistå pårørende med å finne frem i nærpersonenes rettigheter og mulige lokale tilbud.
  • At kommunene må sørge for at de pårørende for gode avlastningstilbud, som både den pårørende og den de er pårørende til opplever som trygge og tilpasset deres behov.
  • Kommunen i samarbeid med frivilligheten bør etablere likepersonsgrupper for pårørende.
  • At de pårørende bør få delta i relevante fora som brukermedvirkere.

Brukermedvirkning

 Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet. Det er helt avgjørende for den enkeltes helsetilbud og grunnleggende verdighet, og for at samfunnet gir ulike pasientgrupper god nok oppfølging og behandling.

LHL ønsker at kommunene i større grad sørger for å involvere den enkelte bruker  gjennom tilbud om individuell plan, men også at kommunene sørger for at pasientorganisasjonene får en stemme ved bordet når viktige beslutninger tas.

LHL mener:

  • At alle pasienter skal få tilbud om individuell plan og koordinator, der dette er en rettighet etter pasient- og brukerettighetsloven.
  • At kommunene skal arrangere faste halvårige møter mellom pasientorganisasjonene og kommunens administrative og politiske ledelse
  • At pasientorganisasjonene skal inviteres inn til forumet for leger i kommunen, for å komme med innspill til hvordan helsetjenesten kan bli bedre i oppfølging av pasientene.
  • At kommunene må sørge for at alle saker som kan påvirke det enkelte menneske må settes på sakskartet til kommunens råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne.
  • At om kommunene skal lykkes med overgangen til samskapingskommunen (Kommune 3.0) må de sørge for at frivilligheten og brukerstemmene er representert i alle relevante sammenhenger, og at de inngås forpliktende samfunnskontakter mellom organisasjoner og kommuner der man på hver sin side forplikter seg til tiltak og felles møteplasser.

Et historisk landsmøte!