Kvinner og hjertesykdom
Hjerte- og karsykdom er en av de vanligste årsakene til sykdom og død blant kvinner i Norge. Kvinner og menn rammes av mange av de samme hjertesykdommene, men det finnes viktige forskjeller i hvordan sykdommene utvikler seg, hvilke risikofaktorer som har betydning, og når i livet sykdommene oppstår.
- Tekst: Mona Seljevoll Tjordal
- Publisert
- Oppdatert
Kvinner kommer noen ganger sent til utredning og behandling av hjertesykdom. Symptomer som tung pust, tretthet og redusert fysisk kapasitet kan utvikle seg gradvis og bli oversett eller forklart med alder og andre forhold.
Mange kvinner lever med kronisk hjertesykdom, og sykdommen kan påvirke både funksjonsevne og livskvalitet. Mer forskning på kvinnehjertet er viktig for å sikre tidlig diagnose, riktig behandling og god oppfølging.
Støtt forskning på kvinnehjertet
Din støtte bidrar til mer forskning, mer kunnskap og bedre forståelse av hvordan hjertesykdom faktisk rammer kvinner. Vi har ingen å miste!
Hva kjennetegner kvinnehjertet?
Kvinner har i gjennomsnitt mindre hjerter og smalere kransårer enn menn. Det finnes også forskjeller i hvordan hjertet gjennom livet påvirkes av høyt blodtrykk, hormonelle endringer og aldring.
Kvinner utvikler oftere enn menn hjertesvikt med bevart pumpefunksjon (HFpEF). Ved denne formen for hjertesvikt kan hjertemuskelen være stivere og derfor ha vanskeligere for å fylles med blod i hjertets hvilefase. så selv om hjertet sin evne til å trekke seg sammen er relativt godt bevart klarer det allikevel ikke å dekke kroppens behov.
Hjertesvikt er en vanlig sykdom blant kvinner, særlig i høyere alder. Tungpust, tretthet, redusert fysisk kapasitet og hevelser i beina er vanlige symptomer. Det har kommet betydelige fremskritt i behandlingen av hjertesvikt de siste årene.
Atrieflimmer er en annen vanlig hjertesykdom hos kvinner. Kvinner får ofte diagnosen senere i livet enn menn og kan oppleve betydelig symptombelastning og redusert livskvalitet. Atrieflimmer øker risikoen for hjerneslag, og riktig behandling er viktig for å forebygge dette.
Hjerteinfarkt, hjerneslag, hjerteflimmer og hjertesvikt er blant de viktigste hjerte- og karsykdommene som rammer kvinner.
Kvinner får i gjennomsnitt hjerteinfarkt senere i livet enn menn. De fleste hjerteinfarkt skyldes åreforkalkning og blodpropp i kransårene, men kvinner har oftere enn menn hjerteinfarkt uten betydelige forsnevringer i de store kransårene.
Hvordan arter hjerteinfarkt seg som ikke skyldes tette blodårer?
De fleste hjerteinfarkt skyldes at en blodpropp tetter en kransåre. Men hjerteinfarkt kan også oppstå uten betydelige forsnevringer i kransårene. Dette forekommer oftere hos kvinner enn hos menn.
En mulig årsak er spontan kransåredisseksjon (SCAD), der det oppstår en rift eller blødning i kransåreveggen som hindrer blodtilførselen til hjertemuskelen. Tilstanden rammer særlig kvinner. En annen årsak kan være spasmer, der kransårene trekker seg kraftig sammen og reduserer blodtilførselen.
Hjerteinfarkt kan også oppstå når hjertemuskelen får for lite oksygen i forhold til behovet, for eksempel ved alvorlig blodmangel eller rask hjerterytme som følge av annen akutt sykdom. Dette kalles sekundært hjerteinfarkt.
Det er viktig å finne årsaken til hjerteinfarktet, fordi behandlingen kan være forskjellig. Vi trenger fortsatt mer forskning på disse tilstandene, særlig hos kvinner.
LHL støtter forskningsprosjekter på kvinnehjerter med hjelp av brukermedvirkning og formidling av forskningsresultater.
Symptomer på hjerteinfarkt hos kvinner
Brystsmerter eller ubehag i brystet er det vanligste symptomet på hjerteinfarkt hos både kvinner og menn. Smertene kan stråle til arm, skulder, rygg, nakke eller kjeve. Noen opplever også smerter eller ubehag i øvre del av magen.
Kvinner har noe oftere enn menn tilleggssymptomer som tungpust, kvalme, oppkast og smerter mellom skulderbladene. Kvinner kan også oppleve flere symptomer samtidig.
Symptomene er likevel i stor grad de samme hos begge kjønn.
Ved mistanke om hjerteinfarkt skal du ringe 113.
Det er utrolig viktig at kvinner sjekker blodtrykket regelmessig, og start tidlig i livet.
Forebygge hjertesykdom
For å forebygge hjertesykdom er det viktig å kjenne risikofaktorene og vite hva vi kan gjøre for å redusere dem.
Høyt blodtrykk er en av de viktigste risikofaktorene for hjerte- og karsykdom hos kvinner. Det øker risikoen for blant annet hjerneslag, hjerteinfarkt og hjertesvikt. Høyt blodtrykk gir som regel ingen symptomer, og mange vet derfor ikke at de har det.
Det er en vanlig misforståelse at det er greit å ha høyere blodtrykk når man blir eldre. Høyt blodtrykk øker risikoen for hjerte- og karsykdom også i høy alder.
Slik defineres høyt blodtrykk ved måling hos lege:
-
Høyt overtrykk: 140 eller høyere.
-
Høyt undertrykk: 90 eller høyere.
Grensene er de samme for alle voksne, uavhengig av alder. Blodtrykket må vanligvis måles flere ganger for å avgjøre om det er for høyt.
Har du høyt blodtrykk, kan behandling redusere risikoen for hjerte- og karsykdom. Hvor lavt blodtrykket bør være, avhenger blant annet av alder, helsetilstand og hvordan du tåler behandlingen.
Røyking, diabetes type 2 og kronisk stress er en større risikofaktor for kvinner enn hos menn.
Andre viktige risikofaktorer for hjerte- og karsykdom er høyt kolesterol, diabetes, røyking, overvekt og lite fysisk aktivitet. Arvelighet har også betydning. Røyking og diabetes ser ut til å øke risikoen for koronarsykdom relativt mer hos kvinner enn hos menn.
Langvarig psykisk stress og belastninger i hverdagen kan også påvirke hjertehelsen. Stress kan blant annet bidra til økt blodtrykk, dårligere søvn og betennelsesreaksjoner i kroppen. Forskning tyder på at enkelte former for psykisk stress kan ha særlig betydning for kvinner, men sammenhengen er sammensatt.
Kvinner har i tillegg noen risikofaktorer som er knyttet til svangerskap og hormonelle endringer. Kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning, høyt blodtrykk under svangerskapet eller svangerskapsdiabetes, har økt risiko for hjerte- og karsykdom senere i livet.
Risikoen øker også etter overgangsalderen, blant annet fordi hormonelle endringer kan påvirke blodtrykk, kolesterol og fettfordeling. Kvinner som kommer tidlig i overgangsalderen, har særlig økt risiko.
Enkelte kroniske betennelsessykdommer, som leddgikt og lupus, kan også øke risikoen for hjerte- og karsykdom.
Mye kan forebygges gjennom regelmessig fysisk aktivitet, et sunt kosthold, røykeslutt og god behandling av høyt blodtrykk, diabetes og høyt kolesterol. Det er også viktig å ta langvarig stress på alvor og snakke med legen din om du sliter med å redusere psykisk stress.
Jeg oppfordrer alle kvinner til å kjenne sine verdier på kolesterol, blodtrykk og blodsukker. Be fastlegen om en kontroll om du ikke har sjekket dette tidligere. Vi har selv ansvaret for å etterspørre helsekontroller og legenes retningslinjer anbefaler at det blir kontrollert fra 40-årsalder. Be om kontroll mye før, tenker jeg.
Legen vil ut fra målingene fortelle deg hvor ofte det er lurt å sjekke seg i framtida. Om man har hjertesykdom eller diabetes i familien er det mange som blir bedt om å sjekke seg årlig for å fange opp økning i disse verdiene. Slik kan man forebygge utvikling av hjerte- og karsykdom.
![]()
Hjertesykdommer i Norge – tall for 2025
-
Atrieflimmer og atrieflutter: Rundt 23 500 nye tilfeller, hvorav omtrent 9 300 hos kvinner.
-
Hjertesvikt: Rundt 18 500 nye tilfeller, hvorav omtrent 8 000 hos kvinner.
-
Hjerteinfarkt: Rundt 9 700 nye tilfeller, hvorav omtrent 3 200 hos kvinner.
Alle tre sykdommene rammer både kvinner og menn, men det registreres flere nye tilfeller hos menn. Antallet hjerteinfarkt har gått betydelig ned de siste tiårene.
Kilde: Folkehelseinstituttet, Hjerte- og karregisteret – årsrapport 2025.
Kilder
- Kvinnehjerter (Løchen og Gerdts), https://tidsskriftet.no/2022/03/hjertesykdom-er-vanlig-ogsa-hos-kvinner
-
2024 ESC Guidelines for the management of elevated blood pressure and hypertension.
-
Konsensusdokument om psykisk helse og hjerte- og karsykdom.
-
2025 ESC Guidelines for the management of cardiovascular disease and pregnancy.
-
2021 ESC Guidelines on cardiovascular disease prevention in clinical practice.