Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny
Journal med stetoskop og briller
Foto: Shutterstock

Noen nyttige rettigheter du har som pasient

Disse rettighetene kan det være nyttig å kjenne til som pasient.

Bytte fastlege

Alle har krav på å få en allmennpraktiserende lege som sin faste lege. Oppsøker du en allmennlege som ikke er din fastlege, må du betale en høyere egenandel. Du kan bytte fastlege inntil to ganger i året. Du kan kun bytte til en lege som har ledig plass på sin liste. Du kan velge fastlege i en annen kommune enn der du bor. Det er ikke etablert ventelister for å komme på listen til en fastlege som har full liste.

Gå til helsenorge.no

Er det ikke nok fastleger i kommunen, plikter kommunen uansett å gi et allmennlegetilbud til de som ikke er tildelt fastlege.

Egen koordinator ved sykdom

Har du behov for komplekse eller langvarige og koordinerte spesialisthelsetjenester, skal du få egen koordinator. Denne skal sørge for nødvendig oppfølging av deg og sikre samordning av tjenestetilbudet når du er på helseinstitusjon og ovenfor andre tjenesteytere. Koordinatoren skal i utgangspunktet være lege, men også annet helsepersonell kan være koordinator når det anses hensiktsmessig og forsvarlig.

Kontaktlege

Har du alvorlig sykdom og behov for behandling i spesialisthelsetjenesten av en viss varighet, skal sykehuset sørge for at du får egen kontaktlege. Denne legen skal være involvert i behandlingen eller oppfølgingen av deg. Kontaktlegen skal være din faste medisinske kontakt. Kontaktlegen skal være løpende oppdatert om din situasjon og kunne svare på spørsmål du har om behandlingen. Hvis sykehuset ikke tar initiativ til å oppnevne kontaktlege bør du ta dette opp med dem.

Rett til informasjon som syk

Du har rett til å få all den informasjon som er nødvendig for at du skal få innsikt i din helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Særlig har du krav på å få informasjon om aktuelle risikomomenter ved behandlingen. Informasjonen skal gis uten at du må be om det.

Nærmeste pårørende har rett til informasjon dersom du gir samtykke eller forholdene ellers tilsier at de bør få informasjon. Det kan for eksempel gjelde dersom du er bevisstløs eller har psykiske forstyrrelser.

Rett til medvirkning når du er syk

Du har rett til å medvirke ved gjennomføringen av helsehjelpen. Helsepersonell skal legge forholdene til rette på en slik måte at du gis mulighet til å medvirke ved behandlingen. For eksempel at du får medvirke til valg av undersøkelses- og behandlingsmetoder. Reell medvirkning betyr også at du må få all relevant informasjon. Dersom det er tale om å medvirke til valg av behandlingsalternativ, må de aktuelle alternativene fremstå som like forsvarlig.

Samtykke til helsehjelp ved sykdom

Det klare utgangspunkt er at du må samtykke til at helsehjelpen ytes. For at samtykket skal være gyldig, må du ha fått all relevant informasjon. At samtykket er gyldig, vil for eksempel kunne få betydning for et senere erstatningskrav, basert på en skade som oppstod under behandlingen. Dersom du på forhånd var informert om risikoen for å få akkurat denne type skade, så samtykker til behandlingen og blir skadet, vil du i utgangspunktet ikke ha krav på erstatning.

Dersom du ikke er i stand til å gi ditt samtykke, for eksempel fordi du ikke er ved bevissthet, vil man legge til grunn at du mest sannsynlig ville ha samtykket til nødvendig helsehjelp dersom du hadde vært ved bevissthet. Dette kalles hypotetisk eller presumert samtykke.

Rett til innsyn i journal

Du har rett til å få innsyn i din journal. Du har også rett til å få en kopi av journalen. Første kopi er gratis.  Innsynsretten omfatter også bilagene til journalen, for eksempel røntgenbilder. Om du ber om det, skal helsepersonell forklare medisinske uttrykk og besvare andre spørsmål du måtte ha.

Du kan kun nektes innsyn i journalen ut i fra hensynet til ditt eget liv og helse eller når et er utilrådelig av hensyn til personer som står deg nært. Det vil for eksempel kunne gjelde dersom man i en psykisk ustabil periode får diagnostisert en alvorlig somatisk sykdom. I slike tilfeller vil det kunne foreligge en fare for selvbeskadigelse. Et annet eksempel er at det fremgår av journalen at pårørende har gitt opplysninger som kan lede til represalier fra pasienten.

Mange sykehus har innført mulighet for digitalt innsyn i pasientjournalen. Du finner nærmere informasjon om dette på helsenorge.no. Du kan også be om utskrift av pasientjournalen der du har vært pasient.

Nektes du innsyn i journalen, vil du kunne utpeke en person som skal få innsyn på vegne av deg. Avslag på innsyn kan påklages til statsforvalter.

Egenandel på reise til undersøkelse og behandling

Før du får frikort er egenandelen 171 kroner hver vei. Benytter du deg av fritt sykehusvalg utenfor egen helseregion, er egenandelen 400 kroner hver vei. Denne egenandelen er ikke omfattet av frikortet.

Les mer om frikort og se egenandelstaket på helsenorge.no.

Pasientombud

Bistanden er gratis, og omfatter områder som trygdeytelser, pasientrettigheter, rett til helsehjelp, trygd, forsikring, skatt, yrkesskader, erstatning og arbeidsliv.

Atle Larsen

Atle Larsen

Pasientombud
22 79 90 10

Kan bistå med blant annet trygdeytelser, pasientrettigheter, rett til helsehjelp, trygd, forsikring, skatt, yrkesskader, erstatning og arbeidsliv. Pasientombudet kan for eksempel kontaktes for juridiske råd og veiledning når det gjelder yrkesskadeerstatning. For oppfølging av saker kreves at du er medlem i LHL.

Pasientombudet holder også kurs om rettigheter.

I tillegg til å være pasientombud i LHL, er Atle Larsen juridisk rådgiver ved FFOs Rettighetssenter og medlem av Pasientskadenemnda.