Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny

Etterlattepensjon

Du har rett til etterlattepensjon dersom du har eller har hatt barn med avdøde. Hadde dere ikke barn må dere ha vært gift eller registrert som partnere i minst 5 år.

Pensjonen faller bort hvis du gifter deg igjen

Er det er mindre enn fem år siden dere ble skilt kan du også ha rett til etterlattepensjon. Du må da ikke ha giftet deg på nytt, og ekteskapet må ha vart minst 25 år – eller 15 år om dere hadde felles barn. Har du etter skilsmissen delvis vært forsørget gjennom bidrag kan det innvilges etterlattepensjon selv om det er mer enn 5 år siden skilsmissen. Pensjonen bortfaller dersom du gifter deg eller får barn med ny samboer.

Pensjonen består av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg. For å få full grunnpensjon (111 477kroner) må avdøde ha bodd i Norge i 40 år. Tilleggspensjonen utgjør 55 prosent av den tilleggspensjonen som avdøde selv ville hatt rett til.

Dersom du har eller kan forventes å ha egen arbeidsinntekt og inntekten er høyere enn halvparten grunnbeløp ( 55 738 kroner) skal 40 prosent av den overskytende inntekten går til fradrag i pensjonen.

Et eksempel: Full etterlattepensjon er 100 000 kroner. Du tjener 150 000 kroner. Pensjonen blir redusert med 37 705 kroner.

Dersom du selv får innvilget uførepensjon eller alderspensjon bortfaller etterlattepensjonen. Men gir din egen pensjonsopptjening lavere pensjon enn det du hadde i etterlattepensjon, vil din pensjon bli beregnet med etterlattefordel. Det betyr at du ikke skal ha lavere pensjon enn du mottok i etterlattepensjon. Dette gjelder også om du når din ektefelle gikk bort selv hadde uføre- eller alderspensjon.

Et eksempel:

Din egen pensjon er 175 000 kroner. Beregnes pensjonen etter reglene for etterlattepensjon blir pensjonen 185 000 kroner. Du skal da ha dette beløpet.

Se også ytelser til gjenlevende ektefelle i folketrygdloven.

Etterlattepensjon ved offentlig tjenestepensjon

Hadde din ektefelle eller registrerte partner en offentlig tjenestepensjon vil du også kunne har rett til etterlattepensjon (kalles ektefellepensjon) etter denne ordningen. Også skilte vil på visse vilkår kunne ha rett til etterlattepensjon.

Det er to regelsett. Hvilken du er omfattet av beror på når din ektefelle ble innmeldt i pensjonsordningen.

  1. Ble ektefellen innmeldt første gang etter 1.2.2000 skal du ha 9 prosent av avdøde sitt pensjonsgrunnlag. Dette gjelder uansett hva du tjener og pensjonen blir ikke samordnet med folketrygden. Egen arbeidsinntekt, tjenestepensjon eller privat pensjon reduserer ikke denne etterlattepensjon. Gifter du deg på nytt eller inngår registrert partnerskap mister du pensjonen.

  2. Er du enke/enkemann og født før 1.7.1950, og din avdøde ektefelle ble medlem av pensjonsordningen første gang før 1.7.2000, skal etterlattepensjonen være så høy at den sikrer deg alene eller sammen med pensjon fra folketrygden 60 prosent av avdødes brutto alderspensjon eller om lag 40 prosent av pensjonsgrunnlaget. Et eksempel: Din ektefelle sitt pensjonsgrunnlag var 430 000 kroner. Du skal da være sikret en pensjon på minst 172 000 kroner.

Denne pensjonen skal som hovedregel reduseres etter samme regler som ved etterlattepensjon etter folketrygdloven. Men det gjelder ett viktig unntak. Ble avdøde ektemann (gjelder altså kun for enker) medlem av pensjonsordningen før 1.10.1976, skal pensjonen ikke reduseres på grunn av inntekt. Tilhører du denne gruppen skal etterlattepensjonen heller ikke reduseres på grunn av din egen tjenestepensjon.

Etter en ESA-dom gjelder reglene for gullenker også for enkemenn når konen ble medlem i tjenestepensjonsordningen før 1.10.1976 og døde etter 1.1.1994. Enkemannen må være født før 1.1.1955 og ekteskapet inngått før 1.1.2010.

Pasientombud

Bistanden er gratis, og omfatter områder som trygdeytelser, pasientrettigheter, rett til helsehjelp, trygd, forsikring, skatt, yrkesskader, erstatning og arbeidsliv.

Atle Larsen

Atle Larsen

Pasientombud
22 79 90 10

Kan bistå med blant annet trygdeytelser, pasientrettigheter, rett til helsehjelp, trygd, forsikring, skatt, yrkesskader, erstatning og arbeidsliv. Pasientombudet kan for eksempel kontaktes for juridiske råd og veiledning når det gjelder yrkesskadeerstatning. For oppfølging av saker kreves at du er medlem i LHL.

Pasientombudet holder også kurs om rettigheter.

I tillegg til å være pasientombud i LHL, er Atle Larsen juridisk rådgiver ved FFOs Rettighetssenter og medlem av Pasientskadenemnda.