Hvem kan få uføretrygd?

Reglene om uføretrygd står i kapittel 12 i folketrygdloven. Det fremgår av loven at formålet med uførepensjon er å sikre inntekt for personer som har fått sin inntektsevne eller arbeidsevne varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte. For å få uføretrygd må du være mellom 18 og 67 år. Både hjemmeværende og yrkesaktive har rett til uførepensjon.

Når kan man få uføretrygd?

Inntektsevnen eller arbeidsevnen må være nedsatt med minst en halvpart.

Hovedregelen er at inntektsevnen eller arbeidsevnen må være varig nedsatt med minst halvparten. Har du hatt 40 prosent arbeidsavklaringspenger før du innvilges uføretrygd, kan du få innvilget uføretrygd selv om inntektsevnen ikke er nedsatt mer enn 40 prosent.

Dersom uførheten skyldes en godkjent yrkesskade eller yrkessykdom kan du få innvilget uføretrygd ned til en uføregrad på 30 prosent.

Rett til uføretrygd ved nedsatt arbeidsevne

Med inntektsevne menes den mulighet du har til å skaffe deg inntekt gjennom en personlig arbeidsinnsats. Sykdom virker ofte inn på din mulighet til å ha inntekt. Når denne muligheten er nedsatt med minst halvparten, kan du ha rett til uføretrygd.

Her et eksempel:
Før du ble syk tjente du 400 000 kroner. Etter at du ble syk klarer du kun å tjene 200 000 kroner. Inntektsevnen din er da redusert med en halvpart.

Delvis i jobb – fullt yrkesaktiv 

Er du delvis i arbeid skal du alltid vurderes som fullt yrkesaktiv. Hvis du for eksempel arbeider i 30 prosent stilling og har 75 000 kroner i inntekt, vil uføregraden (tap av inntektsevne) bli målt mot en inntekt på 250 000 kroner. Hvis du som følge av sykdommen ikke lenger klarer å ha arbeidsinntekt, i dette eksemplet 75 000 kroner, blir du innvilget full uførepensjon.

NB! Pensjonen blir beregnet etter faktisk inntekt (f. eks. 75 000 kroner) og ikke etter mulig inntekt (f. eks. 250 000 kroner).

Les mer: Pensjonsordningen

Arbeidsavklaring før uføretrygd

Som hovedregel må du gjennomføre arbeidsrettede tiltak.

Før du kan få innvilget uføretrygd kan det bli stilt krav om at du må ha gjennomgått arbeidsavklaring og arbeidsrettede tiltak. Arbeidsavklaring er medisinsk avklaring og yrkesrettet avklaring. Meningen er at behandling og yrkesrettede tiltak skal forsøke å bedre din inntektsevne og arbeidsevne.

Hva din lege måtte mene om tiltakene er i denne sammenheng ikke avgjørende. Det er Nav som skal vurdere dette spørsmålet, og de kan være helt uenig i legens vurderinger.

Du kan søke om uføretrygd selv om du ikke har gjennomført de tiltakene NAV mener er nødvendig. Men da er sjansen stor for at du får avslag hos NAV. Du vil heller ikke ha krav på arbeidsavklaringspenger mens søknaden om uføretrygd behandles. Dette fordi NAV først må ha truffet et vedtak om at din inntektsevne er varig redusert på grunn av sykdom, skade eller lyte.

Les mer på nav.no:

• Arbeidsavklaringspenger
• Fra sykepenger til arbeidsavklaringspenger

Uføretidspunkt fra sykemeldingstidspunkt

Du har rett til uføretrygd fra og med det tidspunkt din inntektsevne eller arbeidsevne ble nedsatt med minst halvparten. Er du yrkesaktiv vil uføretidspunktet ofte være det samme som sykemeldingstidspunktet. Har du rett til sykepenger vil du først få uføretrygd fra det tidspunktet  retten til sykepenger opphører.

For mange vil det før uføretrygd innvilges også være aktuelt å motta arbeidsavklaringspenger (AAP). Var du ikke arbeid, må uføretidspunktet fastsettes ved skjønn. Er du selvstendig næringsdrivende kan det i noen tilfeller være riktig å sette uføretidspunktet forut for det tidspunktet du faktisk ikke lenger klarer å arbeide.

Hel eller delvis uføretrygd

Dersom du ikke har tapt hele din inntektsevne eller arbeidsevne, kan du få uføretrygd for den del av inntektsevnen/arbeidsevnen som er tapt. Du kan da få 50, 55, 60, 65 og opp til 95 prosent av hel uføretrygd.

Endring av uføregraden

Det er uføregraden som bestemmer hva du får i uføretrygd. Etter en tid kan det være at din inntektsevne/arbeidsevne blir ytterligere svekket. Du kan da for eksempel få hevet din uføretrygd fra 50 prosent til 100 prosent av hel uføretrygd.

Inntekt ved siden av uførepensjonen

Er du innvilget 100 prosent uføretrygd kan du ha en pensjonsgivende inntekt på 0,4 G (47 448 kroner) uten at uføretrygden blir redusert.

Er pensjonsgivende inntekt høyere enn friinntekten blir uføretrygden redusert etter noe som heter kompensasjonsgrad. Kompensasjonsgrad er den prosenten du mottar i uføretrygd av ditt inntektsnivå før uførhet. Utgjør pensjonen din fra folketrygden 66 prosent av inntekt før uførhet er dette kompensasjonsgraden.

Her er et eksempel:
Du har full uføretrygd og vil ha en inntekt på 120 000 kroner:
120 000 – 47 448 x 66 % = 47 884 som uføretrygden reduseres med.

Selv om uføretrygden reduseres vil den opprinnelige uføregraden, for eksempel 100 prosent, fortsatt ligge i bunn. Blir inntekten din året etter lavere enn 0,4 G vil du få utbetalt full uføretrygd.

Beregning av uføretrygd

Beregningsgrunnlaget vil være din gjennomsnittsinntekt i tre av de siste fem årene før du ble ufør. Uføretrygden vil utgjøre 66 prosent av inntekt inntil 6 G (711 720 kroner). Det betyr at er gjennomsnittet av dine tre beste inntektsår 800 000 kroner, får du ikke beregnet uføretrygd fra folketrygden av den del av inntekten som overstiger 6 G. Men har du tjenestepensjon kan du ha rett til tillegg i uføretrygden fra denne.

Ytelser mens du venter på å få behandlet søknaden om uførepensjon

Mens søknaden om uføretrygd behandles har du rett til arbeidsavklaringspenger i inntil 8 måneder. Får du avslag på krav om uføretrygd og klager, har du ikke rett til arbeidsavklaringspenger den tiden det tar å behandle klagen.

Andre pensjonsordninger ved uførhet

Mange vil også være omfattet av andre pensjonsordninger enn folketrygden. Har du en egen pensjonsforsikring eller en pensjonsordning gjennom din arbeidsgiver vil du som regel også ha rett til en uførepensjon gjennom denne. Pensjonsordninger hos tidligere arbeidsgivere vil som hovedregel være omgjort til en fripolise. En slik fripolise vil også kunne gi rett til en ytelse ved uførhet. Du må sjekke dine fripoliser og ta kontakt med forsikringsselskapet eller pensjonskassen.

Særregelen for unge uføre som får varig uførepensjon

Blir du ufør i ung alder vil du ikke ha rukket å opparbeide deg tilstrekkelig med pensjonspoeng slik at du kan få en god tilleggspensjon. Folketrygdloven har derfor en regel som sikrer de som blir ufør før fylte 26 år, som følge av en alvorlig sykdom eller skade, en tilleggspensjon. Denne tilleggspensjonen får du selv om du aldri har hatt noen inntekt. Har du vært mer enn 50 prosent yrkesaktiv etter at du fylte 26 år vil du allikevel få den sikrede tilleggspensjonen.

Du må da dokumentere at du var ufør før fylte 26 og kravet må settes fram før du fyller 36 år.

Uførepensjon etter 62 år

Har du fylt 62 år når du søker om uførepensjon må du ha hatt en pensjonsgivende inntekt på minst 1 G (118 620 kroner) året før arbeidsevnen ble varig nedsatt med minst 50 % eller minst 3 G til sammen i løpet av de siste 3 årene før samme tidspunkt.

Dette gjelder ikke når virkningstidspunktet for utbetaling av pensjon ligger forut for fylte 62 år eller når du ikke har rett til uttak av hel alderspensjon.