Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny

Tilbake til jobb etter hjerneslag

Det er flere forhold som avgjør om det er realistisk å vende tilbake til arbeidslivet etter et hjerneslag.

Mulighetene for å komme tilbake i jobb er blant annet avhengig av:

  • syn
  • evnen til å tale, skrive, lese, lytte
  • fysisk funksjonsnivå
  • kognitive funksjoner som hukommelse og evnen til problemløsning, oppmerksomhet og planlegging
  • psykisk funksjonsnivå som stressmestring, selvtillit og frustrasjonsnivå

Ergoterapeuten og psykologen kan kartlegge det kognitive og psykiske funksjonsnivået ditt, og fysioterapeuten kan kartlegge det fysiske funksjonsnivået ditt.

Hvis du har problemer med å fungere i jobben etter et hjerneslag finnes det en rekke ordninger som kan hjelpe deg.

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt

Etter § 22 i likestillings- og diskrimineringsloven, har arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne rett til egnet individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver, slik at de kan beholde arbeidet og ha mulighet til fremgang i arbeidet på lik linje med andre.

Tilretteleggingsplikten er streng. Men hvis den aktuelle tilretteleggingen innebærer en uforholdsmessig byrde for arbeidsgiver har du som arbeidstaker likevel ikke krav på tilrettelegging. Det blir en avveining av kostnadene som knytter seg til tilretteleggingen, arbeidsgivers økonomi og andre forhold som gjør det urimelig å pålegge arbeidsgiver tilrettelegging.

Du kan klage på manglende tilrettelegging til Diskrimineringsnemnda, telefon 90 93 31 25.

Oppsigelsesvern etter hjerneslag

Ifølge arbeidsmiljøloven § 15-8 har arbeidsgiver ikke anledning til å si deg opp de første 12 månedene du er sykmeldt. Dette gjelder hvis årsaken til oppsigelsen er arbeidsuførheten. Etter 12 måneder gjelder det vanlige oppsigelsesvernet om at oppsigelsen må være saklig.

At du har vært helt eller delvis sykmeldt i 12 måneder er ikke nok til at en oppsigelse blir saklig. Arbeidsgiver må også ha oppfylt tilretteleggingsplikten og det må være klart at du ikke kan begynne å arbeide helt eller delvis den nærmeste tiden.

Hva kan NAV bistå med etter hjerneslaget?

Tilretteleggingsavtale

Dette er en garanti om at du skal få rask oppfølging av NAV når du har behov for hjelpemidler på arbeidsplassen og annen tilrettelegging og oppfølging.

Les mer om reglene for tilrettelegging

Funksjonsassistanse i arbeidslivet

Dette kan innvilges når du har en sterkt nedsatt funksjonsevne etter hjerneslaget, eller sterkt nedsatt syn. Ordningen dekker lønnsutgifter for praktisk hjelp til gjøremål som av- og påkledning, hjelp i lunsjen, kopiering, tjenestereiser med mer.

Les mer om reglene for funksjonsassistanse

Arbeids- og utdanningsreiser

Har du varige vanskeligheter med å forflytte deg etter hjerneslaget, kan NAV dekke utgifter til drosje til og fra arbeidsstedet. Det legges vekt på om reisen er en så stor belastning for deg at det hindrer deg i å fungere tilfredsstillende i arbeidssituasjonen.

Les mer om reglene for arbeids- og utdanningsreiser

Arbeidsrettede tiltak etter hjerneslaget

Hvis hjerneslaget medfører at du må bytte jobb, kan du ha rett til å få innvilget arbeidsrettede tiltak. NAV må konkludere med at du på grunn av hjerneslaget har fått mulighetene dine til å velge arbeid vesentlig innskrenket, og at du trenger bistand fra dem for å få mer egnet arbeid.

Mer om arbeidsrettede tiltak og forskrift om arbeidsrettede tiltak.

Hvis du får innvilget arbeidsrettede tiltak etter hjerneslaget, vil du også få arbeidsavklaringspenger (AAP).

Lønnstilskudd etter hjerneslaget

Har du problemer med å komme i arbeid etter hjerneslaget, kan lønnstilskudd kanskje hjelpe deg.

Det er to lønnstilskuddsordninger:

  1. Varig lønnstilskudd
  2. Midlertidig lønnstilskudd

Muligheten for å få lønnstilskudd tar du opp med NAV.

Frivillighet og likepersonsarbeid

Hvis du ikke kan gå tilbake til arbeidslivet kan engasjement i frivillig arbeid være meningsfullt for mange.

LHLs lokallag har mange ulike aktiviteter ledet av likepersoner, som selv har opplevd sykdom.

Les mer om å være likeperson eller delta i likepersonsaktiviteter i LHL.

Pasientombud

Bistanden er gratis, og omfatter områder som trygdeytelser, pasientrettigheter, rett til helsehjelp, trygd, forsikring, skatt, yrkesskader, erstatning og arbeidsliv. Pasientombudet holder også kurs om rettigheter. I tillegg til å være pasientombud i LHL, er Larsen juridisk rådgiver ved FFOs Rettighetssenter og medlem av Pasientskadenemnda.

Atle Larsen

Atle Larsen

Pasientombud
22 79 90 10

Kan bistå med blant annet trygdeytelser, pasientrettigheter, rett til helsehjelp, trygd, forsikring, skatt, yrkesskader, erstatning og arbeidsliv. Pasientombudet kan for eksempel kontaktes for juridiske råd og veiledning når det gjelder yrkesskadeerstatning. For oppfølging av saker kreves at du er medlem i LHL.