Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny

Gjenlevende pensjon

Nye regler om gjenlevende pensjon

Gjenlvende pensjon

1. januar 2024 kom det nye regler som sier at det ikke lenger innvilges gjenlevendepensjon fra folketrygden. De som har gjenlevendepensjon, får beholde den ut 2026. De som er født i 1970 eller tidligere får beholde gjenlevendepensjon frem til 67 år om arbeidsinntekten er lav nok. I dag utbetales gjenlevendepensjon frem til fylte 67 år for alle som oppfyller de generelle vilkårene.

 

Etter fylte 67 år bortfaller gjenlevendepensjonen som egen utbetaling. Men din pensjon kan bli beregnet med gjenlevendefordel. Du vil da få en høyere alderspensjon fra folketrygden om den kun var beregnet ut fra din egen pensjonsopptjening. Også her er det kommet nye regler. De som er født i 63 eller senere får ikke beregnet sin alderspensjon med gjenlevendefordel. Er du født før 1944 er det ingen endringer. Er du født mellom 1944 og 1962 vil gjenlevendefordelen stå som eget tillegg på utbetalingen din. Fra 2024 vil gjenlevende tillegget ikke bli regulert for denne aldersgruppen.

 

Det har kommet en omstillingsstønad. Den kan innvilges i inntil tre år etter dødsfallet. Er du født før 1963 og inntekten er lav nok, kan du få omstillingsstønad frem til 67 år. Full omstillingsstønad er 2,25 G (frem til 1.5.25 er 279 063). Stønaden reduseres om inntekten er høyere enn 0,5 G.

Se også ytelser til gjenlevende ektefelle i folketrygdloven.

Etterlattepensjon ved offentlig tjenestepensjon

Hadde din ektefelle eller registrerte partner en offentlig tjenestepensjon vil du også kunne har rett til etterlattepensjon (kalles ektefellepensjon) etter denne ordningen. Også skilte vil på visse vilkår kunne ha rett til etterlattepensjon.

Det er to regelsett. Hvilken du er omfattet av beror på når din ektefelle ble innmeldt i pensjonsordningen.

  1. Ble ektefellen innmeldt første gang etter 1.2.2000 skal du ha 9 prosent av avdøde sitt pensjonsgrunnlag. Dette gjelder uansett hva du tjener og pensjonen blir ikke samordnet med folketrygden. Egen arbeidsinntekt, tjenestepensjon eller privat pensjon reduserer ikke denne etterlattepensjon. Gifter du deg på nytt eller inngår registrert partnerskap mister du pensjonen.

  2. Er du enke/enkemann og født før 1.7.1950, og din avdøde ektefelle ble medlem av pensjonsordningen første gang før 1.7.2000, skal etterlattepensjonen være så høy at den sikrer deg alene eller sammen med pensjon fra folketrygden 60 prosent av avdødes brutto alderspensjon eller om lag 40 prosent av pensjonsgrunnlaget. Et eksempel: Din ektefelle sitt pensjonsgrunnlag var 430 000 kroner. Du skal da være sikret en pensjon på minst 172 000 kroner.

Denne pensjonen skal som hovedregel reduseres etter samme regler som ved etterlattepensjon etter folketrygdloven. Men det gjelder ett viktig unntak. Ble avdøde ektemann (gjelder altså kun for enker) medlem av pensjonsordningen før 1.10.1976, skal pensjonen ikke reduseres på grunn av inntekt. Tilhører du denne gruppen skal etterlattepensjonen heller ikke reduseres på grunn av din egen tjenestepensjon.

Etter en ESA-dom gjelder reglene for gullenker også for enkemenn når konen ble medlem i tjenestepensjonsordningen før 1.10.1976 og døde etter 1.1.1994. Enkemannen må være født før 1.1.1955 og ekteskapet inngått før 1.1.2010.

Pasientombud

Bistanden er gratis, og omfatter områder som trygdeytelser, pasientrettigheter, rett til helsehjelp, trygd, forsikring, skatt, yrkesskader, erstatning og arbeidsliv.

Atle Larsen

Atle Larsen

Pasientombud
22 79 90 10

Kan bistå med blant annet trygdeytelser, pasientrettigheter, rett til helsehjelp, trygd, forsikring, skatt, yrkesskader, erstatning og arbeidsliv. Pasientombudet kan for eksempel kontaktes for juridiske råd og veiledning når det gjelder yrkesskadeerstatning. For oppfølging av saker kreves at du er medlem i LHL.

Pasientombudet holder også kurs om rettigheter.

I tillegg til å være pasientombud i LHL, er Atle Larsen juridisk rådgiver ved FFOs Rettighetssenter og medlem av Pasientskadenemnda.