Hopp direkte til innhold
Foto: Shutterstock

Spasme-angina

Spasme-angina er en krampe hvor én eller flere av blodårene til hjertemuskelen trekker seg sammen. Denne spasmen fører til en forbigående oksygenmangel i deler av hjertemuskelen, og dette medfører smerteanfall.

Definisjon

Spasme-angina er en svært sjelden variant av angina der en eller flere av kranspulsårene til hjertemuskelen trekker seg sammen som i krampe. Det er muskellaget i blodåreveggen som trekker seg sammen i områder.

Denne krampen eller spasmen fører til en forbigående tranghet i blodåren og dermed oksygenmangel i deler av hjertemuskelen. Det er oksygenmangel som gir smerteanfall. 

Spasme-angina

(Illustrasjon: https://my.clevelandclinic.org/health/diseases/16900-coronary-spasm)

Årsak

Spasmer kan oppstå i kranspulsårer som er normale, men det er mer vanlig at den oppstår i blodårer med åreforkalkning.

Årsaken til spasmer i kranspulsårene er ofte ukjent, men røyking er en risikofaktor. Tilstanden kan ha en arvelig komponent og insulin resistens kan se ut til å ha en påvirkning.

Legen kan være i tvil om du har angina pectoris på grunn av åreforkalking, eller krampe på grunn av spasmeangina. Man gjennomgår derfor de samme undersøkelsene som alle andre pasienter med angina pectoris for å få stilt riktig diagnose.

Symptomer

Du kan oppleve at symptomene er som brystsmerter ved vanlig angina pectoris, også uten at du har anstrengt deg fysisk. 

Les mer om: Angina pectoris

Behandling

Behandlingen ved spasme-angina er medisiner for å forebygge krampetendens i kranspulsårene.

Pasienter med spasme-angina har ofte god effekt av nitroglyserin. I tillegg kan forebyggende behandling med kalsiumblokkere redusere risikoen for karspasmer.

Hvis undersøkelse viser trange kranspulsårer på grunn av åreforkalkning vil det være behov for medisinsk behandling også av denne tilstanden

Å leve med hjertesykdom

Her gis medisinsk informasjon, praktiske råd om levesett for deg med hjertesykdom. Brosjyren omtaler spesielt hjerteinfarkt og angina pectoris.

Forebygging

Det viktigste du kan gjøre selv når du har fått diagnosen er å slutte å røyke, hvis du røyker, og ellers leve så sunt som mulig.

Du må kontakte lege hvis du synes at anfallene er kraftigere og varer lengre enn normalt. Da kan du ha fått et hjerteinfarkt

Det er bedre å kontakte lege eller sykehus en gang for mye enn en gang for lite. Ved mistanke om hjerteinfarkt ring 113.

Kilder

UpToDate