Spasme-angina Vasospastisk angina

Spasmeangina eller vasospastisk angina er en svært sjelden variant av angina pectoris der en eller flere av kranspulsårene til hjertemuskelen trekker seg sammen i krampe. Tilstanden er også kalt Prinzmetal-angina, og ble for første gang beskrevet i 1959 av legen Prinzmetal og medarbeidere.

Sykdommen karakteriseres av brystsmerter i hvile som skyldes at hele eller deler av pulsåren i hjertemuskelen får kramper. Dette fører til forbigående tranghet i blodkaret mens krampeanfallet står på, og det kan hos noen påvises forandringer på EKG (ST-hevninger).  Nitroglyserin gir vanligvis raskt bedring. Blodprøven Troponin, som påviser skade på hjertet, er ofte innenfor normalområdet fordi oksygenmangelen er av kort varighet.

Spasmene kan oppstå uten økt oksygenbehov i muskulaturen som ved fysisk aktivitet, og kan forekomme i både normale og aterosklerotiske kranspulsårer (koronararterier).

(Illustrasjon: https://my.clevelandclinic.org/health/diseases/16900-coronary-spasm)

Årsaken til spasmer i kranspulsårene er ofte ukjent, men røyking er en risikofaktor. Tilstanden kan ha en arvelig komponent og insulin resistens kan se ut til å ha en påvirkning. Spasmer kan oppstå i kranspulsårer som er normale, men det er mer vanlig at den oppstår i blodårer med åreforkalkning (aterosklerose).

Utløsende faktorer kan være mentalt stress, lett aktivitet, særlig om morgenen, kulde, hyperventilering, magnesiummangel, Valsalvas manøver, alkoholinntak, bruk av kokain og noen typer medikamenter.

Det er beskrevet en sammenheng mellom vasospastisk angina og andre forstyrrelser der blodårer trekker seg sammen i krampe som Raynauds fenomen (likfingre) og migrene.

Ulike mekanismer er foreslått som årsak til spasme i koronarkar, blant annet endoteldysfunksjon, funksjonsforstyrrelser i det autonome nervesystemet og hyperreaktivitet i glatt muskulatur.

Forekomsten til spasmeangina er lite undersøkt, men den er rapportert å være hyppigere hos japanere enn hos den kaukasiske befolkningen. Hos 1–5 prosent av personer som har hatt hjerteinfarkt kan man ikke finne aterosklerose som forklaring på hjerteinfarktet, og av disse har rundt 30 prosent spasmer i kranspulsårene.

Symptomene er som oftest brystsmerter som ved vanlig angina pectoris, men forekommer også uten fysisk anstrengelse. Noen opplever at brystsmertene i all hovedsak oppstår etter midnatt eller i morgentimene i hvile. Episodene er som regel korte og varer i 5–15 minutter.

Les mer om angina pectoris.

Det kan være i tvil om angina pectoris kommer av åreforkalking (aterosklerose), eller krampe på grunn av spasmeangina. Man gjennomgår derfor de samme undersøkelsene som alle andre pasienter med angina pectoris for å få stilt riktig diagnose.

Ved gjentatte episoder med brystsmerter der undersøkelser har utelukket aterosklerose som årsak til trange kranspulsårer, er det viktig at legen tenker på spasmeangina som mulig forklaring på gjentatte brystsmerteepisoder.

Behandlingen for spasmeangina er medisiner som forebygger krampetendens i kranspulsårene. Pasienter med spasmeangina har ofte god effekt av nitroglyserin, og forebyggende behandling med kalsiumkanalblokkere reduserer risikoen for karspasmer.

Hvis det er trange partier på kranspulsårene på grunn av aterosklerotiske forandringer blir utblokking (PCI) vurdert som behandling. Utblokking (PCI) med stent av en kranspulsåre med krampetendens anbefales bare dersom det samtidig finnes aterosklerotiske trange partier i kranspulsårene.

Ved en legesamtale vil en pasient med spasmeangina få råd om å unngå røyking i tillegg til å få informasjon om hvilke medikamenter som kan forverre eller utløse spasmer i kranspulsårene. Det er svært viktig at behandlingen med kalsiumkanalblokker ikke avsluttes.

Det viktigste man kan gjøre selv hvis man har fått diagnosen er å ikke røyke, og ellers leve så sunt som mulig.

Kontakt lege hvis anfallene er kraftigere og varer lengre enn vanlig. Da det kan være fare for hjerteinfarkt.

Det er bedre å kontakte lege eller sykehus en gang for mye enn en gang for lite. Ved mistanke om hjerteinfarkt ring 113.

For at diagnosen spasmeangina eller vasospastisk angina skal kunne stilles, må det foreligge angina pectoris som reagerer på nitroglyserin eller lignende medikamenter, og forbigående EKG-forandringer som viser at hjertemuskelen får for lite oksygen.

Det kan også påvises spasme i kranspulsårer (koronararterier) med provokasjonstesting under koronar angiografi. Provokasjonstest kan gjøres med hyperventilasjon eller tilførsel av medikamenter intravenøst.

Prognosen for personer med spasmeangina er god ved medikamentell behandling.  Det som påvirker prognosen er EKG-forandringer (ST-hevninger) ved smerteanfall, grad av aterosklerose i kranspulsårene og bruk av kalsiumkanalblokker.

Prognosen for personer med spasmeangina som har gjennomgått hjerteinfarkt er noe dårligere, og påvirkes av om det er EKG-forandringer (ST-hevninger) ved smerteanfall, bruk av kalsiumkanalblokker, grad av aterosklerose i kranspulsårene, hvor godt venstre hjertekammer fungerer, røyking og alkoholinntak.

LHL har opprettet en Facebook-gruppe for mennesker med spasmeangina: https://www.facebook.com/groups/spasmeangina

1. Bugge C, Grundt H, Hove IH et al. NOE Å LÆRE AV- En mann i 50-årene med brystsmerter og synkope. Tidsskriftet for den norske legeforening. Publisert: 26. juli 2023 doi: 10.4045/tidsskr.22.0782
2. Store norske leksikon: Prinzmetal-angina
3. UpToDate: vasospastic angina