Åreforkalkning – Aterosklerose
Åreforkalkning (aterosklerose) er en avleiring av fett, kolesterol og kalk på innsiden av arteriene som gjør arteriene trangere. Arteriene er de blodårene som frakter blodet fra hjertet til resten av kroppen.
Årsak
Åreforkalkning (aterosklerose) er en avleiring av fett, kolesterol, betennelsesceller og kalk på innsiden av veggene i arteriene – blodårene som frakter blod fra hjertet og ut til resten av kroppen.
Når du er frisk har arteriene en glatt innside slik at blodet kan passere fritt gjennom blodåren. Åreforkalkning/aterosklerose er avleiringer som gjør at karveggen gradvis blir mer fortykket og blodåren blir trangere.
Plakk i blodårene
Prosessen starter med at det i enkelte områder av åreveggen kan se fortykkelser som kalles for plakk. Plakkene kalles først avleiringer i åreveggen og senere forsnevringer (stenoser) avhengig av tykkelse. Jo større stenosene blir, jo mindre rom blir det igjen som blodet kan passere igjennom.
Når en stenose blir på over 50–75 prosent, det vil si at det bare er igjen 25–50 prosent av den opprinnelige åpningen inne i blodåren, vil stenosen gi symptomer. Da kommer det ikke nok blod fram til organene åren skal forsyne med surstoffholdig (oksygenert) blod. Et eksempel er en pasient som får hjertekrampe (anginasymptomer) når kransarteriene rundt hjertet får stenoser av mer uttalt grad.
Også mer moderate forsnevringer eller plakk kan gi akutte symptomer. Det skjer hvis det i disse forsnevringene oppstår sprekker hvor det betente vevet i åreveggen kommer i kontakt med blodet i årens hulrom. Da vil det i det sprukne partiet raskt samles blodplater og fibrin - et protein som får blod til å levre seg - og dette vil gi en rask gjentetting av blodåren. Da stopper blodforsyningen til vevet helt opp, og vevet vil etter kort tid få skade på grunn av manglende surstofftilførsel. Dette kalles infarsering, blodsirkulasjonen stopper, og mest kjent er når dette skjer med årer til hjertemuskelen – man får et hjerteinfarkt.
Bygger seg opp med alderen
Forandringene ved åreforkalkning skjer gradvis. Med alderen får de fleste mennesker tendens til åreforkalkning – vanligst er det at dette starter i 30–40-årsalder og utvikler seg langsomt i de følgende tiårene.
Hos disponerte personer (for eksempel de med arvelig høyt kolesterol) starter denne prosessen svært tidlig i livet, allerede før tyveårsalder.
Hvor fort plakk bygger seg opp i arteriene er forskjellig fra person til person avhengig av hvilke risikofaktorer du har. Jo flere risikofaktorer, jo større er sjansen for at utviklingen går raskt.
Menn rammes tidligere enn kvinner
Menn rammes ofte tidligere enn kvinner, men etter overgangsalderen er kvinner like utsatt som menn for å utvikle aterosklerose. Prosessen med aterosklerose fortsetter gjennom hele livet, og med alderen kan stadig flere arterier utvikle så uttalte forsnevringer på grunn av aterosklerose at det gir symptomer.
Symptomer
Aterosklerose gir ingen symptomer tidig i forløpet. Sykdommen er et resultat av flere års avleiringer av fett og kolesterol i blodårene og det kan ta mange år før man får symptomer.
Åreforkalkning kan oppstå i alle kroppens arterier og symptomene er avhengig av hvilket organ arterien forsyner. Du kan merke kramper i bena når du går, du kan få hjerteinfarkt, angina pectoris, nyresvikt eller hjerneslag.
Behandling
Behandling og forebygging av aterosklerose er to sider av samme sak. Du kan gjøre mye selv for å forebygge utviklingen av åreforkalkning.
- La være å røyke
- Være fysisk aktiv i minst 30 minutter per dag
- Spise sunn kost
- Få målt kolesterol og få det behandlet hvis det er for høyt
- Få målt blodtrykket ditt og få det behandlet hvis det er for høyt
- Sjekk om du har diabetes
- Unngå overvekt
Les mer om
Har du nære slektninger med hjerte- og karsykdommer eller førhøyet kolesterol bør du kontakte fastlegen din for å få råd og eventuelt medikamentell behandling.
Kritisk aterosklerose kan i våre dager behandles ved utblokking av de trange partiene i blodåren. Slik behandling kalles angioplastikk. Vanligvis settes det inn en stent som skal forhindre at det trange partiet klappe sammen igjen.
Kilder
- Kolbjørn Forfang, Helge Istad: Kardiologi, klinisk veileder
- Norsk elektronisk legehåndbok (NEL)
- Hjerteforeningen (dansk)
