Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny
Gruppe som trener i basseng
Foto: Shutterstock

Rehabilitering etter hjerneslag

Etter et hjerneslag er det meget viktig at du kommer i gang med opptreningen og rehabiliteringen så fort som mulig.

Hvis du får et hjerneslag vil du bli tatt imot og behandlet på sykehusets slagenhet. Her kombineres akutt behandling og rehabilitering slik at opptreningen kan starte umiddelbart.

På slagenheten blir du vurdert av et tverrfaglig team (lege, sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, pedagog/logoped, psykolog, sosionom, ernæringsfysiolog og teamkoordinator) som starter utredningen, definerer mål i samarbeid med deg og dine pårørende, og utarbeider og gjennomfører en plan for rehabiliteringen.

Les mer om rehabilitering på sykehus etter hjerneslag.

Viktige spørsmål i første del av rehabiliteringsfasen

I starten av rehabiliteringen er det viktig å få svar på en del spørsmål, slik at du som pasient eller pårørende forstår mer av hva som har skjedd og får et realistisk bilde av hva fremtiden innebærer.

  • Hva slags type hjerneslag har jeg hatt? Var det et hjerneinfarkt eller en blødning?
  • Hvilken del av hjernen min er rammet? Og hvilke kroppsfunksjoner vil det påvirke?
  • Hvordan er rehabiliteringen lagt opp? Hva slags type behandling vil jeg motta?
  • Vil jeg trenge medisiner, og hvorfor?
  • Har hjerneslaget påvirket svelgefunksjonen min, og hva vil det i så fall medføre?
  • Hvordan kan jeg redusere risikoen for å få et nytt slag i løpet av de neste månedene?
  • Hvilke ferdigheter trenger jeg for å ta vare på meg selv fremover?
  • Hva kan jeg forvente ett år fra nå?
  • Hvilke tjenester og rehabiliteringsressurser kan hjelpe meg og mine pårørende fremover? Hvordan får jeg tilgang til disse?

Tilpasset trening

Ingen hjerneslag er helt like, derfor er det viktig å tilpasse opptreningen til hver enkelt. Målet med rehabiliteringen må være at skadene etter hjerneslaget skal bli så små som mulig, og at du skal bli mest mulig uavhengig av hjelp fra andre etter et slag.

Disse vil hjelpe deg i rehabiliteringen;

  • Legen: Har hovedansvaret for den medisinske biten samt rehabiliteringen. Innehar kompetanse innenfor neurologi, indremedisin og rehabilitering.
  • Slagsykepleieren: Har en nøkkelrolle i koordineringen av behandling og pleie. Har ofte et helhetlig bilde og er tilgjengelig 24 timer i døgnet.
  • Fysioterapeuten: Har ansvaret for funksjonsvurdering og tidlig mobiliseringsstart. Tilrettelegger treningen og tilpasser den individuelt for deg.
  • Ergoterapeutenkognitive funksjoner og trening med utgangspunkt i dagligdagse aktiviteter (ADL) som å kle på seg, dusje og tilberedning av måltider. Har ofte ekstra kompetanse innenfor trening av finmotorikken i hender.

Logopeden: Utreder og behandler afasi og dysartri. Aktiv med i vurdering og trening ved svelgeproblemer.Sosionomen: Koordinerer søknader til for eksempel hjelpemiddelsentralen.Synspedagogen/optikeren: Tilrettelegger opptrening av forskjellig synsproblematikk og utfører justering av styrken i brilleglassene.Ernæringsfysiologen: Hjelper deg å finne frem til mat som du liker og som er hensiktsmessig med tanke på ernæringsbehov og svelgeproblematikk.Psykologen: Vurderer eventuelle psykologiske problemer.

Tidlig opptrening er avgjørende. Her får du tips og råd om trening etter slag.

De første 6 månedene etter slaget er spesielt viktig med tanke på forbedring av funksjonsnivået og de mén som har oppstått etter hjerneslaget. Rehabilitering i en tidlig fase er av stor betydning for langtidsprosessen. Les mer om retten til rehabilitering her.

Hjem igjen

De fleste kommer hjem igjen etter behandlingen i en slagenhet. En del har behov for fortsatt rehabilitering i regi av kommunehelsetjenesten eller i samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.

Hvis du har mer alvorlige eller komplekse funksjonsnedsettelser trenger du videre rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Kanskje vil du også ha behov for pleie, omsorg og eventuelt rehabilitering i et sykehjem. Les om opphold på sykehjem etter hjerneslag her.

Rettigheter

Rehabilitering er omfattet av retten til helsehjelp. Det skal gjøres en medisinsk vurdering av ditt rehabiliteringsbehov. Du kan få rehabilitering på sykehus eller en rehabiliteringsinstitusjon etter hjerneslaget.

Målet er at du får hjelp til å lære deg ferdigheter som du har mistet på grunn av hjerneslaget. Dette vil gi deg bedre livskvalitet og større uavhengighet i hverdagen.

Kommunal rehabilitering gis i form av fysioterapi hos den enkelte fysioterapeut, på sykehjem, eller ved at kommunen kjøper rehabiliteringsplasser på en rehabiliteringsinstitusjon. De fleste rehabiliteringsinstitusjonene er private som har avtale med det regionale helseforetaket.

Har du behov for langvarig og koordinert helse- og sosialtjenester har du rett til å få utarbeidet en individuell plan. Dette er et viktig redskap for å sikre samhandling mellom de forskjellige tjenesteyterne.

Egenandel for rehabilitering

Det er sykehuset eller legen som gir deg henvisning til en rehabiliteringsinstitusjon. I 2023 er egenandelen kroner 156 per døgn. Egenandelen inngår i frikortsordningen som i 2023 er 3 040 kroner.

Hvordan du søker om rehabilitering på en opptreningsinstitusjon varierer ut fra hvilken helseregion du tilhører og hvilken opptreningsinstitusjon du søker opphold på. Vanligvis kan du søke gjennom sykehuset eller fastlegen din.

Les mer om hvilke rettigheter du har etter slag.

Konsekvenser

Konsekvensene av et slag er avhengig av type slag, hvor raskt du får hjelp, hvilken behandling du får og rehabiliteringen. Spesielt i begynnelsen er det stor usikkerhet knyttet til framtidige konsekvenser, og hvilken del av hjernen som er rammet spiller en stor rolle.

Mange som rammes av hjerneslag oppnår etter hvert nesten samme livssituasjon som før slaget. Enkelte trenger bare noen få uker eller måneder på å komme tilbake, noen trenger flere år mens andre får varige mén.

Rundt to tredeler får en eller annen form for funksjonsnedsettelse etter et hjerneslag:

  • 1/3 blir nesten helt restituert
  • 1/3 får redusert funksjon men forblir stort sett selvhjulpne
  • 1/3 får en funksjonssvikt som er betydelig slik at det er nødvendig med hjelp fra andre til dagligdagse aktiviteter

20 prosent av alle som har hatt slag blir sykehjemspasienter.

Les mer om konsekvensene av hjerneslag.

Pasientombud

Bistanden er gratis, og omfatter områder som trygdeytelser, pasientrettigheter, rett til helsehjelp, trygd, forsikring, skatt, yrkesskader, erstatning og arbeidsliv. Pasientombudet holder også kurs om rettigheter. I tillegg til å være pasientombud i LHL, er Larsen juridisk rådgiver ved FFOs Rettighetssenter og medlem av Pasientskadenemnda.

Atle Larsen

Atle Larsen

Pasientombud
22 79 90 10

Kan bistå med blant annet trygdeytelser, pasientrettigheter, rett til helsehjelp, trygd, forsikring, skatt, yrkesskader, erstatning og arbeidsliv. Pasientombudet kan for eksempel kontaktes for juridiske råd og veiledning når det gjelder yrkesskadeerstatning. For oppfølging av saker kreves at du er medlem i LHL.