Dette betyr statsbudsjettet for LHLs pasientgrupper

Regjeringen går nå etter initiativ fra LHL i gang med å utarbeide KolsNet, de innfører refusjon for sykepleierkonsultasjon på fastlegekontor, etablerer en ny tilskuddsordning for fysisk og sosial aktivitet for eldre og vil utvikle en felles modell for akuttkjeden. LHL er fornøyd med retningen, men advarer mot høyere egenandeler og et fortsatt underfinansiert rehabiliteringsfelt og sterkt presset sykehusøkonomi.

Vi er glade for flere gjennomslag i budsjettet, spesielt etableringen av KolsNet og oppgavedeling på fastlegekontorene. Men Norge trenger et reelt rehabiliteringsløft, det leverer ikke regjeringen på.

Fortsatt presset økonomi i sykehusene

Regjeringen bevilger 237,1 milliarder kroner til regionale helseforetak, en økning på 3,7 prosent fra 2025, som skal gi en aktivitetsvekst i spesialisthelsetjenesten på 1,4 prosent i 2026.

Samtidig er virkeligheten i sykehusøkonomien preget av et etterslep på investeringer på over 100 milliarder kroner og stigende renter og avdrag. Det binder opp driftsbudsjettene og gjør at mer av pengene går til gjeldsbetjening fremfor kapasitet, teknologi og utstyr. I praksis risikerer sykehusene at nye effektiviseringskrav skyves inn mot pasientnære områder når regnestykket ikke går opp, særlig er LHL bekymret for kutt i rehabilitering, der kapasitetsmangelen allerede er stor.

Vi er bekymret for at neste års sykehusbudsjett ikke vil føre til økt pasientbehandling og redusert ventetid, men at det må gå til å betale gjeld og renter, og at sykehusene fortsatt må gjennom store kutt som kan ramme pasientene, sier Wang Fredriksen.

LHL mener Stortinget må styrke rammene i budsjettbehandlingen og raskes mulig få på plass en ordning som skiller mellom drift og investeringer i sykehusenes budsjetter. Uten det vil gjeldsbyrden fortsette å tære på driften, ventetidene bli vanskelig å få ned, og ansatte møte et effektiviseringspress som undergraver kvalitet.

Fastlegekontorene: Oppgavedeling og nye digitale forsøk

Fra 1. januar 2026 innføres stønad for konsultasjoner hos sykepleier når konsultasjonen er delegert fra lege. Regjeringen setter av 50 millioner kroner i 2026 til ordningen, et tiltak som skal øke kapasitet og gi mer proaktiv oppfølging av pasienter med kroniske behov.

Tverrfaglige fastlegekontor som kan følge opp kronikere, er et konkret og godt grep som LHL har jobbet for. Det kan korte ned ventetidene hos fastlegen og fange opp forverring tidligere, sier Fredriksen.

I praksis betyr dette at fastlegekontorene nå får økt kapasitet. Flere av LHLs pasientgrupper vil for eksempel kunne få årskontroller der de tidligere ikke fikk dette på grunn av lav kapasitet.

Viktig gjennomslag for kols-pasientene: Nå skal sykepleiere kunne gjennomføre årskontroller

LHL-gjennomslag: KolsNet og nye midler til aktivitet for eldre 

Regjeringen foreslår 1 millioner kroner til Helsedirektoratet for å utrede og lage prosjektplan for KolsNet, et faglig nettverk som skal sikre helhetlig og koordinert behandling og oppfølging av kols-pasienter. Dette var et av LHLs hovedkrav ved årets budsjett, og noe LHL har jobbet målrettet med å få på plass.

Ny rapport: Kols koster Norge milliarder – men behandlingen er fortsatt lavt prioritert

I tillegg opprettes en ny tilskuddsordning for fysisk og sosial aktivitet for eldre på 60 millioner kroner i 2026.

KolsNet kan bli vendepunktet for bedre og mer lik praksis i hele landet. Og den nye tilskuddsordningen treffer kjernen i LHLs frivillige innsats for aktive, sosiale møteplasser for eldre. Vi er stolt av å bidra til å ha fått dette på plass, sier Fredriksen.

Egenandeler øker

Den polikliniske egenandelen øker 10 prosent fra 403 til 443 kroner per oppmøte. Samtidig økes «ikke-møtt»-gebyret tilsvarende, og frikortgrensen settes til 3 406 kroner i 2026.

Det blir dyrere å være syk. Økte egenandeler rammer kronikere hardest og kan gjøre at noen utsetter nødvendig oppfølging. Det er dårlig helseøkonomi og vi håper forhandlingene i Stortinget kan stoppe dette, sier Fredriksen.

Akuttkjeden: Arbeid med felles modell

En annen gladsak for LHL i statsbudsjettet er at Helsedirektoratet får i oppdrag å utvikle en modell for en sammenhengende akuttkjede og bedre beslutningsstøtte i nødmeldetjenestene.

Felles krav til utstyr, kompetanse og samhandling i hele den prehospitale kjeden kan redde liv og redusere varige skader ved hjerteinfarkt og hjerneslag, sier Fredriksen.

LHL vil nå følge opp det videre arbeidet med Statsbudsjettet i Stortinget, med mål om å få til ytterligere forbedringer for LHLs pasientgrupper.

Økonomi i frivilligheten

For første gang setter regjeringen i statsbudsjettet av nok midler til full momskompensasjon og anerkjenner dermed at økt aktivitet i frivilligheten også øker behovet for momskompensasjon. Vi er glad for at de økonomiske rammene for frivilligheten styrkes, og håper at neste steg er at finansieringen blir regelstyrt slik at ordningen blir forutsigbar.