Halvparten av slagrammede står utenfor arbeidslivet – mange vil tilbake, men får ikke hjelpen de trenger
Dette er ett av funnene i en ny levekårsundersøkelse blant LHLs medlemmer.
Hvert år rammes rundt 12 000 mennesker i Norge av hjerneslag. For mange blir livet aldri det samme. En ny levekårsundersøkelse blant LHLs medlemmer viser at bare 21 prosent opplever like god livskvalitet som før slaget. Tretthet, kognitive vansker og sosial isolasjon preger hverdagen.
Særlig tydelig er funnene knyttet til arbeid: Bare 30 prosent av de som har hatt slag er tilbake i jobb eller utdanning, helt eller delvis. Over halvparten, 54 prosent, står helt utenfor. Av disse sier fire av ti at de faktisk ønsker å jobbe.
Her ligger det et enormt uutnyttet potensial. Mange som i dag står utenfor, vil gjerne delta i arbeidslivet, men mangler riktig oppfølging og tilrettelegging. Vi risikerer å miste verdifull kompetanse og ressurser, samtidig som mennesker mister selvstendighet og livskvalitet, sier Magne Wang Fredriksen, generalsekretær i LHL.
Tall fra Norsk hjerneslagregister viser at bare 62 prosent fikk en tverrfaglig funksjonsvurdering i 2024. Denne vurderingen skal sikre at pasienter får en helhetlig plan for rehabilitering og oppfølging, også med tanke på arbeidsevne.
Når nesten fire av ti aldri får en slik vurdering, betyr det at tusenvis av pasienter sendes hjem uten plan for hvordan de skal komme tilbake til hverdagen. Det gir store konsekvenser både for den enkelte og for samfunnet, sier Fredriksen.
Undersøkelsen viser også at byrden ofte faller på pårørende. Syv av ti opplever økt ansvar i hverdagen, en av tre føler seg alene om oppgaven, og mange utvikler selv psykiske helseplager.
LHL mener funnene fra levekårsundersøkelsen og hjerneslagregisteret peker på en tydelig retning: Alle pasienter må få tverrfaglig funksjonsvurdering og en helhetlig plan for rehabilitering. Arbeidsinkludering må inn som en del av rehabiliteringsløpet. Fatigue må anerkjennes som en hovedutfordring og følges opp systematisk. Og pårørende må få bedre støtte og avlastning.
Bak hvert tall står et menneske og en familie. Vi skylder dem å gjøre mer. Med riktige tiltak kan flere komme tilbake til arbeid, flere kan leve bedre liv, og samfunnet kan spare store ressurser, sier Fredriksen.