Helsetalen 2026: – Viktig retning, nå må pasientene merke endringene

Regjeringen har løftet trygghet for helsa som en av hovedprioriteringene i sin plan for Norge. I helsetalen ble dette fulgt opp med ambisjoner om kortere ventetider, en mer sammenhengende helsetjeneste, bedre arbeidsvilkår for helsepersonell og en friskere befolkning.

– Overgangene er ofte det som svikter

LHL var til stede under helsetalen i Drammen. Generalsekretær i LHL, Magne Wang Fredriksen, mener talen treffer viktige utfordringer, men peker på at pasientenes erfaringer må være styrende når ambisjonene skal settes ut i livet.

– For mange av våre medlemmer starter ikke utfordringene med sykdommen, men med å finne veien gjennom helsetjenesten. Når hjelpen er god, men ikke henger sammen, blir det pasienten som må binde tjenestene sammen selv. Det er ikke slik en trygg helsetjeneste skal fungere, sier generalsekretæren.

Han viser særlig til overgangene i helsetjenesten. Mellom sykehus og kommune, mellom fastlege og spesialist, og mellom behandling og rehabilitering.

Når regjeringen er tydelig på at pasientene ikke skal bli kasteballer, er det et viktig signal. Nå må det følges opp med løsninger som faktisk gir bedre sammenheng i pasientforløpene, sier han.

• 

• 

Ventetider, personell og rehabilitering henger sammen

Et sentralt tema i helsetalen var ventetider. Regjeringen varsler nye mål for ventetid fra henvisning til behandling, og lover at ventetidene skal markant ned.

Ventetid er ikke bare et tall. For mennesker med hjerte- og lungesykdom kan tid være helt avgjørende. Å vente for lenge kan bety forverring og tap av funksjon. Derfor er det avgjørende at tiltakene faktisk merkes for pasientene, sier Wang Fredriksen.

Han understreker samtidig at ventetider ikke kan ses isolert. 

– Skal ventetidene ned, må vi også ha nok helsepersonell med riktig kompetanse. Helsepersonellplanen som regjeringen varsler blir helt avgjørende. For LHL er det viktig at rehabilitering og oppfølging etter sykdom ikke blir nedprioritert, men ses som en integrert del av behandlingen.

Helsehjelp nær pasienten og mer digital oppfølging

I helsetalen la helseministeren også vekt på mer helsehjelp i egen bolig, økt digitalisering og bruk av nye teknologiske løsninger, blant annet kunstig intelligens.

– For mange med kroniske sykdom kan god digital oppfølging og helsehjelp hjemme bidra til trygghet og færre unødvendige innleggelser. Samtidig er det viktig at digitale løsninger blir et supplement, ikke en erstatning for nødvendig fysisk oppfølging, sier generalsekretæren.

– Nå skjer det mye, og LHL skal være tydelige

LHL mener helsetalen viser at vi står midt i en periode med store endringer i helsetjenesten, med helsereform, helsepersonellplan og nye modeller for organisering og finansiering.

Nå skjer det mye på helsefeltet, og det trengs. Samtidig er dette en fase der pasientenes stemme må være tydelig. LHL skal være en konstruktiv samarbeidspartner, men også kravstor på vegne av mennesker som lever med hjerte- og lungesykdom og slagrammede.

Han peker på at LHLs politiske prioriteringer for 2026 vil handle om nettopp dette: bedre sammenheng i pasientforløpene, kortere ventetider, nok helsepersonell med riktig kompetanse, styrket rehabilitering og en tydeligere satsing på forebygging.

Ambisjonene i «Vår helse 2030» er viktige. Nå må de omsettes til konkrete forbedringer i hverdagen til pasientene. Det vil LHL følge tett i tiden fremover.