Hopp direkte til innhold
Stortingssalen sett fra presidentskapspodiet
Foto: Stortinget

Hvilken betydning har statsbudsjettet 2023 for LHLs kjernesaker?

I dag har regjeringen lagt frem sitt forslag til statsbudsjett for 2023. Som følge av urolige tider med krig i Europa, økt inflasjon og stor prisvekst, har det vært knyttet stor spenning til det som ble beskrevet som et stramt budsjett. Her belyser vi hvordan budsjettet påvirker flere av de områdene LHL jobber med.

For LHLs medlemmer, som også rammes av urolige økonomiske tider, er det naturligvis viktig med et budsjett som ikke forverrer folks økonomi ytterligere. Samtidig må man i tider som dette sørger for at de som sliter aller mest, med hverdagsøkonomien eller store helsebelastninger, skjermes og prioriteres. Vår vurdering er at budsjettet for 2023 i stor grad lykkes med dette, men vi skulle gjerne sett en større satsing på rehabilitering og folkehelse.

Frode Jahren, generalsekretær LHL

Sykehusene må omstille og skyve på investeringer

Det er foreslått en aktivitetsvekst på 2 milliarder kroner for sykehusene, noe som legger til rette for en vekst i pasientbehandlingen på om lag 1,5 prosent i 2023. Tall fra Helsedirektoratet viser at den demografiske utviklingen kan tilsi en vekst i behandling ved sykehusene på om lag 1,3 prosent i 2023. Regjeringen presisere at de regionale helseforetakene derfor vil få i oppdrag at ventetiden ikke skal øke i 2023 sammenlignet med 2022.

Samtidig påpeker regjeringen at store kostnadsøkninger i 2022 på 3,4 milliarder kroner ikke kompenseres, og dette vil påvirke sykehusøkonomien fremover. For å sikre økonomisk kontroll ber derfor regjeringen foretakene om å gjennomføre omstillingstiltak og at investeringsprosjekter som ennå ikke er vedtatt skyves på.

Isolert sett er bevilgningen til sykehusene for 2023 ok. Men det er svært bekymringsfullt at helseforetakenes allerede krevende økonomi over flere år, som gjør at de må spare inn på drift og skyve på investeringer, ikke kompenseres. LHL er bekymret for at det over tid vil kunne øke ventetidene til behandling og svekke det offentlige helsevesenet, sier Jahren.

Rehabiliteringsreformen lar vente på seg

LHL har over lang tid jobbet for en nasjonal rehabiliteringsreform, som sørger for at de som har behov for rehabilitering får rask og kompetent oppfølging. Skal dette lykkes må man se på ansvars- og oppgavefordeling mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten, sørge for nok kompetanse i tjenestene og nok ressurser til å gjøre jobben.

Start arbeidet med rehabiliteringsreform i høst

I regjerings forslag til statsbudsjett vises det til at «pandemien fikk negative konsekvenser for personer med behov for rehabilitering. Det ble økt ventetid på diagnostiske utredninger, behandling, rehabiliteringsopphold og annen oppfølging. Mange opplevde også reduksjon i andre nødvendige tjenester for å kunne gjenvinne og opprettholde funksjon.»

LHL hadde håpet at statsbudsjettet for 2023 kunne være startskuddet for arbeidet med et løft for rehabiliteringsfeltet, men i regjeringens forslag til statsbudsjett ligger det ikke inne noe særskilt styrking på dette feltet. Det er skuffende, men vi kommer til å fortsette arbeidet mot Stortinget i ukene og månedene framover, sier Jahren.

Et solid løft for fastlegeordningen

I statsbudsjettet for 2023 ligger det en betydelig satsing på fastlegeordningen. Dette er en sak LHL har jobbet med over lengre tid, fordi dagens krise i ordningen rammer våre kronisk syke medlemmer hardt.

I statsbudsjettet ligger følgende tiltak for ordningen:

  • Fastlegeordningen vil styrkes med til sammen 690 millioner kroner i 2023.
  • 480 millioner kroner skal brukes til å øke fastlegenes basisfinansiering fra 1.mai 2023.
  • Finansieringsordningen skal endres slik at pasienter med store og langvarige behov skal få bedre oppfølging.
  • 200 millioner kroner skal sikre den såkalte ALIS-ordningen, som er utdanning for nye leger som skal bli spesialister i allmennmedisin.
  • 10 millioner kroner skal brukes til infrastruktur for forskning på allmennmedisin.

I tillegg til dette har regjeringen tidligere satt ned et ekspertutvalg som skal jobbe med større endringer i fastlegeordningen før statsbudsjettet for 2024.

Vi har fryktet at et fastlegeordningen skulle bli en taper i et stramt statsbudsjett, og at denne pasientkrisen skulle forsterkes. Men med dette forslaget tar regjeringen kraftfulle grep for å styrke ordningen. For LHLs medlemmer, med langvarige og kroniske sykdommer, så er dette i ytterste konsekvens livsviktig. En god start og en gledens dag, sier Frode Jahren, generalsekretær i LHL.

- En gledens dag for fastlegeordningen og pasientene

Ingen nye, store grep for bedre kosthold og mer fysisk aktivitet

For LHL er arbeidet med tiltak for å styrke folkehelsen svært viktig, både fordi det gir de som allerede sliter med helseutfordringer et bedre liv, men også fordi det er disse tiltakene som gjør at vi i fremtiden kan få færre personer som rammes av de diagnoseområdene LHL representerer, sier Jahren.

Norge har sluttet seg til Verdens helseorganisasjon sine mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer (NCD) som hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft med en tredel reduksjon innen 2030. I budsjettet for 2023 har LHL ønsket seg flere konkrete folkehelsetiltak, som:

  1. At det gjennomføres en helhetlig sunn skatteveksling, som gjør usunn mat dyrere og sunn mat billigere.
  2. At sukkeravgiften på alkoholfri drikke gjeninnføres, slik at brusen med sukker blir dyrere. Det vil bidra til at folk heller drikker brus uten sukker. Et sånt skattegrep vil alene gi ca. en milliard kroner mer inn til statsbudsjettet, noe som kan brukes på andre gode helseformål.
  3. At regjeringen følger opp sine egne lovnader om å innføre gratis skolemat og øke den daglige fysiske aktiviteten i skolen.

I statsbudsjettet for 2023 lå det ikke inne noen økning i budsjettene på disse områdene.

Vi er skuffet over at regjeringen ikke følger opp egne lovnader eller gjennomfører skattegrep med klar positiv effekt på folks helse. I en tid med trangere økonomiske rammer burde de ha prioritert tiltak som ville ha gitt den enkelte bedre liv og på sikt spart staten store utgifter, blant annet innen helsetjenesten. Nå setter vi vår lit til at dette kommer på plass i den kommende Folkehelsemeldingen og fremtidige budsjetter, sier Jahren.

Friske midler til nye metoder

Det siste året har godkjenningssystemet for behandlingsmetoder i spesialisthelsetjenesten fått mye oppmerksomhet, ikke minst fordi at tiden for godkjenning er lengre enn i mange sammenlignbare land. LHL har engasjert seg i denne saken, både gjennom pasientoppropet.no og konkrete pasientgrupper med behov for godkjenning. I statsbudsjettet for 2023 setter regjeringen av 28 millioner kroner til styrking av metodevurderingskapasitet og veiledning i Folkehelseinstituttet og Legemiddelverket.

LHL er svært glad for at regjeringen setter midler til å styrke arbeidet med godkjenning av behandlingsmetoder og legemidler. For mange av LHLs medlemmer handler dette om livskvalitet og leveår, sier Jahren.